Men nobelprisvinneren J.M.G. Le Clézio prøver egentlig å ta inn over seg Holocaust.

Tips oss 2400

«Sultens refreng»

  • Forfatter: J. M. G. Le Clézio
  • Oversetter: Tom Lotherington
  • Forlag: Cappelen Damm
 
ANMELDELSE: «Sult vet jeg hva er. Jeg har kjent den selv», heter det i prologen til Nobelprisvinneren J. M. G Le Clézios «Sultens refreng».

Jeget er ham selv, krigsbarnet Le Clézio, som på Proust-aktig vis gjenerindrer sulten fra sin barndom; fett og salthungeren.

Og lykken mot slutten av krigen, da de fikk utdelt tørrmelk fra Røde Kors-stasjonen. Han husker fremdeles det hvite pulveret nedover ganen: «Ingen krem, ingen kake, ingen dessert har noensinne gjort meg lykkeligere enn dette.»  


Frankrike i ruiner


«Sultens refreng» handler også om en annen type sult — en eksistensiell sult. Det handler om Ethel, som er et portrett av Le Clézios egen mor. Hun er enebarn i en velstående familie med røtter fra Mauritius. Ethels far er spradebasse og businessmann med de umuligste prosjekt som aldri blir noe av. Mora er taus og bitter. Noe er galt mellom de to. Det gale heter Maude, operasangerinne og farens kanskje nåværende elskerinne.

Ethel vokser opp i dette kalde hjemmet. Hver søndag er det middagsselskaper med alle tantene, og farens slu venner.

De babler i vei, om griske jøder og der Führer som endelig har fått orden i Tyskland. «Ja, all den snakkingen, dette tompratet! Sånn må det ha vært i salongen på Titanic da den gikk ned», tenker Ethel.

Le Clézio er en forfatter som gjennom sin egen selvbiografi, søker å utforske vår kollektive historie: Ethel arver sin grandonkel, faren får kloa i arven, og snart går familien konk. Det skjer parallelt med at Frankrike faller for Tyskland. Den lutfattige familien reiser til Nice, der lever de på sultegrensen. Her treffer de igjen Maude, hun som ødela Ethels barndom. Den vakre belevne operasangerinnen er nå en gammel og grim tiggerske. Et bilde på Frankrike selv, i ruiner.  


Sult etter kjærlighet

Dette sultens refreng, kan også leses som sult etter kjærlighet. Ethel barneforelsker seg i venninnen Xénia. Av russisk adel, men også hun lutfattig flyktning. Xénia er lunefull, hun lytter ikke, hun vil opp og frem. Hun vil overleve. 

Le Clézio skriver kompositorisk komplekse romaner.

Men det er en musikalitet i hans vakre prosa, som gjør at du kan lese den slik du lytter til musikk; nyte de enkelte delene uten nødvendigvis å forstå helheten.


Musikk er forøvrig en del av tematikken her. Operaen «Bolero», også det historien om en vrede, en sult.  

Mot slutten vandrer forfatteren selv — femti år etter krigen — i Paris. Han går dit «Vel'd'Hiv»-stadion lå, der alle jødene ble stuet sammen før de ble sendt i døden. Nå er det ingenting som vitner om det grufulle som skjedde der. Her minner le Clézio om W. G. Sebald, når han førsøker å gjenerindre historien: «Elvene vasker historien, det er en kjent sak. De fjerner likene, ingenting blir liggende igjen langs bredden».
Lik Dagbladet Kultur på Facebook.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt. Tenk over hvordan du vil fremstå i det offentlige rom. Vi lar deg være anonym, men husk at å bruke fullt navn gir deg mer troverdighet. Hold deg til saken og vis respekt for de andre i kommentarfeltet. Vi ønsker at du deltar og beriker den offentlige samtalen, men vi ønsker en høflig tone. Vi sletter hatske, truende eller sjikanerende innlegg. Er din kommentar blitt slettet, og lurer på hvorfor? Send e-post til debatt@dagbladet.no, med ditt brukernavn.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Her kan du lese våre debattregler

Mest kommentert

  • Jeg er lei av at terrorister misbruker islamske begreper

    Jeg er lei av at terrorister misbruker islamske begreper

    Jeg vil ikke bli sammenlignet med dem som er mot utdanning, undertrykker kvinner og dreper mennesker i islams navn. (805 innlegg) Les mer

  • Det er ikke mobbing, det er demokrati!

    Det er ikke mobbing, det er demokrati!

    Paradokset er til å ta og føle på når Frp, partiet som bærer bensin til dette mobbe-bålet, er de som også snakker varmest om ytringsfrihet ellers. (591 innlegg) Les mer

  • «Skavlans hatefulle smil og avbrytelser var klar og tydelig»

    «Skavlans hatefulle smil og avbrytelser var klar og tydelig»

    Per Sandberg kritiserer. (573 innlegg) Les mer

  • Regjeringens påskegave til konebankeren

    Regjeringens påskegave til konebankeren

    Når drømmen om kjærlighet viser seg å bli et mareritt er det dårlig nytt med FrP i regjering. (402 innlegg) Les mer

  • Ingen koseprat for Jimmie

    Ingen koseprat for Jimmie

    Nå må fredagskos hos Skavlan komme med en advarsel. Her stilles det spørsmål politikere ikke liker. (381 innlegg) Les mer

  • Beklager, Laane, du er avslørt

    Beklager, Laane, du er avslørt

    - Du klarer ikke å påvise Borrelia og Babesia i blod på en gyldig måte. (347 innlegg) Les mer

  • Åpent brev til Salongen

    Åpent brev til Salongen

    Hva i helvete er det dere tenker på? (288 innlegg) Les mer

  • Det dødelige narkotikaforbudet

    Det dødelige narkotikaforbudet

    Dagens narkotikapolitikk er klar for skroting, av hensyn til både de svakeste og folk flest. (255 innlegg) Les mer