En spretten jordboer havner på fremmed klode i den noe baktunge storproduksjonen «John Carter».

Tips oss 2400
3

«John Carter - 3D»

Kast terning på filmen(Klikk på en terning!)

0


stemmer

FILM: Mange er nervøse i forkant av premieren på «John Carter», ikke minst Disney, som har brukt mer enn 250 millioner dollar på produksjonen, pluss 100 på markedsføring. Det eneste man har spart på, er tittelen, som ble kuttet ned fra «John Carter of Mars», visstnok fordi fjorårets «Mars Needs Moms» viste seg å bli en svært kostbar fiasko.  

Men nok om bissniss, vi skal ut på eventyr i en verden diktet fram av Edgar Rice Burroughs, som før han begynte på sine Tarzan-bøker, skrev «A Princess of Mars» (1912). Helten i bøkene om livet på Barsoom (Mars), heter John Carter, en veteran fra den amerikanske borgerkrigen som på mystisk vis havner i en liknende borgerkrig på nevnte planet.  

Tarzans far


De kjempende klanene ser ut som mennesker og er inne i en «romersk» fase, rent klesmessig (tenk «Gladiator» in space). På den ene side har vi Helium, representert ved Prinsesse Dejah Toris (Lynn Collins), som faren ønsker å gifte bort til erkefienden Sab Than (Dominic West), prins av Zodanga. Mars er en døende ørkenplanet og bare en våpenhvile kan redde, eh, miljøet.  

Her kan det være på sin plass å nevne at mye av det vi i dag forbinder med science-fiction har sitt utspring i Burroughs' Barsoom-univers, så hvorfor har ikke storfilmen kommet før nå? Dét er en fryktelig lang historie du kan lese om på nettet, men regissørvalget falt til slutt på Andrew Stanton, som mottok en Oscar for den oppfinnsomme og rørende «Finding Nemo» og fulgte opp suksessen med «Wall-E».  

Mye på gang


Før John Carter treffer prinsessen og dras inn i borgerkrigen, tas han til fange av grønne, tre meter høye marsboere med fire armer og støttenner. De grønne, kalt tharks, blir nysgjerrige på dette lille romvesenet som har en pussig egenskap: Han kan hoppe nesten like langt som Askeladdens gode hjelper.

Stanton skaper vakre, episke landskap og byer på Barsoom, men filmens hovedproblem er at altfor mange er sinte på hverandre og John Carter «of Earth» vil både hjem til egen planet og forelsker seg i Prinsessen og slåss mot en hær fra Zodanga og blir venner med noen av de grønne, mens andre grønne har onde hensikter og samtidig har vi lederen for the Therns (Mark Strong), en gjeng selvutnevnte guder og shapeshifters, som følger Carter tilbake til jorda og hjem igjen. Blant annet.  

Taylor Kitsch og hans overkropp gjør en grei innsats i tittelrollen, mens den enda mer ubeskrevne Lynn Collins er sexy, modig og tidvis lidenskapelig. Dessverre må mange av skuespillerne finne seg i at dialogen er i overkant teatralsk og betydelig mindre smart enn blant de kvikke fiskene i «Finding Nemo». 

Se våre siste filmtrailere

Lik Dagbladet Kultur på Facebook.
I denne artikkelen
John Arne Markussen

Velkommen til debatt. Tenk over hvordan du vil fremstå i det offentlige rom. Vi lar deg være anonym, men husk at å bruke fullt navn gir deg mer troverdighet. Hold deg til saken og vis respekt for de andre i kommentarfeltet. Vi ønsker at du deltar og beriker den offentlige samtalen, men vi ønsker en høflig tone. Vi sletter hatske, truende eller sjikanerende innlegg. Er din kommentar blitt slettet, og lurer på hvorfor? Send e-post til debatt@dagbladet.no, med ditt brukernavn.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Her kan du lese våre debattregler

Mest kommentert

  • Et vemodig farvel

    Et vemodig farvel

    I dag er siste dagen med kommentarfelt på dagbladet.no. Her er en kommentarfeltmoderators bekjennelser, skriver Oda Rygh. (406 innlegg) Les mer

  • Fyllekjøring og tribunepøbel og sånt

    Fyllekjøring og tribunepøbel og sånt

    Idretten trenger voksne ledere for å passe på leken. (34 innlegg) Les mer

  • Borgerlønn til alle

    Borgerlønn til alle

    Når robotene tar jobbene våre, vil borgerlønnen være god å ha. (27 innlegg) Les mer

  • Avholdsfolkets pilegrimer

    Avholdsfolkets pilegrimer

    I forkant av forrige ukes FN-toppmøte hadde Sturla Haugsgjerd fra Foreningen for Human Narkotikapolitikk (FHN) et innlegg om norsk politikk og sivilsamfunnets rolle. Engasjementet er bra, men noen av Haugsgjerds påstander må kommenteres. (13 innlegg) Les mer

  • Gir skjevdelt foreldreomsorg gladere barn?

    Gir skjevdelt foreldreomsorg gladere barn?

    Spørsmålet er om barna ville vært mer tilfreds med en skjevdelt ordning der den ene forelder utøver betydelig mer omsorg enn den andre. (9 innlegg) Les mer

  • Nasjonalgalleriet må brukes til kunst

    Nasjonalgalleriet må brukes til kunst

    Den store utstillingen i Munch-året viste hvor fantastisk Nasjonalgalleriet fungerer for kunst. (7 innlegg) Les mer

  • Tåkesvar om våpeneksport

    Tåkesvar om våpeneksport

    Nybakk og Navarsete skylder oss en begrunnelse - med argumenter! (6 innlegg) Les mer

  • Erstatningen fra Westerdals er ikke god nok

    Erstatningen fra Westerdals er ikke god nok

    I foajeen i Fredensborgveien 24Q, i det lille bygget som en gang hadde vært pølsefabrikk, sto verdiene til skolen skrevet slik at vi så de hver dag og aldri skulle glemme dem: Modig. Raus. Samfunnsnær. Engasjerende. Nå blir de samme ordene brukt i en maktkamp mot oss. (2 innlegg) Les mer