(Dagbladet): SVs nye leder gjør omveltninger som er større enn de fleste hadde forventet. Tora Aasland forsvinner som kunnskapsminister og Erik Solheim forlater både miljø- og utviklingsposten. Det siste overrasket mange. I lang, lang tid har det vært spådd endringer i SVs kabal.  At Aasland måtte ut og Solheim ville miste en av sine poster, var ventet. Men ikke at Solheim skulle strippes for alt. Inn for Solheim kommer Bård Vegar Solhjell som miljøminister og Heikki Holmås som bistandsminister. Inga Marte Thorkildsen overtar for Lysbakken som barne- og likestillingsminister. Disse tre navnene har vært de heteste i spekulasjonene. Trolig går Solhjell inn i underutvalget, som trioens mest erfarne. På mange måter får han en viktigere rolle enn sjefen sin. (Dagbladet):

Erik Solheim reagerte svært negativt på nyheten da den ble presentert for ham i går. Både han og Aasland ønsket å fortsette. Bittert må det være, de støttet begge Audun Lysbakkens kandidatur. Heller ikke Kristin Halvorsen skal være glad for det som nå skjer. Men hun velger å holde tett, av respekt for den nye ledelsen. Hun er nå den eneste «gamle» som er igjen. Selve mor i huset har Lysbakken verken våget eller ønsket å kvitte seg med. Hun er høyt elsket, internt og eksternt.

Audun Lysbakken rydder og fornyer. Ut med de gamle, inn med de (forholdsvis) unge. Kanskje var det nok med én eks-sjef i gjengen. Den interne kabalen i den nye SV-makta har gått opp. Alle de fire i toppen er nå fornøyde. Reaksjonene lenger ned i partiet, i miljøbevegelsen og blant folk der ute er delt. Det kan bli bråk.

Erik Solheim har vært viktig for både SV og regjeringen. Han ledet SV i ti år, fra 1987 til 1997. Ble utviklingsminister i 2005, deretter miljø- og utviklingsminister. De kalte ham superministeren. Solheim har fått kritikk for være for mye på tur og bry seg for lite med miljøpolitikk hjemme. Men engasjementet hans ligger nettopp i skjæringspunktet bistand og miljø. Han har høy internasjonal kompetanse og et bredt internasjonalt nettverk. Solheim lyttes til der ute. Sin aller viktigste rolle har han spilt i klimaforhandlingene. Norge ble klimahelt med skogprosjektet som glansnummer. Denne våren vil den viktige konferansen Rio+20 komme og gå uten Solheims bidrag.

Det nye makttriangelet under Lysbakken består av dyktige, fremadstormende politikere. Lysbakken har gjort et synliggjørende og dristig grep. Det er mulig det er god intimhygiene å bytte hele mannskapet, det er godt mulig det funker overfor velgerne også. Men det er et faktum at Regjeringen mister kompetanse som det tar tid å opparbeide. Sett utenfra virker det merkelig å velge enten Solheim eller det nye trekløveret - i hvert fall hvis partiet kunne velge begge deler. Det er det ikke sikkert at de kunne. Og da har Lysbakken mer tro på friskt blod.