I Sverige er det mer vanlig at barna får tre fornavn enn et enkeltnavn, men her hjemme er dette et mer uvanlig fenomen.

Tips oss 2400

Lange kongelige navn fra Danmark

Isabella Henrietta Ingrid Margrethe

Vincent Frederik Minik Alexander

Josephine Sophia Ivalo Mathilda

Frederik André Henrik Christian

Noen eksempler på trippelnavn i Sverige

Siri Anita Cecilia

Alice Carin Victoria

Alice Ingrid Maria

Karl Johan Axel

Oscar Axel Mathias

Felix Carl Vincent

Kilder: Inge Göransson og Emilia Aldrin

PRINSESSENAVN: Tre fornavn er en prinsesse verdig, men i Sverige er det vanlig også blant folk flest.  www.colourbox.com

PRINSESSENAVN: Tre fornavn er en prinsesse verdig, men i Sverige er det vanlig også blant folk flest. www.colourbox.com

Tre, fire og enda flere fornavn er gjerne forbeholdt kongelige og Pippi Langstrømpe. I Sverige så lille Estelle Silvia Ewa Mary nylig dagens lys, og i Danmark heter eldstesønnen til kronprinsparet Christian Valdemar Henri John.

Norske prinsesse Ingrid Alexandra og prins Sverre Magnus har riktig korte navn i forhold, men så er det også blant folk flest mer vanlig med lange navn i nabolandene enn her hjemme.

Godt spredt

- I 2011 fikk 291 av 29599 nyfødte jenter og 254 av 31548 gutter tre eller flere navn. Disse navnene er godt spredt, og jeg finner ingen kombinasjoner som er brukt av flere enn en, sier Jørgen Ouren ved Statistisk Sentralbyrå. 161 barn i Norge har ikke fornavn i det hele tatt.

Vanskelig å telle

Han forteller at det er vanskelig å si noe historisk om hvor vanlig det har vært å gi barna mer enn to fornavn.

- Det er veldig vanlig at mellomnavn havner i fornavnsrubrikken. Det samme skjer med småord som von og der. Heter du for eksempel von der Lippe, havner ofte der som mellomnavn og von som siste fornavn. Det er derfor ikke mulig å si om det blir flere eller færre, sier Ouren.

Mer vanlig

I Sverige var andelen som fikk triple navn langt større.

- Av de 100293 barna som fikk navn i 2011, har 39954 tre fornavn. 43281 har dobbeltnavn, 15148 har ett fornavn, 1803 har fire fornavn og 107 har flere enn fire navn, forteller Inge Göransson ved Statistiska centralbyrån i Sverige.

Uvanlig med ett navn

- Det er nok noe vanligere i Sverige at barna får tre fornavn enn at de får to. Det er videre meget uvanlig å gi barnet bare ett fornavn eller flere enn tre, sier den svenske navneforskeren Emilia Aldrin. Hun forteller at gjennomsnittet ligger på 2,35 navn per svenske.

- Det er imidlertid viktig å huske at når barn får mer enn ett navn i Sverige, er det svært sjelden at han eller hun kalles ved alle navnene i hverdagen. Et navn blir tiltalenavn, og de andre står gjerne bare på pass, førerkort og andre offentlige papirer, sier hun.

Mote og tilhørighet

Likevel mener Aldrin at alle navnene blir en viktig del av en persons identitet.

- En viktig grunn til at mange svenske foreldre ønsker å gi barnet tre navn, er at dette er en måte å knytte barnet til slekten. Tiltalenavnet vil de fleste at skal være et eget navn, og dette navnet velges ut fra mote og smak. De andre navnene knyttes gjerne til slekt og tradisjon, sier hun. Ved å velge to navn til kan de da bruke ett navn fra mors familie og ett fra fars. På den måten blir hele barnets bakgrunn representert.

Skal klinge godt

I tillegg til at navnene skal gi tilhørighet, er det for de fleste viktig at de fungerer godt sammen. Det skal skape en viss samklang eller melodi når man sier hele navnerekken, og som oftest er det det første navnet som brukes til daglig.

- I følge min forskning virker det ikke som dette med antall fornavn har noen sammenheng med hvilken sosial gruppe man tilhører - to og tre fornavn er like vanlig i alle sosiale lag, sier hun.

Fra høyere lag

Her hjemme er vi nok mer forsiktige med å gi mange navn.

- Det er god, gammel, norsk navneskikk å bare gi barna ett navn ved dåpen. Skikken med dobbeltnavn, eller døpenavn som inneholder mer enn ett navn, er kommet utenifra, og både her hjemme og i nabolandene har skikken gått fra høyere til lavere sosiale lag, sier professor ved Høgskulen i Volda, Terje Aarset.

Romersk skikk

Opprinnelsen til flernavnsystemet skal være en aristokratisk navnemote, etter romersk mønster, som ble registrert først i de romerske landene under høymiddelalderen. På slutten av middelalderen fant man ifølge Aarset også her i landet eksempler på at kirkefolk brukte to navn - da gjerne et norsk først og deretter et bibelsk navn eller et navn på helgen.

Kun for fintfok

- Dersom man blar i gamle kirkebøker, vil man se at prestedøtre og prestesønner gjerne hadde to eller tre navn, mens bøndenes barn nøyde seg med ett. Også lensmenn og handelsmenn fulgte skikkene som kom utenifra, sier Aarset. Man regner ellers med at bruken av flere fornavn ikke kom i allmenn bruk på landsbygda før i siste halvdel av 1800-tallet - og en del steder først på 1900-tallet.

Geografiske forskjeller

Professor ved Universitetet i Tromsø og forfatter Gulbrand Alhaug skriver i navneleksikonet "10001 navn" at det tradisjonelt bare er kongelige som har hatt mange fornavn. Kong Olav ble for eksempel døpt Alexander Edward Christian Frederik, og kronprinsesse Märtha fikk hele fem navn - Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra.

"For folk flest er det tungvint å ha mange fornavn for eksempel hvis de skal fylle ut et offentlig skjema", skriver Alhaug.

Ser en historisk på bruken av flere fornavn, er det store geografiske forskjeller. Det å gi barna to, tre eller fire navn har vært vanligere på kysten, og skikken kom blant annet raskere til Vestlandet og Nord-Norge enn til resten landet.

Les også:

Slik lager du et nytt fornavn

Se Norges særeste navn

Navnet viser hvem foreldrene er

Dette betyr navnet ditt


Saken ble opprinnelig publisert på Klikk.no. Les her.


Lik Dagbladet på Facebook.
I denne artikkelen
John Arne Markussen

Velkommen til debatt. Tenk over hvordan du vil fremstå i det offentlige rom. Vi lar deg være anonym, men husk at å bruke fullt navn gir deg mer troverdighet. Hold deg til saken og vis respekt for de andre i kommentarfeltet. Vi ønsker at du deltar og beriker den offentlige samtalen, men vi ønsker en høflig tone. Vi sletter hatske, truende eller sjikanerende innlegg. Er din kommentar blitt slettet, og lurer på hvorfor? Send e-post til debatt@dagbladet.no, med ditt brukernavn.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Her kan du lese våre debattregler

Mest kommentert

  • Takk til Hege Storhaug

    Takk til Hege Storhaug

    Hege Storhaug har utvilsomt rett. Problemet er religionen islam, dens ideologi og verdigrunnlag. (2348 innlegg) Les mer

  • Jeg er ikke Gelius

    Jeg er ikke Gelius

    I en tid der høyrepopulisme, antisemittisme og muslimhat er på fremmarsj, benytter Gelius anledningen til å komme med en fatal stempling av en verdensreligion med all dets mangfold (1461 innlegg) Les mer

  • Jagland vraket som Nobel-leder

    Jagland vraket som Nobel-leder

    Kaci Kullmann Five overtar som leder av Nobelkomiteen, ifølge Aftenposten. (539 innlegg) Les mer

  • Gelius på krigsstien

    Gelius på krigsstien

    Når man blåser i Gjallarhornet på den måten Gelius gjør, så hjelper man nettopp de kreftene man later til å ville kjempe mot (482 innlegg) Les mer

  • Feil om Shoaib Sultan

    Feil om Shoaib Sultan

    I stedet for å la Sultan være den positive rollemodellen han kan være i kampen for homofiles rettigheter og likeverd, fortsetter enkelte å reprodusere en gammel påstand som lett lar seg avkrefte med et googlesøk. (315 innlegg) Les mer

  • Oppskrift på bråk

    Oppskrift på bråk

    Verken ledelsen eller de ansatte i Norwegian kommer godt ut av konflikten, skriver Martine Aurdal. (290 innlegg) Les mer

  • - Lederskiftet kan absolutt ikke tolkes som et knefall for Kina

    - Lederskiftet kan absolutt ikke tolkes som et knefall for Kina

    Kaci Kullman Five valgt til ny leder av Nobelkomiteen. (256 innlegg) Les mer

  • I dag får kronprinsen se det hemmelige Krekar-beviset

    I dag får kronprinsen se det hemmelige Krekar-beviset

    Holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet. (248 innlegg) Les mer