Befester stillingen som en jazzpianist på øverste hylle med nytt album.
BRAD MEHLDAU TRIO: Fengende melodier i forrykende triospill.
«Ode»
- Artist: Brad Mehldau Trio
- Plateselskap: Nonesuch/Warner
ROBERT GLASPER EXPERIMENT: Småpent møte mellom jazz, soul og hiphop.
«Black Radio»
- Artist: Robert Glasper Experiment
- Plateselskap: Blue Note/EMI
CHICK COREA & GARY BURTON: 40-årsjubileum med friske fraspark.
«Hot House»
- Artist: Chick Corea & Gary Burton
- Plateselskap: Concord/Universal)
ALBUM: Snart 20 år etter at verden begynte å få opp øynene (og ørene) for ham, regnes Brad Mehldau (41) av mange som den fremste videreføreren av jazzpianoarven i generasjonene etter Hancock/Corea/Jarrett. I en ellers bredt anlagt karriere er det trioen hans med bassisten Larry Grenadier og trommeslagerne Jorge Rossy (til 2005) og Jeff Ballard som har vært selve navet, men «Ode» (utkommer fredag) er likevel trioen eneste studioalbum siden 2005s «Day Is Done». («Live», klubbopptak fra The Village Vanguard i New York, kom i 2008.)
Har det vært verdt ventetida?
Å JA! Ikke bare på grunn av låtene — 11 nye Mehldau-komposisjoner, forankret i tilgjengelig, smått fengende melodikk — men enda mer på grunn av et pianospill, dernest triospill, som slår gnister.
I enkelte forløp koker dialogen mellom Mehldaus hender så heftig at trioen låter som en kvartett, og heller ikke det øvrige samarbeidet inneholder slappe øyeblikk.
Ballards ofte pågående og klanglig oppfinnsomme perkusjonisme er perfekt partner til Grenadiers aktive, men likevel disiplinert stødige basspill, og de to holder musikken godt innenfor jazzidiomet også når Mehldau strekker seg mot et mer klassisk eller bluesy popmusikalsk uttrykk.
Resultatet er 75 minutter stor triojazz, og Mehldaus coveressay — denne gang om låttitler og dedikasjonene til Michael Brecker, sanger og ektefelle Fleurine, Kurt Rosenwinckel og «Easy Rider»-figuren George Hanson - er som alltid en merverdi.
OGSÅ Robert Glasper (33) er en av de amerikanske pianistene som ufortrødent jobber med å fornye/utvide jazzen.
Ulikt Mehldau søker han i retning soul/r&b/hiphop, dagens mest uttalte afrikansk-amerikanske musikkuttrykk, og med «Black Radio» tar han et langt, til dels agitatorisk steg i den retningen.
Trioen er skiftet ut med en kvartett og gjestevokalister, fra Erykah Badu og Ledisi til Bilal, Lupe Fiasco og Yasiin Bey (Mos Def), og repertoaret består av noe originalstoff og kraftig omarrangerte versjoner av så ulike låter som «Afro Blue», «Letter To Hermione» (Bowie) og en vocoder-tung «Smells Like Teen Spirit».
Det meste serveres i tilbakelente, Fender Rhodes-slørete utgaver eller som beatdrevet, småfunky uptempo, og er, tross en del fine akustiske pianodetaljer, såpass motstandsløst at det antakelig vil ha nedslagsfelt et stykke ut på siden av jazzpublikumet, med risiko for å havne mellom alle stoler.
DUOEN Chick Corea (70) og Gary Burton (69) feirer 40-årsjubileum i år, og det lange samarbeidet som oppsto spontant på en tysk jazzfestival og kjapt resulterte i klassikeren «Crystal Silence» er saktens verdt både jubileumsalbum og jubileumsturné.
På «Hot House» eksellerer pianisten og vibrafonisten nok en gang i den typen virtuost, sømløst melodisk/improvisatorisk samspill som de er ganske alene om.
Med mer og helst mindre kjente låter av bl a Bill Evans, Thelonious Monk, Antonio Carlos Jobim og Dave Brubeck pluss Tadd Damerons tittellåt, Paul McCartneys «Eleanor Rigby» og Kurt Weills «My Ship» på spillelista, låter det stadig friskt og entusiastisk av de to seniorenes nesten ubegripelig tettvevde samarbeid. På Coreas «Mozart Goes Dancing», albumets avslutning og eneste originallåt, utvider Harlem String Quartet lydbildet med spenst og glød, og dersom dette peker på en kommende vei for duoen, er det bare å glede seg uhemmet til 50-årsjubileet i 2022.
Har det vært verdt ventetida?
Å JA! Ikke bare på grunn av låtene — 11 nye Mehldau-komposisjoner, forankret i tilgjengelig, smått fengende melodikk — men enda mer på grunn av et pianospill, dernest triospill, som slår gnister.
I enkelte forløp koker dialogen mellom Mehldaus hender så heftig at trioen låter som en kvartett, og heller ikke det øvrige samarbeidet inneholder slappe øyeblikk.
Ballards ofte pågående og klanglig oppfinnsomme perkusjonisme er perfekt partner til Grenadiers aktive, men likevel disiplinert stødige basspill, og de to holder musikken godt innenfor jazzidiomet også når Mehldau strekker seg mot et mer klassisk eller bluesy popmusikalsk uttrykk.
Resultatet er 75 minutter stor triojazz, og Mehldaus coveressay — denne gang om låttitler og dedikasjonene til Michael Brecker, sanger og ektefelle Fleurine, Kurt Rosenwinckel og «Easy Rider»-figuren George Hanson - er som alltid en merverdi.
OGSÅ Robert Glasper (33) er en av de amerikanske pianistene som ufortrødent jobber med å fornye/utvide jazzen.
Ulikt Mehldau søker han i retning soul/r&b/hiphop, dagens mest uttalte afrikansk-amerikanske musikkuttrykk, og med «Black Radio» tar han et langt, til dels agitatorisk steg i den retningen.
Trioen er skiftet ut med en kvartett og gjestevokalister, fra Erykah Badu og Ledisi til Bilal, Lupe Fiasco og Yasiin Bey (Mos Def), og repertoaret består av noe originalstoff og kraftig omarrangerte versjoner av så ulike låter som «Afro Blue», «Letter To Hermione» (Bowie) og en vocoder-tung «Smells Like Teen Spirit».
Det meste serveres i tilbakelente, Fender Rhodes-slørete utgaver eller som beatdrevet, småfunky uptempo, og er, tross en del fine akustiske pianodetaljer, såpass motstandsløst at det antakelig vil ha nedslagsfelt et stykke ut på siden av jazzpublikumet, med risiko for å havne mellom alle stoler.
DUOEN Chick Corea (70) og Gary Burton (69) feirer 40-årsjubileum i år, og det lange samarbeidet som oppsto spontant på en tysk jazzfestival og kjapt resulterte i klassikeren «Crystal Silence» er saktens verdt både jubileumsalbum og jubileumsturné.
På «Hot House» eksellerer pianisten og vibrafonisten nok en gang i den typen virtuost, sømløst melodisk/improvisatorisk samspill som de er ganske alene om.
Med mer og helst mindre kjente låter av bl a Bill Evans, Thelonious Monk, Antonio Carlos Jobim og Dave Brubeck pluss Tadd Damerons tittellåt, Paul McCartneys «Eleanor Rigby» og Kurt Weills «My Ship» på spillelista, låter det stadig friskt og entusiastisk av de to seniorenes nesten ubegripelig tettvevde samarbeid. På Coreas «Mozart Goes Dancing», albumets avslutning og eneste originallåt, utvider Harlem String Quartet lydbildet med spenst og glød, og dersom dette peker på en kommende vei for duoen, er det bare å glede seg uhemmet til 50-årsjubileet i 2022.
