ALBUM: Bare tittelen på dette albumet, «The Kids Are Up To No Good», hensetter deg til foreldregenerasjonen på 50- og 60-tallet. Du formelig ser dem for deg i sine frakker og hatter: «Uff, denne fæle bråkemusikken!»

Jonas Alaska

Jansen Plateproduksjon traff planken med utgivelsen av debutalbumet til Jonas Alaska, som også traff hjertet til Spellemannjuryen tidligere i år. Nå er turen kommet til rockerne i Death By Unga Bunga fra Moss, som i går også ble annonsert som Øya-klare.

Bandet har lenge vært blant yndlingene i Oslos garage-miljø.

50- og 60-tallet

«The Kids Are Up To No Good» er DBUBs andre langspiller.

Bandet har den gode, gamle opprørstrangen i behold, der de tryller fram rocketoner inspirert av 50- og 60-tallets musikk og kultur.

Det morsomme med mange av retrobandene som dukker opp nå og da er at mange av dem går så hundre prosent inn for saken.

Ikke bare gjelder det musikken og tekstene, men også lydbildet, posering, klær og tildels hårstil - bare se på den herlige «bolleklippen» til vokalist og gitarist Sebastian Ulstad Olsen i DBUB...

Og - albumet skal selvfølgelig høres på vinyl.

Det utgjør virkelig en forskjell - når vinylen kjøres opp mot den medfølgende cd-en. Albumet er produsert av DBUB og Sjur Lyseid, som sjøl nylig ga ut plate som The Little Hands of Asphalt til flotte kritikker. Det flotte coveret er for øvrig lagd av Jens Carelius.

The Sonics

Blant inspirasjonskildene er The Sonics, The Mummies (bandnavnet til DBUB er hentet fra en av deres albumtitler) og Roky Erickson. Jeg får også assosiasjoner til Van Morrisons band på 60-tallet, Them, mens særlig orgelbruken kan minne om The Doors.

Men - DBUB spiller en egenkomponert miks av  garage, psykedelia, soul, surf og beatpop med røtter langt tilbake og framover til 20-tallet, og derfor føles det heller ikke utdatert. Tvert imot makter de å sette sin egen signatur på musikken.

I alle retninger

«Violent Femmes» er et høydepunkt. Musikken dras ellers i alle retninger, særlig gjelder det tittellsporet som følger, mens «Tomorrow Today» høres ut som en morsom variant av Jakob Sandes «Etter ein rangel» (den med «I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv, trur eg...»).

Åtte minutter lange og angstridde «Hallucination Generation (Take Me Home)», som avslutter albumet, er et nøkkelspor når det gjelder miksen av gammelt og nytt. Her blandes moderne riffrock med psykedelia - og musikalsk galskap.

«The Kids Are Up To No Good» er i butikkene neste fredag, men DBUB spiller i Oslo kveld (klubbscenen til Chateau Neuf), i morgen kveld (Stratos) og neste lørdag (Mono) - og på Tivoli Amfi i Moss 14. april og Teglverket i Bergen 27. april.