FILM: Det er ikke bare nordmenn som lager film om smågrinete einstøinger. I Buenos Aires teller Roberto (Ricardo Darín) spiker og skruer i sin lille jernvarehandel og skjeller ut leverandøren på telefon når antallet ikke stemmer. Han smiler aldri og lar ingen forstyrre de daglige rutinene.  

Samtidig, på en elv i Kina, er unge Jun (Ignacio Huang) i ferd med å fri til sin kjære. Dessverre kommer ei ku dalende ned fra himmelen og treffer sistnevnte. Neste gang vi ser Jun, blir han ranet og kastet ut av en drosje i Buenos Aires. Roberto ser hva som skjer og ender opp med å kjøre Jun til diverse adresser, inkludert ambassade og politistasjon, uten å bli kvitt ham.  

Jun snakker kantonesisk og Roberto kan bare spansk, så det blir mye veiving med armer og tilhørende komikk. Roberto tar ham med hjem og fortsetter neste dag sine forsøk på å avlevere kineseren.  

Streng vinkling  

«Chinese Take-Away» er regissør og manusforfatter Sebastian Borenszteins tredje langfilm. På tross av Robertos frustrasjon, slentrer filmen i et bedagelig tempo. Eremitten prøver å bli kvitt Jun, men de blir også bedre kjent. Situasjonene som oppstår er humrende morsomme og scenene er elegant komponert.  

Samtidig sitter jeg med en følelse av at Borensztein burde fått mer ut av stoffet. Han har valgt å ikke tekste de kinesiske replikkene og dermed tvinges vi i sterkere grad til å se historien fra Robertos synsvinkel, mens Jun betraktes med en viss distanse. Likevel blir et par av scenene mot slutten genuint rørende, så regissørens grep er ikke mislykket.  

Forandring fryder  

Robertos noe sære hobby består i å klippe ut absurde nyhetsnotiser fra avisene. Roberto drømmer seg inn i disse historiene og vi ser ham derfor både falle i døden og begå mord med barberkniv. Det blir noe annerledes når en av disse historiene kommer inn i det vanestyrte livet hans og lager kluss. Men han har godt av det, skal det vise seg.