Britiske Robert Wilsons nye krimroman kommer på norsk nesten et år før den utgis på engelsk.

Tips oss 2400
(Dagbladet): Robert Wilson har vendt hjem. Til London. Ikke for alltid, men for en periode. Den britiske thrillerforfatteren bodde i den engelske hovedstaden på 1980-tallet, men siden dro han ut i verden. Han oppholdt seg en stund i Vest-Afrika. Deretter kjøpte han og kona en gård på landsbygda i Portugal.

Bevegelsene på kartet gjenspeiles i romanene han har levert fra seg. De fire første foregikk i området rundt den afrikanske staten Benin. Helten het Bruce Medway og var en slags blanding av detektiv og problemfikser, inspirert av Raymond Chandlers Philip Marlowe.

Deretter skrev Robert Wilson romanen «Et lite drap i Portugal» (1999). Den sikret ham verdensberømmelse. Romanen vant den britiske Golden Dagger, tilsvarende vår egen Riverton-pris, og ble oversatt til en rekke språk. I de neste romanene holdt Wilson seg på den iberiske halvøya. I 2003 kom «Den blinde mannen i Sevilla», som introduserer politietterforskeren Javier Falcón. Hans eventyr ble foreløpig avsluttet med romanen «Blodets bånd» (2009).

Hva nå? Via omveier endte Wilson med å skrive en roman med handling fra London, en by som har endret seg dramatisk siden han bodde der sist.


- Det har vært spennende å gjenoppdage byen, sier Wilson, som har gleden av å lansere sin nyeste roman i Norge - nesten et år før den kommer ut på engelsk.

- Jeg er glad i mine norske lesere, sier han. - Det er en glede for meg å kunne dele denne romanen med dem før markedet oversvømmes av engelske pocket-utgaver.

- Men hvorfor kommer ikke boka ut i England nå, den har til og med handlingstråder som henviser direkte til sommer-OL i London seinere i år?

- Spør ikke meg, sier Wilson med en smalt smil. - Det er forlaget som bestemmer. Jeg mente også at det var et godt argument. Men jeg tror de tenker som så at det meste kommer til å overskygges av OL, også utgivelsen av min bok. Etter olympiaden kommer vel hele nasjonen til å ta ferie i en periode. Dessuten kommer en filmversjon av «Den blinde mannen i Sevilla» rundt juletider.

- Ser du personlig fram til OL?

- Jeg er så heldig at jeg har skaffet meg to billetter til fridrettsarenaen. Jeg tror det kommer til å bli flott. En masse gratis kulturarrangementer står også på programmet. Millioner av mennesker kommer til å strømme gjennom byen hver eneste dag. Det er gjort voldsomme forberedelser for å få flyt i kommunikasjonen.

- London er et velkjent terrormål?

- Hvis jeg var terrorist, ville jeg holdt meg unna. Byen er aldri så godt bevoktet som akkurat i disse dagene. Sikkerhetstiltakene er enorme. Den som prøver seg, vil få problemer med å lykkes. I stedet risikerer man å bli tatt og få avslørt hele nettverket sitt.


De siste seks ukene har Robert Wilson vært opptatt med å pusse opp leiligheten han og kona har kjøpt i Islington Han understreker at han selv ikke er noen handyman, men han har administrert en gjeng med håndverkere som har jobbet høyt og lavt.

- En fascinerende virksomhet, hevder han. - Særlig for meg som er vant til å sitte aleine og jobbe med skriving. Nå har jeg hatt folk rundt meg på alle kanter, som snakker alle slags språk. Det er en av de tingene som har skjedd med London siden jeg bodde her sist. I løpet av én dag hører jeg mer russisk, polsk, spansk, arabisk, pakistansk og så videre enn engelsk. Byen er blitt mye mer kosmopolitisk. Jeg har også gjenoppdaget en del strøk som research til «Den største straffen». Jeg har vært mer interessert i de nordlige og østlige delene av byen enn av sør og vest, som jeg mener å kjenne ganske godt.

- Hva har endret seg mest?

- Først og fremst befolkningen. Går jeg ut av t-banen for eksempel ved Upton Park, fotballklubben Westhams område, er det som å ramle inn i et lett anglifisert Pakistan. Alle butikker selger pakistanske klær, smykker, mat. DVD-forretningene har bare indiske og pakistanske filmer. Midt oppe i dette ligger det selvsagt en og annen gammeldags, engelsk pub. Det samme preger Whitechapel, Jack the Rippers område. Hele strøket er som et Bangladesh, inkludert Bethnal Greene Road, der de beryktede gangster brødrene Cray herjet på 1960-tallet. I bakgrunnen ligger det fantastiske, nye eggformete bygget som på folkemunne bare blir kalt for Gurkin, suragurken. Hele byen har på fascinerende vis skiftet dynamikk. På mine vandringer har jeg funnet eventyrlige sider ved London som jeg ikke ante at eksisterte.


Som London-skildrer går Robert Wilson i sporene til favorittforfattere som Charles Dickens og Joseph Conrad. Men vi er definitivt inne i en ny tid.

- Det som utløser handlingen i «Den største straffen», er at en indisk millionærdatter blir kidnappet. Hennes far er meget betydningsfull person. Det er selvsagt ingen tilfeldighet at han er indisk. Verden har endret seg 180 grader de siste tjue åra. Ser vi framover, er det land som India, Kina og Russland som vil stå for den økonomiske veksten.

- Din nye hovedperson, Charles Boxer, er ekspert på kidnappingsforhandlinger?

- Jeg ville skrive om private sikkerhetsselskaper, som det stadig blir flere av. De fleste av dem har hovedkontor i London. Men oppdragene de utfører, foregår gjerne i Irak, Pakistan, Afghanistan og så videre. Kidnapping er en av de få slike saker som kan utspille seg i England. Men jeg ble fortalt at et slikt selskap neppe ville tatt på seg en slik forhandlingsjobb. Dermed gjorde jeg min mann til en eks-sikkerhetsekspert, som jobber frilans. Han får jobben. Men så oppstår et annet problem. En kidnappingskonsulent, som det heter, gjør ikke så mye. Han gir råd, men handler veldig lite. Det er ikke greit for en thrillerforfatter å ha en slik helt. Men jeg har funnet min måte å løse dette problemet på.

- Hva har du gjort?

- Jeg har for eksempel gitt ham en far som forlot ham da han var tre år gammel og en voksen datter som ikke vil ha noe med ham å gjøre. Han er en såret person. Dette spiller en viss rolle når han viser seg å være en mann som stadig ønsker å være ved fronten av problemene, under maksimalt trykk. Han er også et menneske som tøyer de moralske grensene for hvordan han bør opptre. Når han gjør det, kommer også leseren under press. Han eller hun må ta stilling til om Boxer handler riktig eller galt.

- Vet du svaret selv.

- Nei, men som forfatter trives jeg best i slike gråsoner, der ingenting er svart eller hvitt. Det er der de interessante spørsmålene ligger.


I likheter med et av sine litterære forbilder, Elmore Leonard, er Robert Wilson opptatt av å skildre tvilsomme typer.

- En venn av meg spurte sin seks, sju år gamle sønn hva som var det mest spennende han kunne forestille seg. Gutten tenkte lenge tenkte lenge før han svarte: «Skurker». Jeg tror det gjelder mange av oss. Vi er tiltrukket av banditter. Bare spør damene. Alle gangstere er omgitt av flotte kvinner. I boka fins det verre folk enn Boxer, for eksempel småskurkene Dan og Skin. De framstilles omtrent som en komikerduo, selv om de også er skruppelløse drapsmenn. Noe av fascinasjonen ved slike typer er at de gir blaffen i alle autoriteter. De bryr seg ikke om hva folk synes om dem. Dette gir dem en egen image av frihet.

- Du holder deg til krimsjangeren, men blir ofte framhevet som en forfatter med store litterære kvaliteter. Har du vurdert å skrive en «vanlig» roman?

- Jeg hadde faktisk en idé om å skrive en roman med handling fra Kina. Jeg holdt på et års tid. Den foregår dels i 1930-åra, dels i nåtid. Men da jeg presenterte den ideen for min agent og min redaktør, fikk jeg tommelen ned. Ingen av dem trodde folk ville være spesielt interessant å lese om Kina. Dere tuller, svarte jeg. Kina er jo brennaktuelt. Men nei, det trodde ikke agenten og redaktøren. Ikke i det hele tatt. Hvis det er sant, må det være fordi folk er redde. For Kina. De stikker hodet i sanden. Vil ikke vite noe om hva som skjer.

- Så du kastet manuset?

- Nei, nei. Det ligger der. Kanskje skriver jeg boka uansett. Men først blir det mer om Charles Boxer. Han starter et byrå som påtar seg å finne forsvunne personer.

- Som en detektiv? Tilbake til utgangspunktet - Philip Marlowe?

- Det kan du kanskje si.

- Det blir i hvert fall flere bøker?

- Det gjør vel det. Men noen ganger lurer jeg på om jeg skulle levd et liv - i stedet for bare å sitte ved skrivebordet. Kanskje det ville vært noe?

Spørsmålet blir hengende i lufta, lik et prosjektil som er stanset i flukten. Det får ikke noe svar.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt med utgangspunkt i artikkelen ovenfor. Tenk gjennom hvordan du vil framstå i det offentlige rom. Det er ikke forbudt å være anonym. Noen ganger kan det være påkrevet. Men i de fleste sammenhenger framstår en som skriver under fullt navn som mer interessant enn en som vil skjule sin identitet. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre i kommentarfeltet. Hensikten med en debatt er å bidra til å berike ordskiftet i det offentlige rom. Vi vil ikke ha trakassering, trusler og hatske meldinger i våre kommentarfelt.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Debattregler

Mest kommentert

  • Bare 13 prosent har tro på budsjettet til Erna og Siv

    Bare 13 prosent har tro på budsjettet til Erna og Siv

    Fersk måling. (2640 innlegg) Les mer

  • - Israel dypt skuffet over norske myndigheter

    - Israel dypt skuffet over norske myndigheter

    Bør ikke blande seg inn i Israels sikkerhetsvurderinger. (1833 innlegg) Les mer

  • Bildet som skaper raseri i Europa: - Nye SOS Rasisme sprer jødehat og nazistempler det jødiske samfunnet

    Bildet som skaper raseri i Europa: - Nye SOS Rasisme sprer jødehat og nazistempler det jødiske samfunnet

    Fransk SOS Rasisme og europeiske antirasister krever at den norske avleggeren legger ned, og stanser bruken av den gule hånda. (1354 innlegg) Les mer

  • Lysbakken om Høyre: <br>- Kalkulator-partiet er tilbake

    Lysbakken om Høyre:
    - Kalkulator-partiet er tilbake

    Kaller budsjettmålinger en knusende dom for regjeringen. (1205 innlegg) Les mer

  • La Borge bevise klimahypotesen sin

    La Borge bevise klimahypotesen sin

    UiS bør gi Borge muligheten til å utarbeide sin vitenskapelige hypotese om at klimaendringene ikke er menneskeskapte. (1135 innlegg) Les mer

  • Ikke flytt mobberne

    Ikke flytt mobberne

    Mobbere bør flyttes til nye skoler, mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Jammen er vi gode på brannslukking og kortsiktige løsninger, tenker jeg da. Å flytte på et problem er langt ifra det samme som å løse problemet. (1129 innlegg) Les mer

  • Arbeiderpartiet snart dobbelt så store som Høyre

    Arbeiderpartiet snart dobbelt så store som Høyre

    Nedturen fortsetter for Høyre. (1081 innlegg) Les mer

  • Nye avgifter, miljø og formueskatt, dette ble de enige om

    Nye avgifter, miljø og formueskatt, dette ble de enige om

    Skal hente inn en milliard kroner i pose-miljøavgifter. (902 innlegg) Les mer