Slik kan du kvitte deg med ballongmagen.

Tips oss 2400

God torsdag!

Denne artikkelen ble først publisert i Dagbladet God torsdag!
Mer fra God torsdag finner du her.

Rutiner for en friskere mage

•Spis regelmessig
•Sitt ned i ro og unngå å stresse når du spiser
•Forsøk å etablere faste toalettrutiner.
•Trening og bevegelse kan være til hjelp mot hard mage. Fysisk aktivitet påvirker mange funksjoner i kroppen, blant annet energiomsetning, tarm og fordøyelse.
•Oppsøk hjelp til å utrede for matallergi eller intoleranse om du har mistanke om dette.

Kilder: Arne Røseth og Torunn Knudsen
ved Lovisenberg Diakonale Sykehus

Dette er FODMAP

•Et engelsk ord satt sammen av begynnelsesbokstavene til bestemte sukkerarter i maten som forårsaker gjæring dersom de ikke blir tatt opp i tynntarmen.

•FODMAP-konseptet ble utviklet i 1999 av Sue Shepherd, professor og klinisk ernæringsfysiolog ved Monash University i Australia.

•Nylig holdt Shepherd foredrag om FODMAP for norske ernæringsfysiologer under årsmøtet til «Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet forskerforbundet» (KEFF)

•I Norge forsøker forskere i Bergen å finne individuelle forskjeller mellom de ulike FODMAPene.

•Flere engelske bøker er utgitt om dietten.

•Les mer om FODMAP på http://www.fodmap.com/
SPIS LITT BÆR: De inneholder mindre fruktoseoverskudd enn mange frukter. Foto: Colourbox

SPIS LITT BÆR: De inneholder mindre fruktoseoverskudd enn mange frukter.
Foto: Colourbox

LAKTOSEREDUSERT : Melkeprodukter med mindre laktose inneholder ikke like mye av melkesukkeret som kan gi magevondt. Foto: Colourbox

LAKTOSEREDUSERT : Melkeprodukter med mindre laktose inneholder ikke like mye av melkesukkeret som kan gi magevondt.
Foto: Colourbox

VELG RØRSUKKER: Honning og andre søtstoffer kan irritere tarmen. Foto: Colourbox

VELG RØRSUKKER: Honning og andre søtstoffer kan irritere tarmen.
Foto: Colourbox

MINDRE FRUKTOSE: Velg appelsinjuice fremfor eplejuice. Foto: Colourbox

MINDRE FRUKTOSE: Velg appelsinjuice fremfor eplejuice.
Foto: Colourbox

UTEN HVETE: Poteter og ris er bedre for magen enn pasta. Foto: Colourbox

UTEN HVETE: Poteter og ris er bedre for magen enn pasta.
Foto: Colourbox

UNNGÅ ERTER: Kål og belgfrukter lager tarmgass. Foto: Colourbox

UNNGÅ ERTER: Kål og belgfrukter lager tarmgass.
Foto: Colourbox

I SMÅ MENGDER: De fleste tåler litt banan. Foto: Colourbox

I SMÅ MENGDER: De fleste tåler litt banan.
Foto: Colourbox

BEDRE VALG:  Rips gir mindre magevondt enn kirsebær. Foto: Colourbox

BEDRE VALG: Rips gir mindre magevondt enn kirsebær.
Foto: Colourbox

(Dagbladet God torsdag:)
Oppblåsthet, forstoppelse, diaré og magesmerter. Det anslås at en av fem sliter med smerter og plager i magen.

Årsakene er mange og ofte ukjente, fordi legene ikke alltid finner tegn til noe fysisk uvanlig. Landsundersøkelser viser at mellom ti og tjue prosent av nordmenn lider av «irritabel tarm».

- Denne diagnosen gis når det ikke er tegn til andre magesykdommer, sier Arne Røseth, overlege ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.

Symptomer på irritabel tarm, eller «Irritable Bowel Syndrome» (IBS), er kroniske magesmerter, endret avføringsmønster og ofte oppblåsthet. Leger har lenge hatt problemer med å finne markører på IBS i kroppen hos pasienter. Nå har derimot svenske forskere ved Sahlgrenska Akademiet oppdaget unormalt høye verdier av et protein i avføringen hos disse.

Se oversikt over de vanligste mageplagene nederst i saken.

Reduser stress

I studien, nylig publisert i «American Journal of Gastroenterol», ble 82 IBS-pasienter undersøkt sammen med 29 friske personer.

- Proteinene vi undersøkte kalles graniner. Foreløpig vet vi ikke hvorfor IBS-pasienter har høyere lagre av visse graniner i forhold til friske. Dette skal vi forsøke å finne ut av i kommende studier, sier forsker Lena Öhman.

Forskere ved Haukeland Universitetssykehus mener de har oppdaget en ukjent og arvelig genfeil hos IBS-pasienter, skriver «The New England Journal of Medicine». 32 familiemedlemmer ble undersøkt og det samme, overaktive genent ble funnet hos alle de syke personene. Funnene gir nye innfallsvinkler for bedre behandling, men inntil videre må pasienter selv forsøke å lindre smertene. For mange kan det hjelpe å stresse ned.

- Mange har en følsom mage, og påvirkes lett av stress og ytre omstendigheter. Endel pasienter som opplever problemer med bestemte matvarer, forteller at de i mer avslappede perioder tåler dem bedre, sier Torunn Knudsen, klinisk ernæringsfysiolog ved Lovisenberg.

Gjør riktige matvalg

For mange hjelper det å legge om kostholdet.

- IBS handler hovedsakelig om at matvarer som ikke blir tatt ordentlig opp i tynntarmen blir liggende å gjære og danner gass som skaper ubehag og ubalanse i mage-tarmsystemet.

- Flere undersøkelser viser at pasienter har blitt bedre ved å kutte ut bestemte matvarer fra kosten, sier Røseth.

Han har tro på «FODMAP», en liste utarbeidet i Australia med mat som forårsaker gjæring når de ikke tas opp i tynntarmen.

- Dette er et veldig aktuelt tema. Mange sliter med irritabel tarm, men få kjenner til FODMAP-konseptet, sier Marit Garathun Næss ved Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet forskerforbundet (KEFF).

Nylig inviterte hun forskeren bak FODMAP, Dr. Sue Shepherd ved Monash University i Australia, til å holde foredrag i KEFF. Shepherd utviklet konseptet i 1999.

- Vi har sett at konseptet fungerer. Derfor ønsket vi å opplyse flere om kostholdet. Og Sheperd er den fremste på området, sier Næss.

Prøv deg fram

Shepherd mener FODMAP er en praktisk diett, til tross for at det norske kostholdet består av mye brød og matvarer fremstilt av hvete og rug.

- Alternative produkter uten hvete og rug er tilgjengelige i Norge, i tillegg til mange fordelaktige frukter og grønnsaker, sier hun.

I Bergen tar leger forskningen et steg videre.

- Vi vil undersøke om norske IBS-pasienter har tilsvarende positiv effekt av FODMAP. Men også om det finnes individuelle forskjeller i hvilke av disse karbohydratene som eventuelt gir symptomer, sier Mette Helvik Morken, Phd i klinisk ernæring ved Haukeland Universitetssjukehus.

Forskningsgruppa ser på de ulike karbohydratene for å kartlegge den fysiske effekten av dem. Det er nemlig ikke sikkert at alle pasienter behøver å droppe alt. Kanskje vil det holde å kutte ned på enkelte sukkerstoffer for noen.

Maten som kan hjelpe

FODMAP er et engelsk ord satt sammen av begynnelsesbokstavene til bestemte sukkerarter i maten som forårsaker gjæring dersom de ikke blir tatt opp i tynntarmen. Har du problemer med magen som kan ligne på IBS, kan det være en idé å unngå enkelte sukkerarter ei stund, for å se om du blir bedre. Men ikke fjern alt fra kosten.

- Vi liker ikke at pasienter skal måtte utelate mer av sunne matvarer enn absolutt nødvendig. Dersom det er polyolene som er problemet for den enkelte, så kan det være lurt å utelate disse en periode, for så å prøve seg fram til hvor mye en tåler etter hvert, sier Mette Helvik Morken.

Fruktose
Søte frukter, bær og honning inneholder fruktose, som kan være en utfordring for tarmen. Store mengder fruktose i ren form er mest problematisk. Fruktose i kombinasjon med glukose går bra å fordøye for de fleste. Det er først når overskuddet av fruktose blir stort, at mange får problemer med gjæring og luftsmerter. Særlig epler, pærer, mango og vannmelon har fruktoseoverskudd. Prøv heller sitrusfrukter, banan og bær. Vær forsiktig med mye og konsentrerte mengder av frukt.

- Eplejuice inneholder både sorbitol og fruktose, noe som kan forsterke mageplagene. Appelsinjuice er derfor et bedre valg med jevnere forhold mellom glukose og fruktose, tipser klinisk ernæringsfysiolog Gudrun Elise Kahrs ved Haukeland Universitetssjukehus i Bergen.

- Fruktose smaker søtere enn vanlig sukker og blir ofte tilsatt lettsyltetøy og andre produkter med «naturlig lavt sukkerinnhold». Sjekk derfor ingredienslisten dersom du vet at du reagerer på fruktose. Vanlig rørsukker går fint for magen.

Fruktaner
Unngå disse karbohydratene som består av flere fruktosemolekyler festet sammen i en kjede. Finnes i både grønnsaker, kornprodukter og noen typer frukt, men hvete og løk er de største kildene.
Grønnsaker: Kål, rosenkål, alle typer løk, asparges, rødbete, artisjokk, purre og bladsalat.
Kornprodukter: Store mengder av hvete og rug, for eksempel brød, kjeks, småkaker, couscous og pasta.

- Australske forskere anbefaler IBS-pasienter å velge spelt- og havreprodukter fremfor hvete og rug, da disse har et lavere innhold av fruktaner. Hvete i små mengder, for eksempel i en saus, fungerer fint. Husk likevel på at FODMAP ikke er en lavkarbodiett. Ris og poteter går for eksempel helt greit å spise.

Laktose
Består av to typer melkesukker som finnes i melk fra alle pattedyr. Brytes ned i fordøyelseskanalen av enzymet laktase. Finnes i melk, yoghurt, alle melkebaserte desserter, kondensert og melk, melkepulver og ulagrede oster som kremost og cottage cheese.

- Faste hvitoster er nesten laktosefri, så de fleste tåler dette helt fint. Brunost er derimot en laktosebombe. Laktosereduserte produkter kan bidra til å redusere symptomene.

Galaktaner
Kålsorter og belgfrukter som linser, bønner og erter inneholder mye galaktaner, som kan gjøre deg oppblåst.

Polyoler
Polyoler er naturlige sukkeralkoholer som finnes i frukt og grønt, og brukes som søtningsstoff i sukkerfrie pastiller og tyggegummi. Pass på store mengder av steinfrukter som epler, pærer, aprikoser, avokado, kirsebær, nektariner, plommer, svisker og litchi. Også sopp, grønn blomkål, tyggegummi og pastiller kan gi magetrøbbel.

- Mange har nok opplevd at magen kommer i ulage etter å ha spist en hel pastilleske. De fleste tåler en tyggegummi, men husk at du også svelger mye luft når du tygger.

Kilder: Forsker Mette Helvik Morken lege Gudrun Elise Kahrs FODMAP, Sue Sheperd


Denne artikkelen ble først publisert i Dagbladets bilagsmagasin God torsdag 29.03.2012

Les mer om de vanligste mageplagene nedenfor:


FODMAP er et engelsk ord satt sammen av begynnelsesbokstavene til bestemte sukkerarter i maten som forårsaker gjæring dersom de ikke blir tatt opp i tynntarmen. Har du problemer med magen som kan ligne på IBS, kan det være en idé å unngå enkelte sukkerarter ei stund, for å se om du blir bedre. Men ikke fjern alt fra kosten. —Vi liker ikke at pasienter skal måtte utelate mer av sunne matvarer enn absolutt nødvendig. Dersom det er polyolene som er problemet for den enkelte, så kan det være lurt å utelate disse en periode, for så å prøve seg fram til hvor mye en tåler etter hvert, sier Mette Helvik Morken.
Fruktose
Søte frukter, bær og honning inneholder fruktose, som kan være en utfordring for tarmen. Store mengder fruktose i ren form er mest problematisk. Fruktose i kombinasjon med glukose går bra å fordøye for de fleste. Det er først når overskuddet av fruktose blir stort, at mange får problemer med gjæring og luftsmerter. Særlig epler, pærer, mango og vannmelon har fruktoseoverskudd. Prøv heller sitrusfrukter, banan og bær. Vær forsiktig med mye og konsentrerte mengder av frukt. —Eplejuice inneholder både sorbitol og fruktose, noe som kan forsterke mageplagene. Appelsinjuice er derfor et bedre valg med jevnere forhold mellom glukose og fruktose, tipser klinisk ernæringsfysiolog Gudrun Elise Kahrs ved Haukeland Universitetssjukehus i Bergen. —Fruktose smaker søtere enn vanlig sukker og blir ofte tilsatt lettsyltetøy og andre produkter med «naturlig lavt sukkerinnhold». Sjekk derfor ingredienslisten dersom du vet at du reagerer på fruktose. Vanlig rørsukker går fint for magen.
Fruktaner
Unngå disse karbohydratene som består av flere fruktosemolekyler festet sammen i en kjede. Finnes i både grønnsaker, kornprodukter og noen typer frukt, men hvete og løk er de største kildene.   Grønnsaker: Kål, rosenkål, alle typer løk, asparges, rødbete, artisjokk, purre og bladsalat.   Kornprodukter: Store mengder av hvete og rug, for eksempel brød, kjeks, småkaker, couscous og pasta. — Australske forskere anbefaler IBS-pasienter å velge spelt- og havreprodukter fremfor hvete og rug, da disse har et lavere innhold av fruktaner. Hvete i små mengder, for eksempel i en saus, fungerer fint. Husk likevel på at FODMAP ikke er en lavkarbodiett. Ris og poteter går for eksempel helt greit å spise.
Laktose
Består av to typer melkesukker som finnes i melk fra alle pattedyr. Brytes ned i fordøyelseskanalen av enzymet laktase. Finnes i melk, yoghurt, alle melkebaserte desserter, kondensert og melk, melkepulver og ulagrede oster som kremost og cottage cheese. — Faste hvitoster er nesten laktosefri, så de fleste tåler dette helt fint. Brunost er derimot en laktosebombe. Laktosereduserte produkter kan bidra til å redusere symptomene.
Galaktaner
Kålsorter og belgfrukter som linser, bønner og erter inneholder mye galaktaner, som kan gjøre deg oppblåst.
Polyoler
Polyoler er naturlige sukkeralkoholer som finnes i frukt og grønt, og brukes som søtningsstoff i sukkerfrie pastiller og tyggegummi. Pass på store mengder av steinfrukter som epler, pærer, aprikoser, avokado, kirsebær, nektariner, plommer, svisker og litchi. Også sopp, grønn blomkål, tyggegummi og pastiller kan gi magetrøbbel. —Mange har nok opplevd at magen kommer i ulage etter å ha spist en hel pastilleske. De fleste tåler en tyggegummi, men husk at du også svelger mye luft når du tygger. Kilder: Forsker Mette Helvik Morken lege Gudrun Elise Kahrs FODMAP, Sue Sheperd

Vanlige mageplager

Irritabel tarm

Symptomer: Oppblåsthet, smerter og ubehag i mage og tarmsystem. Endret avføring og avføringssmønster. Både forstoppelse, diaré eller en kombinasjon av disse er vanlig. Noen opplever muskelsmerter, ryggplager og hodepine. Mange pasienter har depresjon eller angst. Symptomene må ha vært tilstede i minst 6 mnd. før diagnosen kan stilles, da dette i stor grad utelukker kreft i tykk- og endetarm hvor forskning viser at gjennomsnittlig tid fra symptomstart til kreftdiagnosen blir stilt bare er 15 uker.
Kan forveksles med: Chrons sykdom, cøliaki, ulcerøs kolitt, intolleranse for matvarer eller allergier.
Dette gjør du: Livsstils- og kostholdsendring. Reduser stress og unngå å spise store mengder av tungt fordøyelige matvarer. Grove kornprodukter, erter, løk, bønner, linser og kål stimulerer gassproduksjonen i magen og kan bidra til smerter. Melksesyrebakterier kan lette symptomer, men dette vil ikke fungere på alle. Ved store, vedvarende plager bør du oppsøke lege.

Diaré

Symptomer: Løs avføring tre eller flere ganger daglig.
Kan skyldes: Infeksjon i mage og tarm, Chrons sykdom og ulcerøs kolitt, antibiotikautløst diaré, forstoppelse (når bare tynn væske kommer forbi det tilstoppede avsnittet), irritabel tykktarm, cøliaki eller høyt stoffskifte. Intoleranse for matvarer eller allergier.
Dette gjør du: Drikk mye for å unngå å bli dehydrert. Velg gjerne sukkerholdig væske og spis noe salt som suppe eller chips. Er bakteriefloraen i tarmen endret på grunn av utenlandsreise eller antibiotika, kan melkesyrebakterier hjelpe. Er du i en situasjon hvor du ikke har mulighet til å oppsøke toalettet hyppig, er det mulig å bremse symptomene med Imodium eller Ioperamid, gitt du er feberfri og at avføringen ikke inneholder blod eller slim. Blir diareen slimete, blodig eller varer over ei uke, må lege oppsøkes.

Forstoppelse

Symptomer: Treg, hard og smertefull avføring. Sjeldnere tømming enn normalt og unormalt mye trykking for å få tømt seg, ofte med følelse av ufullstendig tømming
Kan skyldes: Irritabel tarm, nedsatt stoffskifte, tykktarmskreft, medikamentbivirkninger, lite fysisk aktivitet, fiberfattig kosthold, høyt medisinbruk eller misbruk av avføringsmidler.
Dette gjør du: Spis fiberrik mat som helkornprodukter, frukt, grønt og nøtter. Drikk mye vann. Veske gjør at avføringen blir tyngre og glattere. Vær aktiv, fysisk aktivitet øker kroppens funksjoner og forebygger forstoppelse. Oppsøk lege ved blod i avføring, vektnedgang eller kronisk forstoppelse; når avføring inntrer sjeldnere enn to ganger i uka, i minst to uker.

Øvre magesmerter

Symptomer: Dyspepsi kjennetegnes som smerter og ubehag i øvre del av magen. Oppblåsthet, kvalme, brekninger og tidlig metthetsfølelse er vanlig. Plagene forverres gjerne når du spiser, men noen kan også oppleve det å spise som lindrende. Sure oppstøt og halsbrann forekommer.
Kan skyldes: Magesår, spiserørskatarr, magekatarr og brystbrannsykdom.
Dette gjør du: Noen medisiner kan benyttes som lindring. Ved langvarige, stadig tilbakevendende og intense mageplager skal du oppsøke lege for utredning.

Kronisk tarmbetennelse

Symptomer: Diaré som kommer og går over tid, blod i avføring. Smerter rundt navlen, og i nedre del av magen til høyre.
Kan skyldes: Kroppens immunforsvar reagerer antakelig feil fordi strukturer i egen kropp blir oppfattet som fremmede.
Dette gjør du: Stump røyken som øker risikoen for betennelsesoppblussing. Ingen legemidler kan kurere betennelsen helt, men det er mulig å begrense symptomer og forlenge symptomfrie perioder. Lege må oppsøkes om du ikke får ut avføring, er kvalm og kaster opp, eller det lekker fra endetarmsåpningen.

Cøliaki

Symptomer: Løse og hyppige avføringer som ofte er gråhvit og illeluktende. Magesmerter, luftplager, vekttap og slapphet er vanlig. Barn med cøliaki kan vise redusert vekst og være sure !og grinete.
Skyldes: Glutenproteiner fra hvete, bygg og rug som skaper betennelse i tynntarm og ødelegger tarmtottene. Tarmtotter har til hensikt å ta opp! næringen fra mat.
Dette gjør du: Kostholdsendring. Glutenfri diett må følges resten av livet.
-Det kan være mange årsaker til fordøyelsesproblemer, ikke bare allergi eller overfølsomhet. Dersom du mistenker cøliaki er det viktig at du ikke fjerner hvete og gluten fra kosten før du har vært hos lege. Står du på glutenfritt kosthold vil ikke cøliakitestene slå ut, opplyser Helle Stordrange Grøttum i Norges Astma- og Allergiforbund.

Matintoleranse

Symptomer: Endret avføring og avføringssmønster. Smerter i mage og tarm.
Skyldes: Kroppens manglende evne til å tåle enkelte matvarer.
Dette gjør du: -Det finnes i dag få gode undersøkelsesverktøy for å finne ut om du har en matvareintoleranse, og hva du eventuelt reagerer på. En diett der du først eliminerer mistenkte matvarer, for deretter å introdusere dem enkeltvis, er den mest nøyaktige måten å finne ut av dette på, opplyser klinisk ernæringsfysiolog Torunn Knudsen.

Laktoseintoleranse

Symptomer: Nedsatt toleranse for melkesukker gir rumling i magen, oppblåsthet, luft og vandig diaré.
Skyldes: For små mengder av enzymet laktase gjør at kroppen får problemer med spaltingen av laktose.
Dette gjør du: Kostholdsendring. De fleste tåler litt melk (10 gram per døgn), men laktosetilførsel bør reduseres. Gul ost og smør inneholder lite eller ingen laktose, og kan derfor inntas. Surnet melk, kulturmelk og yoghurt tåles bedre enn søtmelk. Mange produkter kommer også uten laktose.

Melkeallergi

Symptomer: Mageplager som diaré og oppkast.
Skyldes: Kroppen reagerer på kumelkprotein og danner antistoffer som gjør deg uvel. Oppsøk lege ved diaré og oppkast som varer lengre enn ei uke. Allergi mot kumelkprotein er ofte forbigående hos små barn under to år, og mange kan oppleve å «vokse» dette av seg.
Dette gjør du: Fjern alle kumelkprodukter fra kosten. Geitemelk, soyamelk og rismelk benyttes som erstatning. Gluten- og hveteallergi
Symptomer: Fordøyelsesbesvær, smerter, diaré, forstoppelse og vekttap. Noen opplever trøtthet.
Skyldes: Kroppens immunforsvar reagerer på glutenprotein i hvete, bygg og rug.
Dette gjør du: Kostholdsendring. Livsvarig diett uten hvete, bygg eller rug. Oppsøk lege ved symptomer over lengre tid.

Matallergi

Symptomer: Noen pasienter opplever magesmerter, men klassiske symptomer er kløe i munn og svelg.
Skyldes: Kroppens eget immunforsvar reagerer på proteiner og stoffer i maten.
Dette gjør du: -Det er ikke mulig å teste seg for matallergier hos legen. Ved eventuell fare for kryssallergi, må disse sjekkes i en allergitabell for å finne matvarene du kan være allergisk mot. Deretter må du teste reaksjonen din på dem. Får du problemer med magesmerter, kløe eller andre sykdomstegn er du mest sannsynlig allergisk mot denne matvaren, fastslår Helle Stordrange Grøttum i Norges! Astma- og Allergiforbund.

Kilder: Helle Stordrange Grøttum i Norges Astma- og Allergiforbund, overlege Arne !Røseth ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, lege og «IBS-skole»-innehaver Jostein Sauar, Norsk Helseinformatikk, Helsenorge.no ved Helsedirektoratet.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid nå stengt. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden er hverdager fra 10:00 til 20:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør