Et samfunn som er «litt demokratisk» er ikke et demokrati. Ei heller har et samfunn hvor en fritt bare kan si det opplagte, virkelig ytringsfrihet.

Tips oss 2400
Siv Jensen. Foto: Jacques Hvistendahl

Siv Jensen. Foto: Jacques Hvistendahl

I dag er ytringsfriheten en rettighet de fleste i vår del av verden tar for gitt. Men den er under et betydelig og økende press, ikke bare fra land og kulturer som ikke aksepterer en slik absolutt rettighet, men også fra en del av våre egne som er så engstelige for å fornærme sine medmennesker at de tier der de burde tale.

Et samfunn som er «litt demokratisk» er ikke et demokrati. Ei heller har et samfunn hvor en fritt bare kan si det opplagte, virkelig ytringsfrihet. Hvis ytringsfriheten skal ha en hensikt, må den være absolutt og innebære friheten til å si det andre ikke vil høre.

Arbeiderpartiet hviler på en solid tradisjon for dobbeltkommunikasjon i spørsmål om åpenhet og ytringsfrihet. Holdningen fra ledende Arbeiderparti-folk de senere årene har vært å ta ytringsfriheten i forsvar, samtidig som de henger på et omfattende, disiplinerende «men». Vi så det under karikaturstriden. Vi har igjen opplevd det som en del av etterdønningene etter terrorangrepet på regjeringskvartalet og Utøya 22. juli.

Etter 22. juli har mantraet vært mer demokrati og mer åpenhet. Hittil har det bare vært ord. Stoltenberg-regjeringen har heller ikke mange laurbær å hvile på hva åpenhet angår. Regjeringen har gjentatte ganger fått krass kritikk fra så vel Presseforbundet som Sivilombudsmannen for hemmelighold. Mellom en fjerdedel og en femtedel av departementenes dokumenter blir holdt unna offentligheten, til tross for at dette er i strid med intensjonene i offentlighetsloven.

Så langt har vi sett mer dobbeltkommunikasjon enn åpenhet. Først og fremst er dette manifestert gjennom nyordbastarden «ytringsansvar», satt til verden av AUF-leder Eskil Pedersen. Han brukte ordet for å gi Fremskrittspartiet et hovedansvar for hatske holdninger i innvandringsdebatten ved ikke å ha vist «ytringsansvar». Pedersen møtte kraftig kritikk, både for ansvarstildelingen og for sin pussige semantikk.

Også statsministeren irettesatte AUF-lederen. Stoltenberg påpekte helt korrekt før jul at ordet ytringsansvar er upresist og at debatten om debatten etter 22. juli er forvirrende. Siden gjorde Stoltenberg forvirringen komplett i sin nyttårstale, da han selv tok i bruk begrepet «ytringsansvar», denne gangen med ny mening: å fortelle folket hvilket ansvar vi alle har for å ta til motmæle dersom noen sier noe uheldig.

Toleranse oppfattes dessverre ofte i norsk offentlighet som evnen til å la være å tråkke andre på tærne. Det er en grov misforståelse. Toleranse er evnen til å tåle andres meninger, holdninger og handlinger også når en ikke selv deler eller aksepterer dem. Med andre ord er det et spørsmål om toleranse å godta andres rett til å tegne profeten Muhammed eller bruke ord som snikislamisering.

Det problematiske er at Arbeiderpartiets aktører skaper et sammensurium av ulike begreper, som ytringer, holdninger og handlinger, med alvorlige beskyldninger gjemt i undertonene. Slik får dobbeltkommunikasjonen stadig nye dimensjoner. Eller, som sosiolog Ketil Rolness beskrev venstresidens debatteknikk i Dagbladet i desember: «Med stempling og demonisering skal ondt fordrives».

Som politikere har vi alle et ansvar for å behandle våre motdebattanter respektfullt. Men vi har også en grunnlovsfestet rett til å ytre oss frimodig, om alt og alle. Ærekrenkelser og brudd på privatlivets fred er ikke tillatt, ei heller å oppfordre eller tilskynde til vold og andre ulovlige handlinger. Men der går også grensen for det ytringsansvaret vi kan pålegge hverandre.

Jeg er skeptisk til venstresidens påstand om at debattklimaet stadig blir mer hatefullt. Uten at det foreligger empirisk belegg, er slike utsagn primært å betrakte som forsøk på å disiplinere andre. Det synes jeg vi skal være varsomme med. Men det sier seg selv at debattplattformene har endret seg, særlig på grunn av internett. Mitt inntrykk er at en type ytringer som tideligere kom i snevre, løst organiserte grupper utenfor det ordinære politiske ordskiftet, nå kommer på nett. Dette har faktisk sine fordeler. Trollene sprekker ikke om ikke de utsettes for sollys.

Arbeiderpartiet har misforstått grovt hvis de tror at ytringsfrihet primært skal være et vern for det politisk korrekte. I motsetning til hva utenriksminister Jonas Gahr Støre liker å gi uttrykk for, har dialog som utviklingsform stundom manglende gjennomslagskraft. Det er ikke en dialog som alltid søker kompromisser, som har gitt oss de store, meningsfulle bruddene. Fornærmelsene, krenkelsen av rådende ideer og verdensbilder, har langt oftere brakt verden fremover.

Et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn gir ytringsfriheten særlige utfordringer. Vår samtids kanskje viktigste kulturmøte er det mellom kristendommen og islam. Mye forener de to religionene. Men i dagens samfunn praktiseres kristendommen oftest på en temmelig liberal og udogmatisk måte, samtidig som det blant mange muslimer har vokst frem krav om en svært streng religiøs praksis, ikke bare for seg og sine, men med konsekvenser for hele samfunnsordenen. Oppblomstringen av radikal islam, eller islamisme, i Europa er en betydelig ufordring for våre demokratiske kjerneverdier. Svaret på utfordringene dette kulturmøtet bringer kan aldri være å svikte vårt liberale verdigrunnlag.

Til sist vil målestokken på om vi lykkes som flerkulturelt samfunn hvile på disse kriteriene: At vi på tross av ulikt livssyn, etnisitet og religion alle aksepterer de grunnleggende verdiene som overordnede for våre liv, nemlig frihet, likeverd, likestilling, ytringsfrihet og religionsfrihet, uten forbehold om når vi selv synes de passer.

Artikkelen er en forkortet versjon av Siv Jensens bidrag til tenketanken Civitas antologi «Ytringsfrihet», som slippes denne uka.
I denne artikkelen
John Arne Markussen

Velkommen til debatt med utgangspunkt i artikkelen ovenfor. Tenk gjennom hvordan du vil framstå i det offentlige rom. Det er ikke forbudt å være anonym. Noen ganger kan det være påkrevet. Men i de fleste sammenhenger framstår en som skriver under fullt navn som mer interessant enn en som vil skjule sin identitet. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre i kommentarfeltet. Hensikten med en debatt er å bidra til å berike ordskiftet i det offentlige rom. Vi vil ikke ha trakassering, trusler og hatske meldinger i våre kommentarfelt.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Debattregler

Mest kommentert

  • Sauebonden hadde rett til å skyte hunden Tønes

    Sauebonden hadde rett til å skyte hunden Tønes

    Kan sammenlignes med rovdyr som angriper mennesker og dyr, konkluderer politiet i Rogaland. (2632 innlegg) Les mer

  • Står i prestekåpa og ber til Allah

    Står i prestekåpa og ber til Allah

    - Det kan provosere konservative kristne. (1394 innlegg) Les mer

  • Fra arabisk vår, til mørk høst?

    Fra arabisk vår, til mørk høst?

    Enkelte islamofobe opptrer som nyttige idioter for grupper som ISIL. (1233 innlegg) Les mer

  • - 781 120 svensker stemte på Sverigedemokratene

    - 781 120 svensker stemte på Sverigedemokratene

    Den svenske avisa Expressen går i svart på avisforsiden. (1146 innlegg) Les mer

  • Tar inn like mange asylsøkere som de rødgrønne

    Tar inn like mange asylsøkere som de rødgrønne

    Ingen asylbrems med Frp ved makta. (1128 innlegg) Les mer

  • Herlig revansje for Manchester United: Herjet med QPR

    Herlig revansje for Manchester United: Herjet med QPR

    Di Maria glitret i Old Trafford-debuten. (1099 innlegg) Les mer

  • Kommentarfeltkommentar

    Kommentarfeltkommentar

    Eg fekk ei surrealistisk kjensle av å vere den som hadde opna opp for kaskadar av grums. (1026 innlegg) Les mer

  • Et hjertesukk fra en røyker

    Et hjertesukk fra en røyker

    Røykere risikerer å bli de neste som kan observeres på «Wanted-postere». (979 innlegg) Les mer