Nicoline og Kamzy overlevde Utøya. Nå vil de ta sin kjære øy tilbake.

Tips oss 2400
LÅ I SKJUL: Nedenfor denne klippen gjemte Nicoline Bjerge Schie seg sammen med flere andre da Breivik gikk rundt på Utøya. Her lå de i to timer. Foto: Sveinung U. Ystad

LÅ I SKJUL: Nedenfor denne klippen gjemte Nicoline Bjerge Schie seg sammen med flere andre da Breivik gikk rundt på Utøya. Her lå de i to timer. Foto: Sveinung U. Ystad

BLE PLUKKET OPP: Khamshajiny Gunaratnam la på svøm fra denne odden mot fastlandet. Kort tid etter dukket Breivik opp på samme sted.Foto: Sveinung U. Ystad

BLE PLUKKET OPP: Khamshajiny Gunaratnam la på svøm fra denne odden mot fastlandet. Kort tid etter dukket Breivik opp på samme sted.Foto: Sveinung U. Ystad

UTØYA (Dagbladet): Breivik har ikke forandret Utøya for Khamshajiny «Kamzy» Gunaratnam (24) og Nicoline Bjerge Schie (21). De to er fra AUF henholdsvis i Oslo og Buskerud, og er enige om en ting der de står på plassen foran talerstolen der ungdommene har debattert med Jens, Gro og Jonas tidligere:

Utøya skal stå for noe fint, og symbolisere alle de fine stundene de har hatt sammen. Dagbladet var i dag med de to tilbake til Utøya, der de overlevde Anders Behring Breiviks massakre 22. juli i fjor.

- Jeg husker alle stundene i sola, når vi har sittet her med gode venner og satt Jens Stoltenberg på plass, sier en smilende Nicoline til Dagbladet idet noen små snøkorn faktisk faller ned på plassen.

Hun og Kamzy kjenner hverandre godt, og mange minner dukker opp når de to ser rundt seg på øya.

Utfordret grensene

Når det gjelder fotballkamper og interne fleiper i AUF ler de seg gjennom en vennskapelig diskusjon. For en ting er viktig for dem begge, forteller de til Dagbladet: smilet skal tilbake på Utøya.

Begge to utfordret de sine personlige grenser da de klarte å unnslippe massedrapsmannen. Kamzy flyktet først til fots, før hun svømte ut mot land for å slippe unna kulene.

- Men jeg er ikke så flink til å svømme, jeg hadde aldri svømt lengre enn ti meter tidligere, forklarer Kamzy til Dagbladet.

På vei til vannet hadde hun løpt gjennom kratt, skog og ned en bratte hellinga ned mot vannet ved den såkalte Bolsjevika.

- Det går nesten ikke an å løpe der, jeg skadet ryggen men klarte det, sier hun, og legger til:

- Det handler mye om instinkter.

Gjemte seg

Nicoline overlevde massakren gjennom å gjemme seg under en bitteliten fjellhylle, i en stupbratt skråning. Hun viser Dagbladet hvor hun løp ned - og hellinga går nesten loddrett ned mot vannet. Nå er den sperret av, for at ingen skal falle.

- Det går egentlig ikke an å løpe der, sier hun mens hun titter ned gjennom skogen.

Nicoline gjemte seg i fjellsprekken i to timer før hun ble reddet fra Utøya 22. juli.

- Det var surrealistisk å sitte der, og på en måte gikk tida veldig fort, sier hun til Dagbladet.

Med kjæresten

Hun hadde med seg kjæresten Lavrans til Utøya, etter at hun var der med sin mor tidligere i forrige uke.

- Det er fint å vise Lavrans Utøya, for den er så mye mer enn den hendelsen. Men stemningen er litt rar. Utøya blir ikke det samme for meg, sier hun til Dagbladet.

For det som skjedde med henne på øya den 22. juli, glemmer hun ikke. Fra den lille fjellsprekken opplevde hun situasjonen som skremmende og uoversiktlig.

- Vi visste ikke hvor mange som var pågrepet, hvor mange gjerningsmenn det var på øya, eller hva som skjedde rundt oss. Vi visste ikke om vi var trygge, om vi kunne komme fram fra gjemmestedene våre, eller om andre jaktet på oss. Det var en veldig rar følelse, sier Nicoline.

Ville hjelpe

Hun husker at hun ønsket å forlate fjellsprekken, men at hun ikke torde.

- Jeg ville se hva som skjedde, og hjelpe folk som var skadd, men jeg hadde ikke noe valg, og måtte bare bli sittende, sier hun.

- Vi kjente også på en frustrasjon over at ingen hentet oss og hvorfor vi ikke fikk noen informasjon, legger hun til.

Da hun omsider ble plukket opp av privatpersoner med båter følte hun seg trygg.

- Vi var om lag 20 personer som ble hentet. Jeg følte meg trygg i båten, sier hun.

Begge to har vært på Utøya tidligere.

- Vi må aldri glemme ofrene. Men fra nå må Utøya være et sted for smil og glede, sier Kamzy.


John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør