ALBUM: Sammenhengen mellom krimfortellinger og musikk går langt tilbake i historien.

Til alle tider har alt fra trubadurer og skilllingsvisediktere til country- og bluesmusikere sunget ballader om forbrytere og mordere.

Cave og Cash

I moderne tid har artister som Nick Cave og Johnny Cash gjort denne typen sanger til en spesialdistanse. Men rock og soul har også dype tradisjoner på området, speilet blant annet av de mange musikalske henvisningene hos moderne krimforfattere som George Pelecanos, Peter Robinson og Michael Connelly — eller Jo Nesbø for den saks skyld.

Forbrytelse og straff

Nå har det utmerkede retroselskapet Ace utgitt en temaplate kalt «Criminal Records — Law, Disorder and the Pursuit of Vinyl Justice», akkurat i tide til påskekrimsesongen.

Plata starter med Walter Schumans slagkraftige ouverture til den klassiske amerikanske tv-serien «Dragnet», en sugende jazzlåt som minner oss om hvor mye ekstremt elegant musikk i jazzsjangeren som er lagd til såkalte detektimer og krimfilmer.

Obskurt

Det fins utmerkede samlinger med musikk av komponister som Lalo Schifrin, Roy Budd, Ennio Morricone, John Barry og Hugo Montenegro. Denne plata nøyer seg med å bruke «Dragnet» som en fanfare, deretter får vi servert 23 mer eller mindre obskure låter fra 1950- og 1960-tallet, med artister som synger og spiller om forbrytelse og straff, mer eller mindre humoristisk.

Plata fortsetter med den fortellende, rap-beslektede bank-kupp-låta «Cops and Robbers» med Boogaloo and his Gallant Crew fra 1956, og videre med blues-villmannen Wynonie Harris? «Hello Judge», før vi får en hysterisk, tidlig punkversjon av Leiber & Stollers klassiker «Jailhouse Rock», ikke med Elvis Presley, men med nok en crazy sanger, Dean Carter, fra 1967.

Tekst og bilder

Leiber & Stoller er også representert med «Riot in Cell Block #9», med Vicki Young & Big Dave and his Orchestra. Foruten fengselssituasjoner handler låtene om forbrytelser, kupp, drap og situasjoner fra rettssalen. De forteller om politifolk, privatdetektiver og sheriffer.

Kjente figurer som Dick Tracy og Matt Dillon dukker opp, ved siden av notorisk kriminelle. De som har satt sammen plata, har ikke grepet til enkle løsninger; «Folsom Prison Blues» framføres for eksempel ikke av Johnny Cash, men med en figur som heter Jumpin? Gene Simmons.

Rocksatire

The Coasters dukker opp med en av sine sedvanlige rocksatirer, «Bad Detective» (en hyllest til Charlie Chan), og ballet avsluttes med en låt som nærmest er et radioteater; «St. George and the Dragonet» med Stan Freeberg, en parodi på «Dragnet».

Ringen er sluttet.

Foruten all denne vidunderlige musikken, inneholder cd-en en booklet full av kuriositeter, både i tekst og bilder. Ei plate til å gå over lik for.