Det var kaldt, det var mørkt, det var en ettermiddag midt i uka. Robinson og Fredag ble plassert på et vindusbord i det smale, lange lokalet til Ocean Art Restaurant på peneste Oslo Vest. Dekoren står i stil med navnet. Turkise vegger, innslag av blått i belysningen - og et stort saltvannsakvarium, der fargerike fisk leker mellom koraller - dominerer interiøret. Men det er alltid litt stusslig å være de eneste gjestene i et restaurantlokale.

- Det er ikke så lenge siden vi åpnet, sa en hyggelig servitør, og la til at det vanligvis tar litt tid før folk oppdager et nytt sted.

- Alt er relativt, sa Fredag så snart servitøren var utenfor hørevidde. - Det må snart være et halvt år siden de åpnet. Men det trenger jo ikke bety at maten er dårlig.

Fredag begynte med en «Asiatisk fiskesuppe Canh Chua» med breiflabb, kongereker og laks.

- Veldig god på en sur vinterdag som dette, sa servitøren - mens Robinson bestemte seg for å prøve makirull med «crispy duck tempura», som ifølge menyen kom med avokado, asparges, vårløk, hoisinsaus og koreansk kimchi.

- Godt valg, sa servitøren.

Servitøren hadde ordene sine i behold i begge tilfeller, og kokken hadde virkelig gjort seg flid med presentasjonen. Men det var ingen spor av verken asparges eller avokado i makirullen.

I menyen er det listet opp vinforslag til de forskjellige rettene. Et smart trekk, for da servitøren ble spurt om hun kunne anbefale noe som både passet til Fredags fisk dampet i bananblader og Robinsons biff marinert med sitrongress, chili og finhakkede peanøtter, var det ikke mye hjelp å få. I rettferdighetens navn må det tilføyes at selv en dreven sommelier ville hatt litt problemer med akkurat den. Men forslagene som kom, vitnet om at servitøren nok kunne mer om veldig mye annet enn akkurat vin. Så da hun foreslo asiatisk øl, ga Robinson og Fredag etter.

- Hvis det er mye chili inne i bildet, er vin ofte likevel litt bortkastet, mente Robinson.

- Wow!

Fredag var igjen imponert over presentasjonen. Laks, kveite, breiflabb, kongereke og grønnskjell ble servert på et ekstremt langt fat, tilbehøret var fargerikt, og det både luktet godt og så fristende ut. Men igjen stemte ikke menyteksten med virkeligheten.

- Det står «dampet» i menyen, men dette er vitterlig stekt og så pakket i bananblader. Kunne vært mindre stekt også, spesielt er kveita i tørreste laget, sa Fredag.

Tilbehøret, bestående av rikelig med shitakesopp, pak choi, selleri og paprika, fikk godt skussmål.

Robinsons biff smakte godt, og det selv om både sitrongress og kimchi, den særegne koreanske gjærede kålen som menyen lovet, var fraværende. Til gjengjeld var det flere andre ting på tallerkenen som ikke sto i menyen. Innehaverne driver også asiatisk supermarked i Torggata, så man kan mistenke at det de måtte ha av ferske varer den dagen, blir sendt til restauranten.

- Da stemmer ikke alltid menyen, men man er i hvert fall garantert ferske ingredienser, sa Robinson.

Verken friske frukter eller innkjøpte kaker - servitøren får pluss for ærlighet - fristet særlig, så friterte sesamkuler fylt med søte, røde bønner og servert med is og karamellsaus, ble valgt.

- En søt avslutning på et ok måltid, mente Fredag.

- Du har et poeng. Ocean Art har et stykke å gå før de kan konkurrere med de andre eksklusive, asiatiske restaurantene i byen. Men, alt i alt, et hyggelig bekjentskap, sa Robinson.

- Selv om servitøren absolutt burde ta seg et lynkurs i helt elementær vinkunnskap.

Fredag tenkte seg om.

- Absolutt. Og så burde man kanskje opplyse om at menyen bare er veiledende.•

robinson&fredag@dagbladet.no