(Dagbladet): Han går forbi guttene ved pissoaret, inn i den åpne båsen til venstre. Det er friminutt, og blikket hans løper over den nedtagga veggen med de velkjente banneordene, på låsen som vris, den svarte glidelåsen på jakka. Han trekker ut en sammenbretta bit aluminiumsfolie, flammen fra lighteren varmer pulverkornene, det er bare et par milligram, vanskelig å se.

Det er to måneder siden han bestilte det første grammet fra Kina, 1000 doser, 80 kroner som ble trukket fra nettbanken. Med sugerøret trekker han pusten langt ned i lungene. Han venter, setter seg på dolokket, det går et minutt.

Så blir alt stille.

Ropene fra fotballbanen utenfor forsvinner, spylelyden og låten av vann på vei til Oslofjorden blir så ubetydelig svak, borte. Sånn sitter han, venter, med den følelsen, rusen, og så, svake lyder av angst, de treffer han sakte, ti minuttene føles som to timer. Merker gutten i nabobåsen lukta, de ved urinalet? Tenk om klassen ser ham, mistenker noe. Hater de ham da?

Når bjella ringer skal «André» inn til de andre i niende klasse, han skal se på sekundviseren, telle minuttene til neste friminutt.

Antall beslag eksploderte i fjor. Det er 100 ganger så potent som vanlig hasj, ekstremt billig. Syntetiske cannabinoider finnes i over 140 forskjellige varianter, alle med forskjellig molekylstruktur og en rus lik marihuana. Stoffet er kjemisk framstilt og populært fordi det omgår loven. Fabrikkene, i hovedsak i Kina, «finner opp» nye stoffer ved å legge til et atom, og nye stoffer ligger ikke på narkotikalista i Norge. Først i 2010 beslagla politiet et titall pakker med syntetisk hasj. Året etter var tallet mellom 150 og 200, og fra nyttår ble de første åtte variantene ulovlige her til lands.

Det var to år etter at André sto i båsen og var avhengig.

-Mens det finnes motstoffer som beskytter mot psykoser i cannabis, finnes ikke dette i de syntetiske stoffene. Ved psykoser har man ikke forståelse av omverdenen og man får paranoia. De kan se ting som ikke er der. Det foreligger flere rapporter som viser hjerteinfarkt hos spicebrukere.

Overlege Liliana Bachs (50) ved Folkehelseinstituttet trekker fram fire-fem rapporter, skyver dem fra seg på pulten. Hun og de andre på avdelingen forsker på rusmidler, syntetiske cannabinoider har de jobbet med i ett år.

-Vi kaller henne bare Elisabeth «Spice».

Liliana nikker til en kjemiker som blant kollegene omtales med gatenavnet på syntetisk hasj.

-Vi antar at det hvert år dør et par personer i Norge av hjerteproblemer ved vanlig cannabisrøyking. Vi mener spice er verre for hjertet fordi det har en generelt kraftigere virkning. Sjøl om stoffene er nye, er det allerede rapportert om hjerteinfarkt i forbindelse med spice hos ungdom.

Den ene artikkelen er fra 2001. Hun har skrevet den sjøl, påvist den økte sannsynligheten for hjerteinfarkt ved cannabisbruk. Hun fikk pepper for det den gangen, nå er det en allmenn oppfatning. Ferske tall fra 2012, basert på funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring, viser at tre prosent hadde syntetiske cannabinoider i blodet. Det er like mange som de som hadde tatt med det smertestillende legemiddelet Paralgin Forte.

Siden 90-tallet har antallet narkotiske stoffer holdt seg stabilt, bare et par russiske dop har i ny og ne dukket opp. De syntetiske stoffene dukker opp ukentlig nå. Det er bekymringsfullt, mener hun.

-Vi har påvist syntetiske cannabinoider fra flere fengsler og rehabiliteringssentre for rusmisbrukere. Det er et kjempeproblem, der kan de være rusa uten å bli tatt for det.

Sjøl om ingen veit hvor utbredt bruken er, er det grunn til å tro at det er populært.

-Problemet er at vi ikke veit så mye om det, det er ikke forsket fullt på virkningene. For mange av disse stoffene vet vi ikke ennå hvordan de kommer ut i urinen, derfor finnes ikke urinprøver. Hvordan stoffene kan påvises i spytt, vet vi mer om.

«André» er 18 i dag. Han går siste året på videregående, bor et sted på Østlandet. Han sier familien hans er rusfrie, begge foreldrene har gode jobber. De har fersket ham, prøvd å nekte ham å ruse seg. Det hjalp ikke.

-Overraskende nok var jeg ikke skeptisk i det hele tatt da jeg prøvde først. Det er lett tilgjengelig, og det var særlig venner fra barnehjem som likte det. De ville flykte fra hverdagen, men gikk på «pissings», altså tissetester. Det slår ikke ut som cannabis.

«André» ble født med kroniske leddsmerter, og fikk smertestillende til han var sju. To år seinere begynte han å stjele fra medisinskapet. Snart stjal han fra venners medisinskap også. 14 år gammel gikk han alene bort til den to år eldre gutten på ungdomshuset. Han visste han hadde hasj, ryktet gikk om at han fikk det fra onkelen sin.

«André» ville tøffe seg, tøye grensene, han hadde ikke så mange venner. Det tok ikke lang tid før han bestilte syntetisk på nettet. Han kjøpte milligramsvekt og gjemte den i skuffen på gutterommet.

-Første gangen røykte jeg alene, jeg aner ikke hvor mye. Kanskje dobbel dose. Jeg fikk angst, det var ubehagelig. Likevel ville jeg gjøre det igjen, og dagen etter fikk jeg med en kompis.

Dopbruken spredde seg i miljøet, de satt på gutterommene eller på fester hvor det var andre «åpensinnede». Det tar seg ellers dårlig ut å røyke pulver på fest, folk reagerer negativt på det, også ser det «helt jævlig ut da».

To måneder seinere sto han opp, røykte, dusjet, spiste, røykte. Han tok bussen til skolen, røykte, time, røykte. Dag etter dag. Alt handlet om å være rusa.

-Etter hvert skjønte jeg ikke om jeg var høy eller ikke. Jeg var avhengig.

Siste halvdelen av 1960-tallet. I USA er noen fortsatt redde for at kommunismen skal spre seg. Slagene tilspisser seg i junglene i Vietnam, gravene blir dypere, rykter går om bestialske fangeleirer. Barbeinte ungdommer kaller seg «blomsterbarna». De protesterer mot forbrukersamfunnet og mot krigen. «Hippie» er snart et ord i Europa også. The Beatles synger om fred og kjærlighet, Bob Dylan synger «Masters of War», de røyker marihuana, håret skal være langt og jentene brenner bh-ene. Cannabis symbolister kreativitet, et sosialt rusmiddel. De sender jointen rundt de mange bordene, diskuterte politikk. Det var antikommersielt, frigjort, en del av en motkultur.

Forskningsleder Anne Line Bretteville-Jensen ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) mener syntetiske cannabinoider er litt som russisk rulett, fordi man ikke kjenner stoffets renhet og det er lett å dosere for mye. Hasj er mindre problematisk, selv om THC-innholdet varierer.

-Vi har foreløpig ikke data som sier noe om utbredelsen av syntetiske cannabinoider. Sjøl om media ikke skriver positivt om stoffene, har slike oppslag en vanvittig reklameeffekt. Det var det som skjedde da ecstasy kom, folk ble nysgjerrige og prøvde det.

Mange av nettbutikkene som selger syntetisk hasj har engelske og nederlandske adresser, konstaterer hun.

-Det er ingen garanti for at man får det man kjøper.

Sjef i seksjon for narkotikaanalyse i KRIPOS, Kari Solvik, mener de første av disse stoffene ble identifisert av narkotikalaboriatorene i Europa i 2008. Hun mener det er lett å tro at cannabinoidene er mindre farlig enn andre rusmidler siden de første stoffene ble ført opp på narkotikalisten for 10 uker siden.

-Man kan sitte hjemme på gutterommet og bestille, det foregår i det skjulte. Man trenger ikke lenger å gå ut på gata.

I tiendeklasse mista «André» tre måneder av skolen. Alt ble platt og kjedelig da han ikke var rusa. Han brydde seg ikke om andre, sa til vennene at de var uinteressante, kjedelige mennesker. Sjøl satt han foran dataen og spilte. En gang var han våken ei uke i strekk etter å ha tatt LSD. Han satt i bilen med en rusa venn bak rattet da de ble stoppa av politiet, en forbikjøring i en rundkjøring. Han hadde «flaks», ble ikke taua inn. Foreldrene økte månedslønna fra 1000 til 2000 kroner, bare for å få ham til å holde seg unna dealing. Nå får han 3000.

-Jeg gidder ikke ta syntetisk hasj lenger, det er ikke spennende. Det sluttet å være godt etter at man har misbrukt det.

På videregående skifta han skole to ganger i løpet av det første året.

-Jeg er sikkert bortskjemt. Jeg har aldri hatt følelsen av at jeg skal dø, men det er en følelse av at alt går til helvete. Så nå tar jeg bare amfetamin, hver andre uke omtrent. For å gjøre unna lekser.

«Devil`s Breath». En rød djevelfigur puster dødninghoder og grå røyk. «Not for human consumption» og «premium herbal incense» - fin urterøkelse - står det med liten skrift. Det står ikke hvor den er produsert. Den lille gjennomsiktige posen kom som vanlig, utenlandsk pakkepost, den ble funnet av tollerne på Gardermoen. Små, hvite korn bak et lag med plastikk. Nå ligger den på bordet, der inne i Tollvesenets laboratorium i Oslo.

-Det viste seg at den der sto på narkotikalista.

Senioringeniør Harry Jensen (50) drysser pulveret i noe som likner et reagensrør. Han heller i metanol og blander sammen. Maskinen de bruker for å påvise stoffene koster en million kroner, men den sluker bare væsker, vil ikke ha pulveret alene.

-Den jobber overtid hver kveld. Det er et kraftig analyseverktøy, vi har fått mye mer å gjøre etter at de syntetiske stoffene kom, sier han.

Overingeniør Le Anh Tran (39) viser fram grafene, alle med navn bestående av tall og bokstaver. Faren ved å gjøre små endringer i molekylstrukturen for å snike seg rundt narkotikalovgivningen, er at stoffene man ender med kan ha ulik rusvirkning.

-Flere har dødd av «syntetisk amfetamin», også kjent som PMMA, fordi reaksjonstiden plutselig er dobbelt så lang når stoffets egenskaper er endret. Brukeren tror den tok for lite, og tar dobbel dose.

«Monsterhasjen», det er den han er kritisert for å ha skapt. En russisk TV-kanal har anklaget ham for å prøve å forgifte amerikansk ungdom. Den tidligere professoren i organisk kjemi, John. W. Huffman, er pensjonert nå, han fyller 80 i år. På laboratoriet sitt ved Clemson University i USA forsket han på multippel sklerose og AIDS, og oppdaget stoffene som likner på rusen det aktive virkestoffet i cannabis, THC. Han er spicens far. Det var dette han skulle bli kjent for.

«André» trekker fram en hvit pose fra jakkelomma. Bruker fingrene for å vise de små kornene, det er som mel, det tilsvarer 20 doser. Han sier det koster 50 øre. I den andre hånda har han hasj. Hjemmedyrka, 500 kroner for fem gram.

-Nå bruker jeg rusmidler på skolen fordi jeg kjeder meg, jeg har gode karakterer. Snittet er over fem. Jeg leste mye faglitteratur fra jeg var sju, og jeg lærte fort at de andre i klassen reagerte på at jeg var en smartass. Om de har lært to pluss to, så er det ikke kult å si at jeg kan gangetabellen. Det er sosial skills.

De lyse krøllene rammer inn ungdomsbetennelsene i ansiktet. Til høsten skal han begynne å studere, psykologi eller journalistikk. Fordi han vil lære mer om angst, også liker han å skrive. Han sier han ikke har noe behov for å hjelpe andre, han vil lære for å forstå seg sjøl. Fordype seg.

-Jeg kjenner folk som er narkomane og de har en helt annen holdning. De har alltid noe å flykte fra, de har problemer hjemme. Bruken min av rusmidler er ikke slik.

Han ser stivt foran seg mens han snakker. Han mener han alltid vil ruse seg, det er naturlig, en måte som får han til å føle seg spesiell på, litt på samme måte som at han føler seg spesielt flink på skolen. Kanskje ei jente en dag vil gi han samme følelse, hittil har han ikke sett noe poeng i å ligge med dem mer enn en gang.

-Men jeg tar en sjanse da. Om du møter meg på plata om ti år har det vært mitt valg.