FILM: Om du går og ser «American Pie: Reunion» er du antagelig blant dem som husker den originale «American Pie» godt. Da var du en syttenåring som så på syttenåringer på kino, mens du nå er en tredveåring som ser de samme guttene som barnevogntrillende voksne.

Men om du mot formodning skulle ha glemt de opprinnelige paiingrendiensene - Jim (Jason Biggs) som voldtar et helt uskyldig stykke bakverk, Jims pappa (Eugene Levy) og hans pinefullt åpenhjertige råd om sex og samliv, Stiflers (Seann William Scott) utfall - så minner denne nostalgisk bakoverskuende oppfølgeren deg gjerne om de sentrale begivnhetene fra den gang da. Den nye filmen er lik, men annerledes.

Har modnet

I større grad enn de andre oppfølgerne, «American Pie 2» og «American Pie: Bryllupet», har «American Pie: Reunion» modnet med de fem guttene i hovedrollene. Det er lenge siden de tok kål på den besværlige jomfrudommen, som lå som en kampestein på de smale ryggene deres i første film. Men Jim, Kevin, Oz, Finch og Stifler, som vender tilbake til hjembyen for en gjenforeningsfest, har funnet ut at sex ikke slutter å være en kilde til lengsel, frustrasjon, fortvilelse, og uutsigelig flaue foreldresamtaler.

I tillegg må de lære å være voksne venner og ektefeller: Jim og Michelle (Alyson Hannigan) må klare å rydde plass til erotikken som tidsklemte toåringsforeldre, Kevin (Thomas Ian Nicholas) og Oz (Chris Klein) er i parforhold, men vakler i møte med fordums flammer. Som vanlig er førstnevnte mer intetsigende enn sistnevnte.

Stiflers comeback

Hvor godt du vil like «American Pie: Reunion» er også knyttet til hvor stor pris på satte på den eksplosivt obskøne Stifler, som egentlig bare vil fortsette festen fra skoledagene. Han kaster seg her som en kåt rambukk inn i alle samtaler og trekker dem ned i en dam av kroppsvæsker, til vennenes forferdelse. Denne seer synes, nå som da, han er mer slitsom enn morsom.

Men mye av sjarmen til «American Pie» har alltid vært at den hormonsprengte kameratgjengen så åpenbart var genuint gode gutter. Som tilskuer ønsker man for dem at de skal finne bra jenter og få sine seksuelle drømmer oppfylt. Og også Stifler er naturligvis egentlig lojal og velmenende: Han er den akterutseilte barndomsvennen som opplever at alle vennene har flyttet hjemmefra og at ingen av dem tar seg bryet med å skrive på Facebook-veggen hans.

Ellers er humoren som forventet: Enkel, sexfiksert, ganske søt, litt billig. Lettkledde, uoppnåelige ungjenter og lettkledde, oppnåelige mødre opptrer. Jim må gjennomgå sin andel offentlige ydmykelser. Og så ender det hele godt.