Snart er hun død. Så dukker liket av en grevinne opp.

Tips oss 2400
PLACE PIGALLE: Her ligger nattklubben Moulin Rouge, som ble bygd i strøket Montmartre i 1889. Den berømte, lysende vindmølla er et landemerke i det såkalte fornøyelsesstrøket rundt place Pigalle, der flere av forbrytelsene inspektør Maigret etterforsker har sitt utspring. Gjennom området går boulevard de Clichy, som er omkranset av en rekke atskillig mørkere bakgater. Foto: FREDRIK WANDRUP

PLACE PIGALLE: Her ligger nattklubben Moulin Rouge, som ble bygd i strøket Montmartre i 1889. Den berømte, lysende vindmølla er et landemerke i det såkalte fornøyelsesstrøket rundt place Pigalle, der flere av forbrytelsene inspektør Maigret etterforsker har sitt utspring. Gjennom området går boulevard de Clichy, som er omkranset av en rekke atskillig mørkere bakgater. Foto: FREDRIK WANDRUP

13 PLACE PONT NEUF: På spissen av øya La Cité, i motsatt ende av Notre Dame-katedralen, ligger den forholdsvis trange, men høyt vurderte Taverne La Henry IV, et lite spisested som ble frekventert både av Maigret og hans opphavsmann. På veggen henger bilder av den tidligere innehaveren Robert Cointepas og hans gode venn Georges Simenon. Foto: FREDRIK WANDRUP

13 PLACE PONT NEUF: På spissen av øya La Cité, i motsatt ende av Notre Dame-katedralen, ligger den forholdsvis trange, men høyt vurderte Taverne La Henry IV, et lite spisested som ble frekventert både av Maigret og hans opphavsmann. På veggen henger bilder av den tidligere innehaveren Robert Cointepas og hans gode venn Georges Simenon. Foto: FREDRIK WANDRUP

KLASSISK: Mange skuespillere har framstilt Maigret. En av dem var Jean Gabin, som også var en venn av Georges Simenon.

KLASSISK: Mange skuespillere har framstilt Maigret. En av dem var Jean Gabin, som også var en venn av Georges Simenon.

PÅ BAR: Inspektør Maigret spilt av Gino Cervi og bartenderen Rose, spilt av Lila Kedrova, i den italienske filmen «Maigret a Pigalle» (1966), bygd på romanen «Maigret au Picratt's».

PÅ BAR: Inspektør Maigret spilt av Gino Cervi og bartenderen Rose, spilt av Lila Kedrova, i den italienske filmen «Maigret a Pigalle» (1966), bygd på romanen «Maigret au Picratt's».

MER MAIGRET

Maigret på DVD

Den som ønsker seg et gjensyn med Maigret på DVD, kan få tak i en rekke klassikere - men mange av dem er spilt inn på fransk og har ikke engelske tekster.

Det fins imidlertid to gode alternativer:
 
• BBC-serien med Michael Gambon («Den syngende detektiven») fra 1992 er tilgjengelig.

• Dessuten har franskmennene nylig utgitt den utmerkede serien med Bruno Kremer som Maigret i fem fyldige bokser. De fire første av dem er tekstet på engelsk, men ikke den femte, av en eller annen ubegripelig grunn.

Maigret-bøker i omløp

• Den første Maigret-romanen til Georges Simenon kom på trykk i Norge allerede i 1931.

• Siden er det oversatt rundt 80 bøker om den franske politimannen, i tillegg til rundt 20 andre romaner av Georges Simenon.

• De tidligere Maigret-romanene fins ofte på antikvariater, biblioteker og loppemarkeder, men ingen av dem er i trykk i aktuelle utgaver.

• Det eneste forlaget som utgir Simenon, heter Rotunden. De har to antologier til salgs, med tre romaner i hver, trykt i kronologisk rekkefølge. Bøkene koster 99 kroner pr. stykk og må kjøpes på postordre via forlaget.

• Les mer om bøker og forfattere på db.no/litteratur.
NORSK UTGAVE: «Maigret går på bar» heter den norske utgaven av «Maigret au Picratt's».

NORSK UTGAVE: «Maigret går på bar» heter den norske utgaven av «Maigret au Picratt's».

36 QUAI D'ORFEVRES: Hovedkvarteret til Paris-politiet, der inspektør Maigret har sitt kontor. Hit slepes vitner og mistenkte til avhør med politisjefen og hans kolleger. Rykter forteller at det skal finnes et rom i bygningen som er en eksakt replika av Maigrets værelse, slik det er beskrevet av Simenon. Foto: FREDRIK WANDRUP

36 QUAI D'ORFEVRES: Hovedkvarteret til Paris-politiet, der inspektør Maigret har sitt kontor. Hit slepes vitner og mistenkte til avhør med politisjefen og hans kolleger. Rykter forteller at det skal finnes et rom i bygningen som er en eksakt replika av Maigrets værelse, slik det er beskrevet av Simenon. Foto: FREDRIK WANDRUP

annonse
• Flere reisesaker på db.no/reise.

PARIS (Dagbladet): Georges Simenon (1903-1989) har ikke fått noe museum i Paris. Men det er fullt mulig å vandre i hans fotspor.

Her var det altså konstabel Jussiaume befant seg da han så striptease-danserinnen Arlette komme svingende ut fra baren Picratt's klokka fire om morgenen, i Georges Simenons roman «Maigret går på bar».

På hjørnet av rue Fontaine og rue Pigalle søkte politimannen tilflukt mot kulde og sludd i et portrom.

Frykter drap

Der sto han på post da de røde neonlysene sloknet denne skjebnesvangre natta, og den vakre, unge Arlette dro fra sitt arbeidssted Picratt's til den siste åpne hjørnekafeen i strøket, i rue de Douai:

«Hun så ut til å ha drukket. Hun var barhodet, og det skinte i det gylne håret hver gang hun passerte en gatelykt. Hun gikk langsomt, stanset av og til, og syntes å prate med seg selv,» observerer konstabelen.

Men natta er langt fra over. Arlette viser seg å ha noe på hjertet. Hun vil avgi forklaring, sier hun, og forteller om et mord hun frykter er under utførelse.

På restauranten har hun hørt to menn planlegge et drap på en «grevinne». Nei, hun aner ikke hvem.

Guide til Paris

Er hun forvirret? Full? Snart er hun i hvert fall død. Ikke lenge etter dukker også liket av en grevinne opp. Mysterier, mysterier. Det er på tide at inspektør Jules Maigret går til verket.

Vi har lagt veien inn i Maigret-land. Opp rue Notre-Dame-de-Lorette til rue Pigalle.

Det er mange som har fått erfare at de høyt vurderte romanene til Georges Simenon egner seg som guidebøker til Paris.

Fra gate til gate, fra strøk til strøk, langs Seinen eller en av kanalene, ned boulevarder og opp avenuer, i nesten 80 bøker grubler Maigret over hva som får mennesker til å ta livet av hverandre.

Snakker med alle

Hvilke liv har de levd? Hva er det som plager dem?

Hvilke skjulte konflikter kommer til syne straks en forbrytelse har avbrutt deres livsløp?

Maigret snakker med alle, med kvinner og menn, på barer og kafeer, på hybler og i fornemme hus, ikke minst forhører han seg med portnersker, denne skravlete og observante arten av homo sapiens som finnes i et uendelig antall i den franske hovedstaden.

Til slutt avtegner et mønster seg, sjelelige labyrinter blir åpnet, gåten finner sin løsning - og morderen kan pågripes.

Kvinnejeger

Pigalle-strøket er fortsatt fullt av mørklagte steder med røde neonlys på utsida. Innenfra mørket ropes det på «Hello, Monsieur» eller «Hey, Mister», mens man haster forbi.

Boulevard Clichy er myldrende full av nattklubber, pornosjapper og strippebuler, en endeløs kjede av synd og fordervelse, bare avbrutt av en og annen eksklusiv restaurant.

På begge sider av den brede gata strekker smågatene seg. Her jager Maigret og hans folk morderen mot slutten av boka.

Dette var også jaktmarkene til den notorisk sexhungrige Georges Simenon, som på 1920- og 1930-tallet konsumerte prostituerte i hundretall, kanskje tusenvis av dem, kvinner han lå med i portrom, smug og lurvete hotellrom, mens han kjente frykten for å bli oppdaget av en forbipasserende konstabel jage pirrende opp langs ryggraden.

Besettelse

Forfatteren følte at han måtte kjenne alle sider av menneskelivet for å kunne skrive troverdig om sin etterforsker.

Livet i storbyen var en besettelse for ham.

Maigret derimot lever et nokså ordnet liv, men han drar nytte av all Simenons menneskekunnskap.

I «Maigret går på bar» reflekterer han, mens han sitter ved disken i Picratt's bar:

«Han ble sittende alene i den tunnellignende salen. Den åpne døren for enden av det purpurrøde rommet liknet et skittent filmlerret der halvt utviskede skikkelser, som fra en gammel ukerevy, kom til syne og ble borte igjen.»

Sæterbakken

Kontrasten til den vakkert anlagte Places des Vosges ved Place de la Bastille er påfallende.

Ved buegangene i dette stilrene kvarteret bodde både Simenon og Maigret i en periode.

Her er det luftig og stilrent, til tross for at Paris-stemningen denne vinterdagen minner om «Maigret går på bar»:

«Det var en av disse mørke, tungsindige dagene da man spør seg selv hva man har å gjøre på jorden og hvorfor man strever slik for å bli der.»

Stig Sæterbakken, som var en glødende Simenon-beundrer og hadde alle bøkene om Maigret, mente å ane en viss melankoli hos politimannen, en sorg som ble værende, også når mysteriet var oppklart.

Politihuset

På vei ned mot Seinen oppleves byen som myldrende og mørk, men ikke mindre fascinerende.

Som Simenon registrerer:

«Paris lå fremdeles like spøkelsesaktig under et teppe av fint grått regn, og folk på gaten pilte av gårde, raskere enn vanlig, som for å flykte fra det triste været. Maigret syntes de minnet om gullfisk som forgjeves prøver å komme ut av akvariet sitt.»

Vi er på vei til Maigrets hovedkvarter, politihuset på Quai D'Orfevres, gullsmedkaia, der det staselige justisdepartementet holder til.

Lavmælte ordrer

Denne gata langs øya La Cité er full av utrykningsklare politibiler på stripe langs bygningen.

Et hus som holder på sine hemmeligheter og avsløringer.

Langt der inne et sted kan man ane røsten til Jules Maigret, mens han lavmælt deler ut sine ordrer, vel vitende om at det knapt fins grenser for menneskelige gjerninger og ugjerninger.

Som det står skrevet i «Maigret går på bar»:

«En manns skygge er nesten alltid større enn mannen selv
PLACE DES VOSGES: Den fornemme og luftige Vosges-plassen i Marais-distriktet er omgitt av eksklusive bolighus. Plassen ble oppført av kong Henrik IV fra 1605-1609. Victor Hugo bodde her. Det gjorde også både inspektør Maigret og Georges Simenon i en periode av livet. Foto: FREDRIK WANDRUP

PLACE DES VOSGES: Den fornemme og luftige Vosges-plassen i Marais-distriktet er omgitt av eksklusive bolighus. Plassen ble oppført av kong Henrik IV fra 1605-1609. Victor Hugo bodde her. Det gjorde også både inspektør Maigret og Georges Simenon i en periode av livet. Foto: FREDRIK WANDRUP

John Arne Markussen

Velkommen til debatt med utgangspunkt i artikkelen ovenfor. Tenk gjennom hvordan du vil framstå i det offentlige rom. Det er ikke forbudt å være anonym. Noen ganger kan det være påkrevet. Men i de fleste sammenhenger framstår en som skriver under fullt navn som mer interessant enn en som vil skjule sin identitet. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre i kommentarfeltet. Hensikten med en debatt er å bidra til å berike ordskiftet i det offentlige rom. Vi vil ikke ha trakassering, trusler og hatske meldinger i våre kommentarfelt.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Debattregler

Mest kommentert

  • Velferdspolitikk i revers

    Velferdspolitikk i revers

    Når regjeringen hevder stønadsnivået bør være lavere enn laveste lønnsinntekt settes norsk velferdspolitikk i revers, til før 1967. (1110 innlegg) Les mer

  • Moralismelinja

    Moralismelinja

    Har du slitt ut kroppen din i arbeidet eller fått en kronisk sykdom, og har tre barn? Synd for deg. (986 innlegg) Les mer

  • Høyres logiske brist

    Høyres logiske brist

    Høyre må forklare hvordan de har funnet ut at rike blir motivert av mer penger, mens bønder, kulturarbeidere, medier og fattige blir motivert av mindre. (947 innlegg) Les mer

  • Ingen vei tilbake

    Ingen vei tilbake

    Etter et år er Erna Solberg godt i gang med det Høyre gjør best i regjering, å gjøre endringer som ikke lar seg reversere, skriver Marie Simonsen. (941 innlegg) Les mer

  • En styrket arbeidslinje

    En styrket arbeidslinje

    Det handler om å gjøre en ordning fra å være et hinder, til ikke lenger å være et hinder for å prøve seg i arbeid. (798 innlegg) Les mer

  • Sexarbeideraktivist hadde tatt LSD da hun stilte til fotografering på Stordalens luksushotell

    Sexarbeideraktivist hadde tatt LSD da hun stilte til fotografering på Stordalens luksushotell

    Fotografen kalt inn på teppet. (783 innlegg) Les mer

  • Svensk sikkerhetspoliti advarte om russiske krigsplaner allerede i april

    Svensk sikkerhetspoliti advarte om russiske krigsplaner allerede i april

    Russland har kjøpt store mengder kart over Sverige. (760 innlegg) Les mer

  • Det mystiske tankskipet har «forsvunnet»

    Det mystiske tankskipet har «forsvunnet»

    Hva gjorde det utenfor Stockholm? (730 innlegg) Les mer