Den norske staten vet ikke hvor 10 000 av 36 000 utenlandsboende pensjonister befinner seg. Ap's justispolitiske talsperson, Jan Bøhler, frykter nå at «trygdespøkelser» lurer systemet.

Tips oss 2400
FRYKTER SPØKELSER: - Jeg frykter at folk skal misbruke systemet og at samboere eller andre forsetter å heve pengene etter at personen er død, sier Jan Bøhler til Dagbladet. Foto: THOMAS RASMUS SKAUG/DAGBLADET

FRYKTER SPØKELSER: - Jeg frykter at folk skal misbruke systemet og at samboere eller andre forsetter å heve pengene etter at personen er død, sier Jan Bøhler til Dagbladet. Foto: THOMAS RASMUS SKAUG/DAGBLADET

LEVEATTESTER: Fungerende direktør for fagstab ytelser i Nav, Svein Erik Gulliksen, sier de benytter leveattester som et ledd i kontrollarbeidet med pensjonister bosatt i utlandet. Foto: THOMAS RASMUS SKAUG/DAGBLADET

LEVEATTESTER: Fungerende direktør for fagstab ytelser i Nav, Svein Erik Gulliksen, sier de benytter leveattester som et ledd i kontrollarbeidet med pensjonister bosatt i utlandet. Foto: THOMAS RASMUS SKAUG/DAGBLADET

(Dagbladet): For første gang skulle Skatteetatens nye system (SOFIE) sende ut skatteoppgjør til utvandrede pensjonister i fjor. Utsendelsen gjaldt trygdemottakere som i 2010 hadde hatt forskuddstrekk til kildeskatt.

I kildeskatttilfellene trekker pensjonsutbetaleren 15 prosent skatt direkte av utbetalingen, med mindre det er skrevet ut skattekort til mottakeren.

For de aller fleste i denne gruppen blir skatteoppgjøret et «nulloppgjør», da skatten de skal betale er i samsvar med trekket som pensjonsutbetaleren har foretatt.

- Ved utsendelse av skatteoppgjøret i fjor var det ca. 36 000 oppgjør på kildeskatt for personer som ikke er folkeregistrert i Norge. Av disse var det ca. 10 000 personer som ikke har sine utenlandske postadresser registrert i folkeregisteret, sier avdelingsdirektør i Skattedirektoratet, Sven Rune Greni, til Dagbladet.

Frivillig å melde fra

I dag er det frivillig for personer som har flyttet ut fra Norge å melde bostedsadresse til norsk folkeregister. Dette frykter Ap's justispolitiske talsperson, Jan Bøhler, kan skape «trygdespøkelser» som utnytter systemet.

- Jeg frykter at folk skal misbruke systemet og at samboere eller andre forsetter å heve pengene etter at personen er død, sier Bøhler til Dagbladet. Han mener nå at man bør vurdere å gjøre det lovpålagt å holde folkeregisteret oppdatert med bostedsadresse og postadresse på samme måte som bosatte i Norge har.

- I dag har skatteyter bare plikt til å melde utvandring. Etter meldt utvandring har ikke skattyter plikt til å melde adresseendringer ved seinere flyttinger i utlandet eller til annet land. Han vil ha kode «utvandret» og «adresse ukjent» til han eventuelt melder innvandring til folkeregisteret, sier Bøhler.

Et spørsmål om plikt

Jan Bøhler vil også vurdere om skal ha strengere kontroll om personene lever.

- Utenlandsboende med rett til trygd eller andre offentlige bidrag fra felleskasse bør få plikt til å tilbakemelde jevnlig og dermed bekrefte at de lever, sier Bøhler.

Fungerende direktør for fagstab ytelser i Nav, Svein Erik Gulliksen, sier de benytter leveattester som et ledd i kontrollarbeidet med pensjonister bosatt i utlandet.

- Det sendes årlig ut mange tusen slike attester for å redusere risikoen for feilutbetalinger i forbindelse med dødsfall. I tillegg har Norge også elektronisk utveksling av slik informasjon med noen land, sier Gulliksen. Dersom leveattest ikke mottas i retur, eller det mangler bekreftelse eller underskrift vil pensjonsutbetalingen, etter en påminnelse, bli stanset.

- Pensjonen løper inntil vi får melding om at vedkommende er død. Hvis pensjon er utbetalt etter at vedkommende er død krever NAV pengene tilbake, sier Gulliksen.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør