Klikk på vår interaktive grafikk for å se hvem som skylder hva til hvem.

Tips oss 2400
(Dagbladet.no): Hellas er reddet fra statskonkurs foreløpig, men det kan snart bli nødvendig med en ny krisepakke. Irland ber igjen om hjelp, og Portugal, Italia og Spania er slett ikke utenfor fare.

De siste ukenes redningsaksjon for Hellas har for første gang under euro-krisa gått nesten etter planen, og på ett punkt gikk det bedre enn planen.

Den andre krisepakken til Hellas på 130 milliarder euro er godkjent på alle hold, og pengene blir utbetalt så Hellas unngår mislighold av gjelda 20. mars. Nå har også Pengefondet vedtatt å komme med sin del av hjelpen.

Men dette er bare en midlertidig utsettelse. Straks etterpå har det dukket opp et par politiske utfordringer som er svært viktige for å avverge krisa på lenger sikt.

Pakt i vansker

Jubelen og lettelsen var stor da 25 EU-land undertegnet avtalen om finansiell disiplin sist i januar, en pakt som skal hindre nye gjeldskriser. Bare Storbritannia og Tsjekkia stilte seg utenfor. Avtalen skulle raskt ratifiseres i medlemslandenes nasjonalforsamlinger.

Men så sa Irland at de må ha folkeavstemning om avtalen, noe som kan skje i mai eller juni. Deretter sa François Hollande, Sosialistpartiets president-kandidat i Frankrike, at han vil omforhandle avtalen dersom han blir landets president. Han sier avtalen mangler et innslag av solidaritet.

I Nederland mener Arbeiderpartiet noe liknende. Partiet sitter på vippen fordi ytre høyre under ledelse av Geert Wilders er imot avtalen.

Irland prøver samtidig å omforhandle vilkårene for sin krisepakke med EU. Landet lånte 31 milliarder euro for å redde sine falne banker, men ber nå om utsettelse med å betale 3,1 milliarder euro som forfaller 31. mars. Får ikke landet utsettelse kan det bli vanskeligere å få finansavtalen godkjent i folkeavstemning. Det var dette EU opplevde med Lisboa-traktaten, og ingen har lyst på en gjentakelse.

Krisefond

Pengefondet har nølt med å yte sitt nye bidrag til Hellas før EU har styrket sine krisefond, det som kalles «en brannmur» mot spekulantene i finansmarkedet.  Det midlertidige krisefondet, som har igjen 250 milliarder ubrukte euro, og det varige krisefondet, som skal tre i kraft 1. juli, har begge et tak på 500 milliarder euro. Tyskland, som alltid er største bidragsyter i felles tiltak, strider imot å kaste inn flere penger.

Før og etter nyttår pøste Euro-banken i frankfurt ut 1 billion euro i lån til europeiske banker til ei rente på 1 prosent. Det skjedde etter mye krangel og sterk motstand fra Tyskland. Men det virket, fordi rentene på italienske og spanske lån sank merkbart. På mange hold håpte man da at det verste var over.

Hvis Tyskland ikke vil styrke det varige krisefondet tar da flere til orde for å slå de to fondene sammen ved å flytte de brukte 250 milliarder euro fra det midlertidige til det varige krisefondet. Men om man da får et fond på 750 milliarder kroner, så er dette bare halvparten av hva mange mente var nødvendig da krisa nylig var på sitt verste. Man trengte en virkelig «bazooka», sa man da, på 1,5 billioner euro for å være trygge.

Hellas igjen

Hellas fikk hjelpepakken på 130 milliarder fra EU, og de private långiverne gikk «frivillig» med på et tap på rundt 74 prosent av sine lån. Hellas kan nedskrive rundt 107 milliarder av rundt 355 milliarder euro i statsgjeld.

Men, til tross for at dette ble kalt en «kreditt-hendelse», noe som utløste utbetaling av erstatning fra de som hadde forsikret seg mot tap, førte dette ikke til vill uorden i finansmarkedene. Det var egentlig en kjempestor «avgrenset statskonkurs», men det virket som om ingen brydde seg om det som et halvt år tidligere hadde fått folk til å skjelve bare ved tanken.
 
Dette skal i heldige fall få den greske gjelda ned i 120 prosent av brutto nasjonalprodukt i 2020. Da er det fremdeles dobbelt så mye som det tillatte i euro-samarbeidet. Den greske økonomien krymper for femte året på rad. Hellas trenger økonomisk vekst og må samtidig spare seg til balanse i statsbudsjettet. Hellas trenger investeringer og å øke sin konkurranseevne innad i euro-området. Da holder det ikke å spare seg til fant.

Og på toppen av dette må landet fullstendig overhale den offentlige administrasjonen. Bare dette er et kjempeoppdrag. Men Hellas har ikke råd til et udugelig og korrupt styringsverk, nå mindre enn noen sinne.

Og så stunder det til valg sist i april. Da kan velgerne komme til å stemme tvert imot formynderskapet fra EU og Pengefondet som har påført dem så mange lidelser. Hva da?

Spania og Portugal

De andre gjeldstyngede landene er heller ikke utenfor fare. Irland har, som nevnt, vansker med å betale. Portugal og Spania har vansker med å nå sine mål for å få ned underskuddet på statsbudsjettet. Begge land opplever økonomisk nedgang. Likevel viser de seg i stand til å kutte ned noe av sine underskudd. Men de når ikke sine avtalte mål i år. EU tilgir dem med en utsettelse.

I motsetning til Italia har både Spania og Portugal vært under dugelig politisk styre helt fra krisa kom i 2008 og nyter politisk tillit i EU. I motsetning til Hellas har såvel Italia, som Spania og Portugal et moderne industrielt grunnlag som utgangspunkt for å skape vekst.

Italia

Italia har et underskudd på statsbudsjettet som tilsvarer 120 prosent av BNP, det samme forholdstallet som er målet for Hellas i 2020. Så stor har gjelda mer eller mindre vært helt fra euroen ble innført. Italia har aldri vært i nærheten av euro-landenes grense på høyst 60 prosent av BNP i gjeld. Og det har alltid vært det mest gjeldstyngede euro-landet, inntil Hellas nylig tok over som «versting».

Samtidig har Italia det siste tiåret hatt lavere økonomisk vekst enn alle EU-land, ja, bare få land i verden har gjort det dårligere. I stor grad skyldes dette politisk vanstyre under tidligere statsminister Silvio Berlusconi. Derfor gjenstår omfattende og vanskelige reformer både i økonomien og landets styre. Statsminister Mario Monti nyter tillit i EU, etter et bunnmål under Berlusconi, men han er bare en midlertidig statsminister. Hva som kan komme av ny regjering etter et valg, er naturligvis usikkert.

Innvevd

Den finansielle pakten, som nå er ute til ratifisering i medlemslandene, er ment som et steg fram mot politisk styring av fellesvalutaen, i ytterste fall en politisk union. Euro-landene må stå solidarisk ansvarlige i sin økonomiske politikk for å forsvare valutaen. Uansvarlighet skal straffes.

Krisa har vist hvordan et eller flere lands feiltrinn eller ulykke også rammer de andre. Dette gjelder særlig innad i euro-landene, men det gjelder også hele EU, og i en globalisert økonomi gjelder det også resten av verden.

Landenes økonomier er sterkt sammenvevde, som man kan se i den interaktive grafikken over utvalgte lands gjeld til hverandre. Det er ille å skylde mer penger enn man kan betale, men det er også ille å låne bort penger til noen som ikke kan betale.


John Arne Markussen

Velkommen til debatt med utgangspunkt i artikkelen ovenfor. Tenk gjennom hvordan du vil framstå i det offentlige rom. Det er ikke forbudt å være anonym. Noen ganger kan det være påkrevet. Men i de fleste sammenhenger framstår en som skriver under fullt navn som mer interessant enn en som vil skjule sin identitet. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre i kommentarfeltet. Hensikten med en debatt er å bidra til å berike ordskiftet i det offentlige rom. Vi vil ikke ha trakassering, trusler og hatske meldinger i våre kommentarfelt.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Debattregler

Mest kommentert

  • «Uheldig muslimdominans å ha Hadeda Taquia som leder i justiskomitéen»

    «Uheldig muslimdominans å ha Hadeda Taquia som leder i justiskomitéen»

    Dette er en kommentar som Frp-politiker Ulf Leirstein synes Hadia Tajik må tåle. (1600 innlegg) Les mer

  • Når Leirstein liker sjikane

    Når Leirstein liker sjikane

    Sjikanen mot Hadia Tajik er grovere enn det Leirstein sannsynligvis er klar over. (1178 innlegg) Les mer

  • «Hjernen min smelter av dette brevet fra helvete»

    «Hjernen min smelter av dette brevet fra helvete»

    Elisabeth Norheim med kraftsalve mot NRK. Utenrikssjefen: - Voldsomt angrep på tynt grunnlag. (1097 innlegg) Les mer

  • - Frp-språket har skapt ekstremisme

    - Frp-språket har skapt ekstremisme

    Forskere mener Frps retorikk med ord som «snikislamisering» har bidratt til å skape flere ekstreme muslimer i Norge. I Frp mener man kritikken er meningsløs. (1113 innlegg) Les mer

  • Ansikt til ansikt

    Ansikt til ansikt

    Niqab og burka er dei ultimate symbola på kvinneundertrykkjing og kvinneforakt. (1073 innlegg) Les mer

  • Skal vi ta tak i hjernevasken?

    Skal vi ta tak i hjernevasken?

    Faten Mahdi Al-Husseini (19) er blitt en nasjonal helt. Men hun beveger seg blant ekstreme krefter. (1040 innlegg) Les mer

  • Her er de ni største mytene om Den islamske staten (IS)

    Her er de ni største mytene om Den islamske staten (IS)

    - De er ikke gale. (1026 innlegg) Les mer

  • Religion som våpen

    Religion som våpen

    Unge muslimer leder an i oppgjøret med ekstremisme. Men hvorfor har religion fortsatt en så stor makt i Norge? spør Marie Simonsen. (852 innlegg) Les mer