Nær 50 000 kvinner i Norge sliter med spiseforstyrrelser. Nå viser ny norsk forskning at hesteterapi kan hjelpe dem.

Tips oss 2400
HEST SOM TERAPI: Til daglig jobber psykolog Anita Veimo som psykolog på Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser (RKSF) på Stjørdal og bruker hest som terapi for sine pasienter. Veimo har drevet med hest siden hun var 9 år gammel. Foto: OLE MORTEN MELGÅRD/DAGBLADET

HEST SOM TERAPI: Til daglig jobber psykolog Anita Veimo som psykolog på Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser (RKSF) på Stjørdal og bruker hest som terapi for sine pasienter. Veimo har drevet med hest siden hun var 9 år gammel. Foto: OLE MORTEN MELGÅRD/DAGBLADET

HEST ER BEST: - Hesten bryr seg ikke om hva du sier, om du er tykk eller tynn. Det er en mer direkte kommunikasjon mellom hest og menneske, det er det indre språket som teller slik som blikk og pust. Dette passer godt i terapi for mennesker med spiseforstyrrelser. Hesteterapi gir pasienten relasjonskompetanse, sier psykolog Anita Veimo til Dagbladet. Foto: OLE MORTEN MELGÅRD/DAGBLADET

HEST ER BEST: - Hesten bryr seg ikke om hva du sier, om du er tykk eller tynn. Det er en mer direkte kommunikasjon mellom hest og menneske, det er det indre språket som teller slik som blikk og pust. Dette passer godt i terapi for mennesker med spiseforstyrrelser. Hesteterapi gir pasienten relasjonskompetanse, sier psykolog Anita Veimo til Dagbladet. Foto: OLE MORTEN MELGÅRD/DAGBLADET

TERAPAUTISK HEST: - Som liten hadde jeg barneleddgikt og fikk ikke drive med lagidretter som håndball og fotball som de andre barna drev med. Det å drive med hest ga meg en tilhørighet og hadde slik sett en terapeutisk virkning, forteller psykolog Anita Veimo. Foto: OLE MORTEN MELGÅRD/DAGBLADET

TERAPAUTISK HEST: - Som liten hadde jeg barneleddgikt og fikk ikke drive med lagidretter som håndball og fotball som de andre barna drev med. Det å drive med hest ga meg en tilhørighet og hadde slik sett en terapeutisk virkning, forteller psykolog Anita Veimo. Foto: OLE MORTEN MELGÅRD/DAGBLADET

STJØRDAL/OSLO (Dagbladet): - Hesten bryr seg ikke om hva du sier, om du er tykk eller tynn. Det er en mer direkte kommunikasjon mellom hest og menneske, det er det indre språket som teller slik som blikk og pust. Dette passer godt i terapi for mennesker med spiseforstyrrelser. Hesteterapi gir pasienten relasjonskompetanse, sier psykolog Anita Veimo til Dagbladet.

I en vitenskapelig artikkel i kommende Tidsskrift for Norsk Psykologforening presenterer tre forskere fra Universitetet i Tromsø en helt ny metode for å hjelpe pasienter med spiseforstyrrelser; samvær med hester.

Den alternative metoden kalles «Hesteassistert relasjonsterapi» (HART), og i artikkelen avdekker de tre forskerne athester kan hjelpe pasienter med å bli kjent med egne følelser, og lære å håndtere dem.

Alvorlig sykdom

I Norge finnes nær 50 000 kvinner med en behandlingstrengende spiseforstyrrelse, skriver forskerne i artikkelen.

- Spiseforstyrrelser er potensielt en veldig alvorlig sykdom, men det finnes lite dokumenter effekt av behandling. Mange av de langtidssyke pasientene med alvorlige spiseforstyrrelser, har ikke opplevd tilstrekkelig bedring til tross for behandling med tradisjonell samtalebehandling. I den forbindelse synes jeg det var interessant og undersøke nærmere om en mer alternativ behandlingsform kunne være til hjelp for denne gruppen av pasienter, sier Kari-Anne Moan fra Insititutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø til Dagbladet.

Moan har skrevet den vitenskapelig artikkelen sammen med forskerne Bente Træen og Jan H. Rosenvinge.

- Hvorfor akkurat hester? Ville man kunne fått det samme resultatet med for eksempel hunder eller katter?

- Generelt er det velkjent at det å eie dyr og tilbringe tid sammen med dyr har psykiske og fysiske helsefordeler, men det har vist seg at hest har noen spesifikke egenskaper som kan være spesielt nyttige redskaper i en terapirelasjonen, sier Moan.

Stort og sterkt dyr

«Hesten er først og fremst et stort og sterkt dyr som skaper en naturlig anledning til å måtte være bevisst til stede i situasjonen, og kjenne på følelser av for eksempel frykt og nærhet, og lære å håndtere disse følelsene», skriver hun i artikkelen.

- I likhet med mennesker er også hesten et sosialt dyr med ulik personlighet, holdning og humør. De har også definerte roller i flokken og etablerer nære «vennskapsrelasjoner» til enkelte andre hester i flokken. Hesten er også i stand til å «speile» menneskets erfaring og kan dermed lette en pasients tolkning av egne følelser, sier Moan.

Kroppsspråk

Til daglig jobber psykolog Anita Veimo som psykolog på Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser (RKSF) på Stjørdal og bruker hest som terapi for sine pasienter. Veimo har drevet med hest siden hun var 9 år gammel.

Dagbladet møter henne på en gård på Kartum på Stjørdal i Nord-Trøndelag. Der er hun på et kurs i «Parelli Natural Horsemanship». Sammen med flere andre dirigerer hun hesten sin rundt bare med kroppsspråk, berøring, lavmælt snakk og ansiktsuttrykk. Veimo setter seg på huk og vifter hesten til og fra seg med lette bevegelser med hendene.

11 år gamle El-Key oppfører seg nesten mer som en lydig hund enn som en stor hest der den tripper rundt henne. De stopper ofte og koser med hverandre.

- Det er ikke noe mystisk med dette, sier Veimo i en pause. Hun forklarer at det blant annet handler om å skaffe pasienten erfaring med nærhet. Enkelte pasienter med spiseforstyrrelser har dårlig eller manglende erfaring med dette. Da kan spiseforstyrrelsen bli et substitutt for nærhet - spiseforstyrrelsen forlater deg nemlig ikke.

Brast i gråt

Veimo forteller om en kvinnelig pasient med bulimi som brast i gråt etter hesteterapien - endelig hadde hun lært seg å sette grenser. En øvelse under terapien er å markere for hesten når den ikke skal komme nærmere. Denne kvinnen klarte ikke å vise hesten at den skulle stoppe før den var helt framme ved henne. Veimo økte til to hester som nærmet seg kvinnen som sto med ryggen opp mot veggen.

Først ved tre hester som kom mot kvinnen klarte hun å vise med kroppen sin at de skulle stanse. Denne manglende oppmerksomheten på egne grenser mener Veimo har en parallell til grenseløs spising i bulimi, der pasienten ikke klarer å stoppe spisingen. Kvinnen er i dag frisk fra sin spiseforstyrrelse.

Fantastiske dyr

En annen pasient av Veimo med anoreksi klarte ikke å få hesten til å nærme seg henne. Dette var en kvinne med svært tydelige grenser. Dette ble veldig tydelig med hesten - hesten nektet å komme nær kvinnen og løp heller unna. Kvinnen fortalte at hun nok hadde piggene for mye ute i livet ellers også - hun hadde ingen venner eller kjæreste. Veimo vet ikke hvordan det har gått med henne i dag.

Veimo har selv hatt terapeutisk nytte av å drive med hest mener hun:

- Som liten hadde jeg barneleddgikt og fikk ikke drive med lagidretter som håndball og fotball som de andre barna drev med. Det å drive med hest ga meg en tilhørighet og hadde slik sett en terapeutisk virkning, forteller hun.

Forsker Moan har selv svært begrenset erfaring med hest.

- Jeg synes de er noen fantastiske dyr, men jeg er nok mest preget av frykt og usikkerhet når jeg er i nærheten av dem, sier hun.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt med utgangspunkt i artikkelen ovenfor. Tenk gjennom hvordan du vil framstå i det offentlige rom. Det er ikke forbudt å være anonym. Noen ganger kan det være påkrevet. Men i de fleste sammenhenger framstår en som skriver under fullt navn som mer interessant enn en som vil skjule sin identitet. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre i kommentarfeltet. Hensikten med en debatt er å bidra til å berike ordskiftet i det offentlige rom. Vi vil ikke ha trakassering, trusler og hatske meldinger i våre kommentarfelt.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Debattregler

Mest kommentert

  • -  Norske IS-terrorister bør behandles som landssvikere

    - Norske IS-terrorister bør behandles som landssvikere

    - Slående likheter med nordmenn som kjempet for nazistene, sier Tybring-Gjedde. (2141 innlegg) Les mer

  • - Putin er isolert, farlig og paranoid

    - Putin er isolert, farlig og paranoid

    Den russiske forfatteren Masha Gessen måtte ta med barna og rømme fra Russland. Nå frykter hun at Vesten ikke evner å ta opp kampen mot Putin. (1254 innlegg) Les mer

  • Barn spiser ikke med kjønnsdelene!

    Barn spiser ikke med kjønnsdelene!

    Det som virkelig forarger meg, er når kjønnsstereotypene dyrkes i landets institusjoner, i barnehager, skoler og SFO-er. (1228 innlegg) Les mer

  • Dekningen sier oss mest om Norge

    Dekningen sier oss mest om Norge

    En myte må avlives: I Sverige snakkes det langt mer — ikke mindre — om innvandring og rasisme enn hva som er tilfellet i Norge. (1148 innlegg) Les mer

  • Forseint å finne svar på gutterommet

    Forseint å finne svar på gutterommet

    Ideologien som skapte en massemorder, kan ikke stanses av barnevernet, skriver Marie Simonsen. (1096 innlegg) Les mer

  • Rabitamoskeen bør oppklare

    Rabitamoskeen bør oppklare

    Ville det ikke blitt ramaskrik om norske kirkesamfunn huset terrorister og jihadister? (1002 innlegg) Les mer

  • West Ham briljerte og ydmyket tafatt Liverpool

    West Ham briljerte og ydmyket tafatt Liverpool

    Dominerte på hjemmebane. (928 innlegg) Les mer

  • - Jeg sitter her i sjokk

    - Jeg sitter her i sjokk

    United rotet vekk 3-1 og tapte 3-5. (896 innlegg) Les mer