I Sverige er det mer vanlig at barna får tre fornavn enn et enkeltnavn, men her hjemme er dette et mer uvanlig fenomen.

Tips oss 2400

Lange kongelige navn fra Danmark

Isabella Henrietta Ingrid Margrethe

Vincent Frederik Minik Alexander

Josephine Sophia Ivalo Mathilda

Frederik André Henrik Christian

Noen eksempler på trippelnavn i Sverige

Siri Anita Cecilia

Alice Carin Victoria

Alice Ingrid Maria

Karl Johan Axel

Oscar Axel Mathias

Felix Carl Vincent

Kilder: Inge Göransson og Emilia Aldrin

PRINSESSENAVN: Tre fornavn er en prinsesse verdig, men i Sverige er det vanlig også blant folk flest.  www.colourbox.com

PRINSESSENAVN: Tre fornavn er en prinsesse verdig, men i Sverige er det vanlig også blant folk flest. www.colourbox.com

Tre, fire og enda flere fornavn er gjerne forbeholdt kongelige og Pippi Langstrømpe. I Sverige så lille Estelle Silvia Ewa Mary nylig dagens lys, og i Danmark heter eldstesønnen til kronprinsparet Christian Valdemar Henri John.

Norske prinsesse Ingrid Alexandra og prins Sverre Magnus har riktig korte navn i forhold, men så er det også blant folk flest mer vanlig med lange navn i nabolandene enn her hjemme.

Godt spredt

- I 2011 fikk 291 av 29599 nyfødte jenter og 254 av 31548 gutter tre eller flere navn. Disse navnene er godt spredt, og jeg finner ingen kombinasjoner som er brukt av flere enn en, sier Jørgen Ouren ved Statistisk Sentralbyrå. 161 barn i Norge har ikke fornavn i det hele tatt.

Vanskelig å telle

Han forteller at det er vanskelig å si noe historisk om hvor vanlig det har vært å gi barna mer enn to fornavn.

- Det er veldig vanlig at mellomnavn havner i fornavnsrubrikken. Det samme skjer med småord som von og der. Heter du for eksempel von der Lippe, havner ofte der som mellomnavn og von som siste fornavn. Det er derfor ikke mulig å si om det blir flere eller færre, sier Ouren.

Mer vanlig

I Sverige var andelen som fikk triple navn langt større.

- Av de 100293 barna som fikk navn i 2011, har 39954 tre fornavn. 43281 har dobbeltnavn, 15148 har ett fornavn, 1803 har fire fornavn og 107 har flere enn fire navn, forteller Inge Göransson ved Statistiska centralbyrån i Sverige.

Uvanlig med ett navn

- Det er nok noe vanligere i Sverige at barna får tre fornavn enn at de får to. Det er videre meget uvanlig å gi barnet bare ett fornavn eller flere enn tre, sier den svenske navneforskeren Emilia Aldrin. Hun forteller at gjennomsnittet ligger på 2,35 navn per svenske.

- Det er imidlertid viktig å huske at når barn får mer enn ett navn i Sverige, er det svært sjelden at han eller hun kalles ved alle navnene i hverdagen. Et navn blir tiltalenavn, og de andre står gjerne bare på pass, førerkort og andre offentlige papirer, sier hun.

Mote og tilhørighet

Likevel mener Aldrin at alle navnene blir en viktig del av en persons identitet.

- En viktig grunn til at mange svenske foreldre ønsker å gi barnet tre navn, er at dette er en måte å knytte barnet til slekten. Tiltalenavnet vil de fleste at skal være et eget navn, og dette navnet velges ut fra mote og smak. De andre navnene knyttes gjerne til slekt og tradisjon, sier hun. Ved å velge to navn til kan de da bruke ett navn fra mors familie og ett fra fars. På den måten blir hele barnets bakgrunn representert.

Skal klinge godt

I tillegg til at navnene skal gi tilhørighet, er det for de fleste viktig at de fungerer godt sammen. Det skal skape en viss samklang eller melodi når man sier hele navnerekken, og som oftest er det det første navnet som brukes til daglig.

- I følge min forskning virker det ikke som dette med antall fornavn har noen sammenheng med hvilken sosial gruppe man tilhører - to og tre fornavn er like vanlig i alle sosiale lag, sier hun.

Fra høyere lag

Her hjemme er vi nok mer forsiktige med å gi mange navn.

- Det er god, gammel, norsk navneskikk å bare gi barna ett navn ved dåpen. Skikken med dobbeltnavn, eller døpenavn som inneholder mer enn ett navn, er kommet utenifra, og både her hjemme og i nabolandene har skikken gått fra høyere til lavere sosiale lag, sier professor ved Høgskulen i Volda, Terje Aarset.

Romersk skikk

Opprinnelsen til flernavnsystemet skal være en aristokratisk navnemote, etter romersk mønster, som ble registrert først i de romerske landene under høymiddelalderen. På slutten av middelalderen fant man ifølge Aarset også her i landet eksempler på at kirkefolk brukte to navn - da gjerne et norsk først og deretter et bibelsk navn eller et navn på helgen.

Kun for fintfok

- Dersom man blar i gamle kirkebøker, vil man se at prestedøtre og prestesønner gjerne hadde to eller tre navn, mens bøndenes barn nøyde seg med ett. Også lensmenn og handelsmenn fulgte skikkene som kom utenifra, sier Aarset. Man regner ellers med at bruken av flere fornavn ikke kom i allmenn bruk på landsbygda før i siste halvdel av 1800-tallet - og en del steder først på 1900-tallet.

Geografiske forskjeller

Professor ved Universitetet i Tromsø og forfatter Gulbrand Alhaug skriver i navneleksikonet "10001 navn" at det tradisjonelt bare er kongelige som har hatt mange fornavn. Kong Olav ble for eksempel døpt Alexander Edward Christian Frederik, og kronprinsesse Märtha fikk hele fem navn - Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra.

"For folk flest er det tungvint å ha mange fornavn for eksempel hvis de skal fylle ut et offentlig skjema", skriver Alhaug.

Ser en historisk på bruken av flere fornavn, er det store geografiske forskjeller. Det å gi barna to, tre eller fire navn har vært vanligere på kysten, og skikken kom blant annet raskere til Vestlandet og Nord-Norge enn til resten landet.

Les også:

Slik lager du et nytt fornavn

Se Norges særeste navn

Navnet viser hvem foreldrene er

Dette betyr navnet ditt


Saken ble opprinnelig publisert på Klikk.no. Les her.


Lik Dagbladet på Facebook.
I denne artikkelen
John Arne Markussen

Velkommen til debatt. Tenk over hvordan du vil fremstå i det offentlige rom. Vi lar deg være anonym, men husk at å bruke fullt navn gir deg mer troverdighet. Hold deg til saken og vis respekt for de andre i kommentarfeltet. Vi ønsker at du deltar og beriker den offentlige samtalen, men vi ønsker en høflig tone. Vi sletter hatske, truende eller sjikanerende innlegg. Er din kommentar blitt slettet, og lurer på hvorfor? Send e-post til debatt@dagbladet.no, med ditt brukernavn.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Her kan du lese våre debattregler

Mest kommentert

  • Per Sandberg trakk seg fra asyldebatt bare minutter før han skulle på scenen

    Per Sandberg trakk seg fra asyldebatt bare minutter før han skulle på scenen

    - Det er en tydelig demonisering av Sandberg, sier André Melchior Larssen. (1082 innlegg) Les mer

  • The Pirate Bay stenges i Norge

    The Pirate Bay stenges i Norge

    Oslo tingrett slår knallhardt ned på ulovlig nedlasting. Men Popcorn Time nevnes ikke i kjennelsen. Telenor bekrefter at de ikke anker. Syv nedlastingssider blir nå blokkert i Norge. (764 innlegg) Les mer

  • Det er de ressurssterke flyktningene som kommer til Europa

    Det er de ressurssterke flyktningene som kommer til Europa

    Det er vel bedre å bruke ressursene slik at flest mulig kan få hjelp, enn å la et forsvinnende lite mindretall få «gullkortet» og emigrere til en kommune i Norge? (644 innlegg) Les mer

  • Lat oss ynskje flyktningane velkomne heim

    Lat oss ynskje flyktningane velkomne heim

    Om eg kom med borna mine til eit framand land, og nokon gav meg moglegheita til å eige ein heim, så ville eg gjere alt eg kunne for å behalde han. (512 innlegg) Les mer

  • Nei, jeg har ikke en krone!

    Nei, jeg har ikke en krone!

    Å få en tiggerkopp i trynet i Oslo til alle døgnets tider er rett og slett utrolig irriterende. (453 innlegg) Les mer

  • NRK vurderer å endre praksis etter klagestorm

    NRK vurderer å endre praksis etter klagestorm

    Fikk 750 klager på at partiet Rødt ikke får delta i kanalens store partilederdebatter. (288 innlegg) Les mer

  • Største humanitære krise siden andre verdenskrig. Skjønner vi egentlig alvoret?

    Største humanitære krise siden andre verdenskrig. Skjønner vi egentlig alvoret?

    Jeg mener at Norge bør åpne dørene. (279 innlegg) Les mer

  • - Ikke vær redde for oss syrere, vi er ganske like dere nordmenn

    - Ikke vær redde for oss syrere, vi er ganske like dere nordmenn

    De neste tre årene kommer minst 8000 syrere til Norge. Mange er høyt utdannet og kan flere språk. (277 innlegg) Les mer