«Family Guy»-skaper Seth MacFarlanes første spillefilm er definitivt ikke for barn.

Tips oss 2400

Værmelding for Austin

I dag I morgen Fredag Lørdag
Lettskyet36°Torden og regn33°Lettskyet31°Lettskyet31°

AUSTIN (Dagbladet): - Etter eventyrscenarioet begynner filmen der en Disney-versjon av samme idé kanskje ville avsluttet den, forteller «Family Guy»-skaper Seth MacFarlane om sin kommende spillefilmdebut med «Ted».

- Det handler om et kjærlighetstriangel mellom Mark Wahlberg, Mila Kunis og en snakkende teddybjørn.

Men selv om filmen handler om en snakkende teddybjørn, er den langt fra en barnefilm. Bamsen røyker nemlig marihuana, elsker en real fyllekule og snakker fritt om analsex.

Eksklusiv sniktitt

Dette er tross alt en Seth MacFarlane-film, og alle som har sett «Family Guy» eller hans andre serier («American Dad», «The Cleveland Show») vet hva det innebærer.

De frammøtte på den halvannen times lange samtalen med MacFarlane på den pågående mediemessen SXSW i Austin, fikk som de første i verden se nærmere ti minutter fra filmen.

Det begynte som en hvilken som helst familiefilm, der en venneløs gutt ønsker at teddybjørnen han får til jul skal bli levende. Det blir den - noe som selvfølgelig vekker internasjonal oppmerksomhet.

Etter bare fem minutter av filmen spoler vi imidlertid fram i tid. Gutten er blitt voksen, spilt av Mark Wahlberg. Også bamsen er voksen, og nå sitter de som to voksne venner og røyker pot og snakker skit.

Slipper egoer

Overraskende nok dukket også Wahlberg opp til seansen. Han begynte med å fortelle hvordan det var å spille mot en digital figur. Noen ganger spilte han mot en bamse, andre ganger en pinne med to punkter som skulle forestille bamsens øyne.

- Jeg jeg ble helt forelsket i det å slippe å jobbe med andre skuespillere. Jeg er akkurat ferdig med å spille inn en film med masse Oscar-vinnere, og de er så fulle av seg selv, sier Wahlberg.

- I dag jobber jeg mer og mer med skuespillere som produsent, og opplever alle egoene. Å bare måtte forholde meg til mitt eget var en lettelse, sier Wahlberg.

Live stemmeskuespill

Selv om han ikke spilte mot en annen skuespiller på selve settet, hadde han imidlertid alltid MacFarlane stående bak settet — der han, som stemmen til Teddy, gjorde alle replikkene live.

- Jeg vet ikke om det er gjort før, å spille inn alt live på den måten. Det gjorde det mulig for oss å spille på hverandre, og hoppe inn og ut av manus underveis, sier MacFarlane, og trekker fram et eksempel hvordan man ikke skal gjøre det:

- En av de tingene som plager meg når jeg ser filmer med digitale figurer, er når du ser en film som «Garfield» og kan høre at Bill Murray har stått i en bås uker før eller etter innspillingen.

Heftig slåsskamp

Vi fikk deretter se et klipp av Wahlbergs figur og Teddy som havner i en intens slåsskamp — og det er ikke en lekeslåsskamp, her går det ordentlig hardt for seg.

- Det er essensen av filmen. Bamsen skal ikke få noe som helst spesialbehandling fordi det er en bamse, dette skulle føles som en kraftig slåsskamp mellom to fyrer. Det har ikke noe å si at Teddy er en bamse, her får de begge inn noen ordentlig kraftige slag. Det skal føles rått, sier MacFarlane.

På spørsmål om hva som var verst å gjøre av «The Fighter» og denne scenen - der han ikke hadde noe fysisk å spille mot - er Wahlberg helt klar:

- Denne scenen. Han fikk meg til å gjøre alt jeg ikke liker i denne filmen, sier Wahlberg og peker mot MacFarlane:

- Ikke bare var denne scenen vanskelig, men han fikk meg til å synge og danse i filmen også.

«Ted» kommer på amerikanske kinoer til sommeren, mens vi nordmenn må vente helt til 2. november. Det er foreløpig ikke sluppet noen bilder eller videoer fra filmen.

I denne artikkelen

Sted:
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør