FILM: Å se «Project X», filmen om en epokedefinerende hjemme alene-fest blant tenåringene i Pasadena, er litt som å være edru på nachspiel. Det som er hysterisk morsomt for de involverte, har null verdi for utenforstående.

Pupper i friluft

Verdien nevnte kalas har for Thomas (Thomas Mann), utilpass sønn i en uhorvelig rik familie, kan ikke overvurderes. Thomas er utenfor i alle sammenhenger, og attenårsdagen er anledningen til å ta igjen for alt. Thomas' lille klikk av like marginaliserte kompiser har stjerner i øynene ved tanken på muligheter for noe som ligner på sex, og sprer ordet om feiringen litt for iherdig. Noen timer senere omfatter festen flere tusen mennesker, mindre forsvarlig omgang med flammekastere og balltrær, hunder løftet til værs av heliumballonger, pupper i friluft og mercedeser i svømmebassenget.

Svak struktur

«Project X» er produsert av Todd Phillips, regissøren av «Hangover»-filmene, men har, i motsetning til disse, lite som minner om struktur og oppnøsting av et plott. I første halvdel av filmen skapes et kvasidokumentarisk hjemmevideoinntrykk ved at historien fortelles gjennom videokameraet til Thomas' tause følgesvenn Dax, før man uten synlig grunn går vekk fra dette grepet og går over til standard musikkvideofilming - før publikumsblikket igjen styres av kameralinsen til Dax mot slutten. Hovedpersonen Thomas er vagt sympatisk, og den spinkle fjortisen Everett (Brady Hender), Pasadenas mest innbitte og minst effektive sikkerhetsvakt, løper avgårde med scenene han er med i. Men som sikkerhetsvakter flest skimtes han bare nå og da, i fortellingens ytterkant.

Ellers sier eller gjør ingen av hovedpersonene noe tilnærmet humoristisk, noe som er litt trist all den tid «Project X» kaller seg selv en komedie.