Satellittbilder viser tydelige tegn på såkalte fjellbølger i luftrommet ved Kebnekaise da det norske flyet krasjet. Fjellet byr på enorme utfordringer for flygere, forteller svensk flysjef.

Tips oss 2400
OMKOM PÅ KEBNEKAISE: F.v. flyger Ståle Garberg (42), skvadronsjef Truls Ørpen (46), lasteleder Siw Robertsen (45), lasteleder Bjørn Haug (40), flytryggingsoffiser Steinar Utne (35). Foto: FORSVARET

OMKOM PÅ KEBNEKAISE: F.v. flyger Ståle Garberg (42), skvadronsjef Truls Ørpen (46), lasteleder Siw Robertsen (45), lasteleder Bjørn Haug (40), flytryggingsoffiser Steinar Utne (35). Foto: FORSVARET

FJELLBØLGER: Satellittbildet er tatt klokka 14.13 torsdag, kort tid før Hercules-flyet styrtet. De små blågrå flekkene er tydelige tegn på sterk turbulens, sannsynligvis såkalte fjellbølger. Innringet er en slik ved Kebnekaise. Foto: VÆRVARSLINGEN I NORD-NORGE

FJELLBØLGER: Satellittbildet er tatt klokka 14.13 torsdag, kort tid før Hercules-flyet styrtet. De små blågrå flekkene er tydelige tegn på sterk turbulens, sannsynligvis såkalte fjellbølger. Innringet er en slik ved Kebnekaise. Foto: VÆRVARSLINGEN I NORD-NORGE

SLIK OPPSTÅR DE: Grafikken viser hvordan fjellbølger oppstår: Vinden (grønne piler) brytes over fjelltoppen og forsterkes på lesida av fjellet, der den blåser kraftig nedover langs fjellsida. Grafikk: METEOROLOGISK INSTITUTT

SLIK OPPSTÅR DE: Grafikken viser hvordan fjellbølger oppstår: Vinden (grønne piler) brytes over fjelltoppen og forsterkes på lesida av fjellet, der den blåser kraftig nedover langs fjellsida. Grafikk: METEOROLOGISK INSTITUTT

LETEARBEID: Politiinspektør Jörgen Stridsman peker her ut hvor det norske Hercules-flyet trolig krasjet. Han forteller om vanskelige leteforhold på toppen av Kebnekaise. Video: SVEIN H. LIAN

LETINGEN FORTSETTER: Mannskaper jobber under vanskelige forhold for å finne vrakdeler og levninger i fjellsida på Kebnekaise. Foreløpig kjenner ingen årsaken til ulykken. Foto: ROGER VIKSTRÖM / EXPRESSEN / SCANPIX

LETINGEN FORTSETTER: Mannskaper jobber under vanskelige forhold for å finne vrakdeler og levninger i fjellsida på Kebnekaise. Foreløpig kjenner ingen årsaken til ulykken. Foto: ROGER VIKSTRÖM / EXPRESSEN / SCANPIX

Fjellbølger og rotoreffekt

• Vindfenomen rundt høye fjelltopper. Når vinden blåser over toppen, bøyes den av, forsterkes og skaper vekselvis en nedadgående og oppadgående vindstrøm på lesida av fjellet.

• Rotoreffekt inntreffer i forbindelse med fjellbølger. På lesida av fjellet sirkulerer vinden som en rotor.

Kilde: Lars Magnus Ovhed, meteorolog ved værvarslingen i Nord-Norge

    Se større kart Kebnekaise

    Værmelding for Kebnekaise

    I dag I morgen Onsdag Torsdag
    Skyet-10°Skyet-10°Skyet-12°Snø-10°

    NIKKALUOKTA/OSLO (Dagbladet): Tre dager etter flyulykken som tok livet av fem norske offiserer, har etterforskerne få spor å gå etter i jakten på årsaken. Det viser seg imidlertid nå at luftrommet rundt Sveriges høyeste fjell var svært turbulent i tidsrommet da Hercules-maskinen krasjet.

    - Satellittbildet viser tydelige tegn på såkalte fjellbølger, sier Lars Magnus Ovhed, meteorolog ved værvarslingen i Nord-Norge, til Dagbladet.

    Det er overveiende sannsynlig at flygerne, som deltok i øvelsen Cold Response, fløy taktisk. Det vil si at de fløy lavt for å unngå å bli fanget opp på radar, og i stor grad orienterte seg etter terrenget.

    Pilotene på ulykkesflyet hadde lang erfaring med taktisk flyging blant snøkledde fjell, og flere av ekspertene Dagbladet har snakket med, mener de må ha blitt overrumplet av et værfenomen så kraftig at de ikke hadde en sjanse til å korrigere for det.

    - Faller veldig fort

    Flysjef, pilot og utdanningsansvarlig i Kallax Flyg AB, Ingemar Holmström, bekrefter overfor Dagbladet at Kebnekaise byr på enorme utfordringer for flygere som ferdes i fjellandskap. Derfor tar han selskapets piloter med til fjellet for å lære dem å takle de kolossale utfordringene fjellet kan by på.

    - Vi har isbreer som skaper kalde vinder som faller veldig fort mot bakken. De bratte fjellsidene skaper roterende luftstrømmer som kan blåse et fly eller helikopter ut av kurs. Det er derfor viktig å trene på dette, forklarer Holmström.

    Han forteller også om forholdet mellom is på den ene siden, og sola som varmer opp bakken, på den andre. Slike forhold skaper kraftige stigevinder. Kombinert med de mange dalgangene som fins i fjellet, skapes det farlige forhold for den utrente.

    Holmström peker også på den såkalte venturieeffekten.

    - Når det blåser harde vinder, hender det faktisk at høydemåleren ikke stemmer. Er det i tillegg litt grått, slik at horisonten viskes ut, ser ikke pilotene en fjelltopp som kan stikke opp. Det er mange fly som har gått ned i fjellet på grunn av slike forhold, sier flysjefen.

    Han understreker at han ikke konkluderer noe om hvorvidt problemene han har skissert opp, spilte en rolle i Hercules-styrten.

    Full storm og orkan

    - Da flyet krasjet, ble det i dalen nedenfor Kebnekaise målt vind med hastighet på 22 m/s. Oppe i fjellet var den trolig enda kraftigere, mellom 25 og 35 m/s, hvilket vil si mellom full storm og orkan, sier meteorolog Lars Magnus Ovhed.

    Fjellbølger oppstår når vind blåser over en fjelltopp. På lesida av fjellet blir vinden presset vekselvis nedover og oppover. Dette kan skape store problemer for en flyger.

    Ovhed understreker at fenomenet opptrer med jevne mellomrom på steder med bratte fjell, f.eks. langs norskekysten, og at piloter er vant til å hanskes med det.

    - Vi sendte ut turbulensvarsel om disse forholdene i god tid før ulykkesflyet lettet, sier Ovheds kollega, statsmeteorolog Gjermund M. Haugen.

    - Trolig rotoreffekt

    Tidligere flyinspektør i Luftfartstilsynet Leif Morten Larsen tror flyet plutselig kan ha kommet inn i en såkalt rotoreffekt - at vinden sirkulerer på lesida av fjellet i forbindelse med en fjellbølge. Det vil i så fall skape uoverkommelige problemer for piloten.

    - Skjer det, vil tre ting inntreffe: De vil tape høyde, og det å trekke i stikka vil ha langt mindre utslag enn ved vanlige forhold. Til slutt rister stikka, og man får såkalt pushback, en form for steiling, forklarer Larsen.

    - Da har man ingenting å gå på. Dersom det stemmer at flyet fløy lavt på grunn av taktisk flyging, vil de rett og slett ikke ha klart å fly over fjelltoppen, dersom de var nær fjellet. Det ville ikke hjulpet om de så hadde to ekstra motorer.

    Larsen tror piloten prøvde å komme seg ut av situasjonen.

    - Ser man på bilder fra krasjstedet, kan man se avtrykk av flyet, hvordan de har prøvd å dra seg opp, sier han.

    Instrumentfeil

    Den tidligere flyinspektøren tror også flyets vitale instrumenter kan ha blitt påvirket av de ekstreme værforholdene.

    - Når man flyr i så sterk turbulens, får man andre atmosfæriske forhold enn det instrumentene er kalibrert for. Derfor kan f.eks. høydemåleren gi feil utslag.

    Larsen påpeker at slik turbulens sjelden er et problem for sivil luftfart.

    - De opererer jo med langt større sikkerhetsmarginer, og flyr langt over slike fjelltopper, sier han.

    Meteorolog Lars Magnus Ovhed understreker at det er svært vanskelig å forutsi rotoreffekt.

    - Det er umulig å si om det har skjedd i dette tilfellet. Det er et svært komplekst landskap med mange fjelltopper og daler, og da blir turbulensmønsteret deretter. Det blir mer og mer uforutsigbart jo nærmere man kommer fjellet.

    - Som oppover- og nedoverbakke

    Aleksander Wasland, leder for Norsk Flygerforbund, forteller at piloter er vant til å håndtere fjellbølger.

    - Oppe i høyden oppleves det som sterk turbulens, eller som om man kjører i oppover- og nedoverbakke, selv om man prøver å holde konstant høyde, sier Wasland.

    Han vil ikke spekulere på hva som kan ha skjedd rundt Hercules-styrten.

    - Værfakta har vi på det rene, sier lederen for den norske delen delen av havarikommisjonen, brigader Per-Egil Rygg, til Dagbladet.

    Granskerne tror ikke ising har vært et problem på Hercules-flyet, men for øvrig vil ikke kommisjonen trekke slutninger i denne fasen.