Historier kan oversettes. Men koreografi inspirert av litteratur må finne sitt eget språk.

Tips oss 2400
SKOGENS SUS: Tine Schwabs scenografi tar publikum med inn skogen - og dessuten til fossen og inn på pikerommet. Foto: Erik Berg, Den Norske Opera & Ballett.

SKOGENS SUS: Tine Schwabs scenografi tar publikum med inn skogen - og dessuten til fossen og inn på pikerommet. Foto: Erik Berg, Den Norske Opera & Ballett.

«Is-slottet»

•Roman av Tarjei Vesaas, utgitt i 1963 og belønnet med Nordisk Råds Litteraturpris i 1964.
•Tidligere både filmatisert (Per Blom, 1987) og dramatisert for teater (Petter Rosenlund, 2004). Urpremiere på ballettversjonen skjer i Den Norske Opera 27.03.
•Elleveåringene Siss og Unn - den første utadvendt, den andre innadvendt - dras mot hverandre hverandre etter at Unn har flyttet til bygda. Tiltrekningen er både psykologisk og fysisk. Men Unn forsvinner: Hun går inn i en frossen foss, isslottet, og hun blir borte. Siss forandrer seg. Boka følger sorgprosessen hennes, og viser hvordan hun klarer å gå videre etter å ha mistet venninna.
•Å vokse opp og å våkne opp er hovedtemaer i boka, sammen med vennskap, hemmeligheter, gryende seksualitet, skyldfølelse, tap og å komme videre etter et tap.
Kilder: Store Norske Leksikon, «Is-slottet» av Tarjei Vesaas.

Kristian Støvind

•Norsk koreograf og tidligere danser.
•Utdannet ved Den Norske Operas Ballettskole og Balletzentrum i Hamburg. Var aspirant i Nasjonalballetten 1997-1999, og har vært fast ansatt siden.
•Blant hans koreografier er «Mens jeg så en annen vei og tenkte på noe annet», «Partita for ham og henne», «Romeo og Julie - en moderne kjærlighetshistorie» (denne i samarbeid med Cina Espejord) og «I tid og rom», som var del av åpningsgallaen i operahuset i Bjørvika.
•Mottok Esso-prisen som danser i 1999. Han var blant de nominerte til Kritikerprisen i 2010 for koreografi på forestillingen «Salt kyss, syrlig smil og søt musikk».
Kilde: Den Norske Opera & Ballett

Bibbi Moslet

•Norsk dramaturg, med erfaring fra teater, film, opera og ballett.
•Tidligere ansatt bl.a på Gøteborgs Stadsteater og Norsk Film AS. Har lang erfaring som frilanser, og har arbeidet for Den Norske Opera & Ballett siden 2003.
•Blant ballettforestillingene hun har arbeidet med, er «Woyzeck» og Støvinds «Salt kyss, syrlig smil og søt musikk».
•Hadde dramaturgi på Nationaltheatrets forestillinger «Galileo» (2010), «Når vi døde vågner» (2006) og Peer Gynt (2004). Blant operaene hun har arbeidet med er «Dead Beat Escapement» av Cecilie Ore (2008), «Jorden rundt på 80 dager» av Gisle Kverndokk og Øystein Wiik (2010) og «Den fjerde nattevakt» av Gisle Kverndokk (2005).
Kilder: Sceneweb/Bibbi Moslet, Den Norske Opera & Ballett
SAMTIDSDANS: For at ord skal bli trinn og bokkapitler scener, trengs en dramaturg og en koreograf som vet hva de vil fortelle - og hvordan.

Noen lykkes. «Don Quixote», «Alice i Eventyrland» og «Coppélia» er kjente og kjære ballettforestillinger.

Men at en bok er populær betyr ikke automatisk at balletten basert på den vil bli det. Har du hørt om danseforestillingen basert på «Kjærlighet i koleraens tid»?


Å KOREOGRAFERE ut fra litteratur er utfordrende. En fare er at det kan bli banalt, mener koreograf Kristian Støvind.

Han er koreografen bak ballettutgaven av Tarjei Vesaas' «Is-slottet», med urpremiere i Den Norske Opera & Ballett i dag, og han mener at nettopp fordi balletten så klart formidler de store følelsene, kan narrativ ballett fort bli oppfattet som overtydelig og klisjéfylt.

Samtidig er det ingen som forventer at dans skal gjengi handlingen i en bok trinn for trinn. Dermed står man langt friere når man dramatiserer for dans enn når man dramatiserer for teater eller film.

- Utfordringen er å forkorte fortellingen og samtidig beholde dybden. Dans går inn til essensen i en historie. Vår oppgave er å finne essensen. Den ligger ofte i det mellommenneskelige, i følelsene, sier «Is-slottet»-dramaturg Bibbi Moslet.

Hun mener at forskjeller i kunstuttrykk gir mulighet for å skape dybde og nye refleksjoner, fordi man åpner andre perspektiver og får tilskueren til å tenke over historien på nye måter.


KONTRASTENE MELLOM det lyse og det mørke i «Is-slottet» har vært viktige for Støvind & Moslet. Siss' utvikling er hovedtemaet for koreografien.

- Noe av det første et barn lærer å være redd for, er det å dø. Man forstår tidlig at det er det verste som kan skje. Men snart skjønner man også at det eneste som er sikkert her i livet, er at man skal dø. Med andre ord er det verste som kan skje også det eneste man vet sikkert vil skje. Hvordan man takler denne erkjennelsen sier mye om hvem man er som menneske, sier Kristian Støvind.

Med erkjennelsen om at man selv skal dø, kommer også erkjennelsen om at man skal miste noen. Men Siss opplever å miste før hun har rukket å reflektere rundt hva et tap betyr.

- En person går fra uskyld til erfaring. Hun opplever kjærligheten og døden. Hun ser verden og hun blir voksen. Hun mister, men hun gjør det uten å bli et offer, sier Bibbi Moslet, som har respekt for sjelsstyrken Siss-skikkelsen viser.

- Hun møter det vanskelige og lykkes i å gå gjennom det. Det er styrke. For oss har det vært viktig å vise både det og den gleden som også finnes i «Is-slottet», sier Bibbi Moslet.


AT EN KOREOGRAF bruker et skuespill eller en operaforestilling som utgangspunkt for en ballett skjer ofte.

Noe sjeldnere er det at inspirasjonen kommer fra litteratur, og når det skjer, er det ofte eventyr eller myter - det vil si ofte enkle, allerede abstraherte historier - som ligger til grunn.

Samtidig finnes eksempler på at balletten har vokst seg større enn boka den var basert på noen gang ble: «Nøtteknekkeren» begynte som en roman av tyske E.T.A Hoffman.

Hvor mange kan si at de har lest den? Sannsynligvis langt færre enn det er som har sett ballettversjonen med Tsjaikovskijs musikk og Petipas koreografi.

Den ble skapt i 1892 og vises fortsatt hyppig over hele verden. I mange land er den en fast juletradisjon, og den har inspirert flere alternative versjoner, blant annet av Alexander Gorsky (1919), George Balanchine (1954), Maurice Béjart (1998) og Dinna Bjørn (1994, dette er versjonen Nasjonalballetten har som sin juletradisjon).


SOM KUNSTART er dans både fysisk og abstrakt. Handlingen i ballettutgaven av «Is-slottet» er naturligvis abstrahert sammenlignet med bokutgaven. Men publikum skal kunne følge historien uten problemer.

- Tilskueren skal kunne være i fortellingen. Det skal være mulig å følge utviklingen hos Siss gjennom vennskapet med Unn, og hennes prosess med å komme over henne, sier Kristian Støvind.

Det gjelder enten man har lest boka eller ikke.

For Støvind har det vært viktig å skape et selvstendig verk: En forestilling man kan ha glede av enten man har lest Vesaas-romanen eller ikke.

- Vår «Is-slottet» skal stå på egne bein. Den skal ikke være et supplement til boka, sier han.


BIBBI MOSLET OG KRISTIAN STØVIND oppfatter begge Vesaas som en billedskapende forfatter, og de har forsøkt å ta hans billedverden med seg inn i forestillingen. Ikke bare plottet, altså, men også stemningene.

Det gjelder i dansen, og det gjelder i bruken av scenografi og kostymer (begge deler av Tine Schwab) og musikk (spesialskrevet av Terje Isungset og til dels framført på is-instrumenter).

Smellene Vesaas beskriver når isen sprekker kan man forvente å høre som lydeffekter.

- Noen av Vesaas' metaforer har vi kunnet oversette direkte til dans. Andre har vi måttet endre på. For eksempel beskriver boka skogens sus. Det gjengir ikke vi. Men forhåpentlig kan musikken gi publikum en følelse av å være i skogen, sier Bibbi Moslet.
Lik Dagbladet Kultur på Facebook.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt. Tenk over hvordan du vil fremstå i det offentlige rom. Vi lar deg være anonym, men husk at å bruke fullt navn gir deg mer troverdighet. Hold deg til saken og vis respekt for de andre i kommentarfeltet. Vi ønsker at du deltar og beriker den offentlige samtalen, men vi ønsker en høflig tone. Vi sletter hatske, truende eller sjikanerende innlegg. Er din kommentar blitt slettet, og lurer på hvorfor? Send e-post til debatt@dagbladet.no, med ditt brukernavn.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Her kan du lese våre debattregler

Mest kommentert

  • Ruspolitikk på repeat

    Ruspolitikk på repeat

    Det norske forbudet hindrer ikke folk fra å få tak i rus, men tar livet av narkomane. (720 innlegg) Les mer

  • En uredelig statsviter og et ivrig Dagbladet

    En uredelig statsviter og et ivrig Dagbladet

    Det kan se ut som om Dagbladet trykker ethvert innlegg som sendes avisen med utfall mot Einar Gelius (584 innlegg) Les mer

  • Fy skam, NRK!

    Fy skam, NRK!

    Dette var kynisk og råttent. (541 innlegg) Les mer

  • Uforutsigbar nabo i 15 år

    Uforutsigbar nabo i 15 år

    Håpet var at han skulle stabilisere Russland. (400 innlegg) Les mer

  • Det er dine unger, det er vår planet

    Det er dine unger, det er vår planet

    Klimaendringene kommer til å gjøre livet vanskeligere for barna dine. Det er på tide at vi voksne tar det personlig (349 innlegg) Les mer

  • «Tast 0 for helbredelse»

    «Tast 0 for helbredelse»

    Jo oftere du ringer (for 14 kroner per minutt), jo større er sjansen for å bli frisk. (237 innlegg) Les mer

  • Strengt om statsborgere

    Strengt om statsborgere

    Straffen må være knyttet til konkrete handlinger. (159 innlegg) Les mer

  • Regjeringens definisjoner av radikalisering gjør oss alle til voldelige ekstremister

    Regjeringens definisjoner av radikalisering gjør oss alle til voldelige ekstremister

    Å ta i bruk begrepet "radikal" innebærer ikke på noen måte at det må omfatte vilje til eller ønske om å bruke vold (158 innlegg) Les mer