Toppblogger Sophie Elise Isachsen (17) bryr seg ikke om de sterke advarslene mot de ulovlige «barbiedopet» melanotan. Nå blogger hun åpent om det.

Tips oss 2400
SVÆRT BRUN:  Norges tredje største blogger, Sophie Elise Isachsen (17), har brukt melanotan flere ganger før, og skriver nå åpent på bloggen sin om bruken. Foto: Privat

SVÆRT BRUN: Norges tredje største blogger, Sophie Elise Isachsen (17), har brukt melanotan flere ganger før, og skriver nå åpent på bloggen sin om bruken. Foto: Privat

ADVARER:  Overlege og medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk, Steinar Madsen, er bekymret for om melanotan utvikler sjansen for å få ondartet føflekkkreft. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet

ADVARER: Overlege og medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk, Steinar Madsen, er bekymret for om melanotan utvikler sjansen for å få ondartet føflekkkreft. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet

«BARBIEDOP»: Ifølge Legemiddelverket gir det kunstig framstilte stoffet mørke flekker i huden, unormal brunfarge og økning av føflekker. Foto: Privat

«BARBIEDOP»: Ifølge Legemiddelverket gir det kunstig framstilte stoffet mørke flekker i huden, unormal brunfarge og økning av føflekker. Foto: Privat

- SJANSESPILL:  Direktør i Statens legemiddelverk, Gro Remsten Wesenberg, mener importørene og selgerne påtar seg et stort ansvar ovenfor dem de selger melanotan til. Hun mener også «barbiedopet» er utbredt i ungdomskolemiljøer, i tillegg til på videregående skole og ved høgskoler. Foto: Statens legemiddelverk

- SJANSESPILL: Direktør i Statens legemiddelverk, Gro Remsten Wesenberg, mener importørene og selgerne påtar seg et stort ansvar ovenfor dem de selger melanotan til. Hun mener også «barbiedopet» er utbredt i ungdomskolemiljøer, i tillegg til på videregående skole og ved høgskoler. Foto: Statens legemiddelverk

Melanotan

• Melanotan er en kunstig variant av det naturlige hormonet MSH (melanocyttstimulerende hormon).
  • • Stoffet stimulerer blant annet celler i huden (melanocytter) til å danne mer av stoffene som gir brunfarge.
  • • Melanotan gis i store doser og har sterkere virkning enn kroppens eget hormon. Både nesespray og sprøyter blir brukt for å få stoffet inn i kroppen.
  • • Melanton har også andre virkninger i kroppen enn å gi økt brunfarge. Det påvirker binyrene og en rekke andre funksjoner i kroppen. Melanotan gir nedsatt matlyst, økt sexlyst og påvirker sukkerbalansen.
  • • Melanotan ble utviklet av kreftforskere ved Arizona university på midten av 1980-tallet. Tanken var at Melanotan skulle gi en vedvarende og jevn brunfarge for å forhindre solbrenthet.
  • Kilde: Statens legemiddelverk, www.cieh.org
(Dagbladet): «Jeg VET at mange vurderer melanotan. Er det ikke bedre da om jeg, som dere 'kjenner', kan dele erfaringer på godt og vondt med dere angående det?» skrev Norges tredje største blogger, Sophie Elise Isachsen (17), med over 25 000 daglige lesere, torsdag.

Melanotan, eller «barbiedopet», er et kunstig framstilt hormon som blir tilført kroppen med sprøyter eller nesespray.

«Barbiedopet» lover mørkere hud, vektreduksjon og økt sexlyst. Det er ikke godkjent som legemiddel, og kan ikke kjøpes over disk i Norge. Omsetningen skjer derfor ulovlig over nettet, og bruken har vært spesielt økende blant ungdom. 

«For let's face it, om man virkelig vil bli brun, så gir man faen i om man får pigmentflekker,» skriver bloggeren videre.

Åpen om bruken

Sjøl om stoffet er ulovlig å importere og selge, er det ikke ulovlig å bruke. Isachsen sier hun er den eneste bloggeren på topplista på blogg.no som er åpen om bruken, sjøl om hun mener at også flere andre toppbloggere bruker stoffet.

I hennes omgangskretskrets på videregående er det rundt 40 som har prøvd det, mener hun.

- Jeg anbefaler ingen å gjøre dette. Men jeg vil bevisstgjøre folk om det. Jeg føler det er bedre enn å lure leserne og si at jeg blir brun av betakaroten og solarium. Jeg vil heller bli hatet for å være ærlig om det, sier Sophie Elise Isachsen til Dagbladet.

Hun mener hun som blogger har et spesielt ansvar, siden andre henter inspirasjon ved å lese bloggen.

- Jeg prøvde melanotan for to år siden etter å ha blitt inspirert av en blogger som advarte og sa at hun hadde fått en pigmentflekk på leggen av det. Jeg tenker at det ikke hjelper å advare hvis ungdom virkelig vil bli brune, sier hun, og fortsetter:

- Første gangen jeg gikk på det, ble jeg mørkesvart, og så ikke ut som en norsk person overhodet. Når jeg ser tilbake på det, var det helt sjukt. Men man blir «blind» av å gå på det, og jeg ble mer redd for å bli bleik om jeg stoppet.

«Barbiedop» til sommeren

Både Apotekforeningen og Statens legemiddelverk slo i 2009 full alarm etter at bruken økte kraftig blant ungdom. Ifølge Legemiddelverket gir det kunstig framstilte stoffet mørke flekker i huden, unormal brunfarge og økning av føflekker.

- Melanotan lages på bakrommene rundt omkring i verden. Det er penger å tjene på det, og de skruppelløse er ikke så nøye med hvilke metoder de bruker, sier medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk Steinar Madsen til Dagbladet.

Han mener at bruken øker foran sommersesongen fordi mange ønsker å være «brun og fresh».

- Stoffet stimulerer de pigmentene som lager brunfarge i huden. Det å stimulere cellene voldsomt over tid vet vi ikke om er trygt, og vi er er bekymret for å at det kan uvtikle ondartet føflekkkreft, som er en alvorlig form for kreft.

Madsen mener imidlertid at det mest alvorlige er at brukerne ikke vet hvem som har framstilt stoffet.

- Vi har sett tilfeller hvor stoffet har vært forurenset med bakterier og personene har fått alvorlige og livsfarlige infeksjoner.

- 80 prosent jenter

Bloggeren Sophie Elise Isachsen forteller at privatpersoner selger fra «lagre» i Norge, og at selgerne har fortalt henne at 80 prosent av kjøperne er jenter.

- De tjener sikkert på det, for folk er naive og desperate. Foreldrene mine synes dette overhodet ikke er greit, men det er vel litt det samme som ungdomsdrikking, jeg synes det er bedre at de vet om det hvis det skulle skje noe, sier hun.

- Jeg forstår at folk sier at det er uansvarlig gå på dette i utgangspunktet. Hvis det skjer noe med meg om ti år, kommer jeg til å være dritsur på meg sjøl.

Mellom 25 000 og 30 000 leser bloggen hennes hver dag. Da hun blogget om barbiedopet i går, fikk hun rundt 60 negative og 40 positive tilbakemeldinger, sier hun.

- Det er mange ungdommer som tenker «den tid, den sorg», sier hun.

Utbredt også på ungdomsskoler

Direktør i Statens legemiddelverk, Gro Remsten Wesenberg, mener importørene og selgerne påtar seg et stort ansvar overfor dem de selger melanotan til. Det eneste som er viktig, er at folk forstår hvor farlig det er, mener hun.

- Jeg tror dessverre at det er ganske utbredt i ungdomsmiljøer, og jeg tror at bruken bare øker. Det er mest vanlig i videregående- og høgskolemiljøet.

Skjønnhetsidealene, som sier at man skal være brun og tynn, gjør at det er vanskelig å stoppe, mener Wesenberg.

- Kropp betyr så mye. Tollvesenet gjør så godt de kan for å stoppe det, og departementet jobber med en hjemmel som gir tollerne lov til å destruere stoffene. Da blir de ikke sendt tilbake, slik at importørene kan få dem neste gang de sendes.

- En stor sjanse å ta

Hun understreker at det ikke er forsket på langtidsvirkningene ved bruk av «barbiedopet», og at hun derfor advarer sterkt mot dette.

- Min første kommentar til bloggeren er at hun tar en stor sjanse når hun velger å skrive dette, for langtidsvirkningene av melanotan vet hun ingenting om, sier Wesenberg videre.

- Det vi vet om bivirkninger, plukker vi blant annet opp på blogger og på chattestedene på nett. Vi vet ikke hvordan det virksomme stoffet blir framstilt, og vi vet aldri om det er rent eller forurenset. Det kan være en annen mengde eller et annet virkestoff enn det man tror, så brukerne kan få alvorlige bivirkninger uten å vite hva det kommer av.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør