«We Need To Talk About Kevin» er ingen behagelig kinoopplevelse. Du bør se den likevel.

Tips oss 2400
5

«We Need To Talk About Kevin»

  • Regi: Lynne Ramsay
FILM: Det er alltid et litt tricky foretagende, dette - å skulle fortelle at «We Need To Talk About Kevin» er en meget ubehagelig film, og samtidig at du ikke vil angre om du ser den.

Filmen er like intens og uforutsigbar som Kevin (Ezra Miller) selv, det sorte hullet i fortellingens sentrum. Og den er nesten mest skremmende i scenene der det ikke skjer noe nevneverdig nifst, men der regissør Lynne Ramsay på sin stofflige, skittenlyriske måte viser at noe er helt galt i forstadslivet til Eva (Tilda Swinton) og familien hennes. Det er noe med de usunne fargene, eller strukturen på maten og stoffene. Alt er litt ekkelt.

Monsterbarn


«We Need To Talk About Kevin» fortelles på to plan. Begge oppleves gjennom Evas øyne. Det ene er en nåtidsfortelling: Eva lever alene, hun er utstøtt i lokalmiljøet, og alt er på grunn av noe grufullt som har skjedd. Det andre er et fortidsplan som forteller hva som skjedde før katastrofen.

Hva, men ikke hvorfor. Dét er det spørsmålet Eva stiller seg selv ustanselig. Var det vanskelige barnet et monster helt fra begynnelsen? Eller vokste det fæle frem i sønnen fordi han fanget opp at hun selv var en ambivalent mor, at hun lengtet tilbake til det spennende livet som reiseskribent, at hun ikke klarte å elske ham som hun burde?

Shriver og Hustvedt


Filmen tar side i den diskusjonen i større grad enn hva Lionel Shrivers roman, som den er basert på, gjør. Kanskje har det med å gjøre at en regissør må ta tydeligere valg enn en forfatter, at filmatiseringen må vise det romanen kan tilsløre ved å være subjektiv og språklig gåtefull.

Faktisk er det en av få innvendinger mot filmen at det er vanskelig å tro på at ingen tok tak i denne psykopaten av et barn tidligere, at Evas uro ikke blir lyttet til. Kevin er så destruktiv og manipulerende, så tidlig, ikke minst mot lillesøsteren, at farens (John C. Reilly) ettergivenhet blir nesten ubegripelig. Samtidig sitter det selvfølgelig langt inne å erkjenne en slik fryktelighet i sitt eget barn.

«We Need To Talk About Kevin» bringer tankene hen på Siri Hustvedts «Det jeg elsket», en varmere historie, som også tar for seg hvor langt voksne strekker seg for å unngå å kalle et barn de er knyttet til ved sitt rette, uhellssvangre navn.

Formidabel Swinton


Skuespillerne sparer seg ikke. Det er umulig å forestille seg at Miller er et ordentlig menneske etter å ha sett ham som Kevin. Det sier mye om hvor godt han spiller. Han holder fortet mot den formidable Swinton.

Kampen mellom dem utkjempes i et komplekst og kontrollert filmunivers. Ramsay har full styring. Hun legger ut sine clues som hvite stener på stien, og lar symbolene snakke, både som estetiske virkemidler og mer konkret som pekepinnene de voksne i grim etterpåklokskap skjønner at de burde sett. «We Need To Talk About Kevin» er en film om hvordan du forholder deg til at det faktisk er for sent.

Lik Dagbladet Kultur på Facebook.
I denne artikkelen
John Arne Markussen

Velkommen til debatt. Tenk over hvordan du vil fremstå i det offentlige rom. Vi lar deg være anonym, men husk at å bruke fullt navn gir deg mer troverdighet. Hold deg til saken og vis respekt for de andre i kommentarfeltet. Vi ønsker at du deltar og beriker den offentlige samtalen, men vi ønsker en høflig tone. Vi sletter hatske, truende eller sjikanerende innlegg. Er din kommentar blitt slettet, og lurer på hvorfor? Send e-post til debatt@dagbladet.no, med ditt brukernavn.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Her kan du lese våre debattregler

Mest kommentert

  • Fordi jeg er feit har jeg mange ganger opplevd at folk har prøvd å få meg til å skamme meg over mitt utseende

    Fordi jeg er feit har jeg mange ganger opplevd at folk har prøvd å få meg til å skamme meg over mitt utseende

    Hvorfor er det så provoserende for mange at noen er feite og lykkelige? (830 innlegg) Les mer

  • Et dødelig forbudsprodukt

    Et dødelig forbudsprodukt

    Syntetisk cannabis slår ikke ut på dagens praksis med urinkontroll av ungdom som er tatt for hasjrøyking. Det kan skape dødelige utfall. (728 innlegg) Les mer

  • - Jeg har lært meg å leve med nettrollene

    - Jeg har lært meg å leve med nettrollene

    Hadia Tajik er godt kjent med «nettrollene». Hun har lært seg å leve med dem. (273 innlegg) Les mer

  • Avskiltet i Kragerø

    Avskiltet i Kragerø

    Først ble han stukket ned. Så ble han hengt opp. (210 innlegg) Les mer

  • Køprising - før ny E18

    Køprising - før ny E18

    Køprising er det beste virkemidlet vi har (193 innlegg) Les mer

  • Sju myter om norsk hvalfangst

    Sju myter om norsk hvalfangst

    Det foregår en grønnvasking av norsk hvalfangst her til lands som ikke har vitenskapelig hold. (180 innlegg) Les mer

  • Flyktninger: en motvillig respons

    Flyktninger: en motvillig respons

    Den nåværende norsk ordningen er umenneskelig. (152 innlegg) Les mer

  • Byutvikling på pinebenken

    Byutvikling på pinebenken

    Vi kan ikke akseptere at forvaltning av fellesområder kalles "sosial kontroll" og overlates til en restaurant i Østbanehallen. (128 innlegg) Les mer