ALBUM: Siden debuten i 2004 har Susanna Wallumrød i stadig større grad vist seg som en av de tydeligste stemmene i norsk musikk - i både bokstavelig og metaforisk forstand.

Gjennom tre tidligere soloutgivelser og like mange med duoen Susanna And The Magical Orchestra, har hun i to ulike formater dyrket det langsomme og ettertenksomme, der hver tone har fått rom til å puste.

Men hun har altså ikke gått av veien for å teste ulike retninger, senest med fjorårets norskspråklige utgivelse basert på dikteren Gunvor Hofmos tekster. Der beveget hun seg også i nye musikalske retninger, med fullt band og flere låter som lente seg på både rock og americana.

Fyldigere lydbilde

Wallumrød har i sterk grad profilert seg som en tolker av andres materiale, med flere album dedikert eller dominert av coverlåter. Til tross for sju plateutgivelser er derfor «Wild Dog» bare hennes andre der hun har skrevet alle låtene selv.

Den forrige, «Sonata Mix Dwarf Cosmos», kom i 2007, og det er lett å høre at det ligger noen år og noen impulser imellom. For der «Sonata...» hørte til Wallumrøds langsomme, hviskende univers, har «Wild Dog» blitt en hakket mer spenstig og sprelsk affære.

Med seg har Wallumrød Bonnie «Prince» Billy-gitarist Emmett Kelly og Arcade Fire-trommis Jeremy Gara, som bidrar med en rockinstrumentering som - stort sett - er kledelig lite rocka. Dumpe trommer og elgitarklimpring fyller ut et romslig og umanipulert lydbilde som hele tiden er drevet av Susannas piano/keyboard og sang.

Sterk stemme

At «Wild Dog»s store styrke er Susanna Wallumrøds stemme, skulle ikke komme som noen overraskelse. Men det er et vesentlig poeng. For styrken, den skjøre ekspressiviteten og det elegante, levende spennet hun viser her, er mer enn vi er vant til.

«Oh, I Am Stuck» starter Lisa Ekdahl-aktig pent og pyntelig, men la deg ikke lure: Før låta er over har Susanna vist en imponerende stemmekraft, uten antydning til anstrengelse.

Aller vakrest er det likevel når hun drar på med klar, vibrerende vestkystkoring i låter som «Invitation» og «Freeze». Og nettopp her ligger noe av nøkkelen: Susannas låter kler Susannas stemme. De gir den rett og slett et helt eget spillerom.

Trolsk Broadway
I et annet av platas sterkeste spor, «Rolling On Rolling Stone», er det som hun avlegger Broadway et trolsk besøk etter stengetid, med en dyster historie over et nakent, stakkato pianokomp og Helge Stens elektroniske tåketeppe.

Musikalsk er «Wild Dog» fortsatt tydelig Susanna, med enkelhet som ledetråd, men med fyldigere strenger å spille. Akkurat nå er hun på et veldig spennende sted.

Anmeldt av Rannveig Falkenberg-Arell