Slik er etiketten i lufta.

Tips oss 2400
FLYEKSPERT: Knut Berger er flykaptein i flyselskapet SAS. Har jobbet som pilot siden 1986, og vært i SAS i ni år. Berger kan svare på spørsmål om alt som har med flyreisen å gjøre: Fra spesifikke flytekniske spørsmål, til råd og tips til dem som er redde eller bekymret for å fly. Foto: HANS ARNE VEDLOG

FLYEKSPERT: Knut Berger er flykaptein i flyselskapet SAS. Har jobbet som pilot siden 1986, og vært i SAS i ni år. Berger kan svare på spørsmål om alt som har med flyreisen å gjøre: Fra spesifikke flytekniske spørsmål, til råd og tips til dem som er redde eller bekymret for å fly. Foto: HANS ARNE VEDLOG

annonse
(Dagbladet)  • Send inn spørsmål til Dagbladets reiseeksperter.

Lurt på når du møter og når du passerer andre fly?

Det gjør Hasse. Han har sendt en e-post til Dagbladets reiseeksperter der han lurer på om de kan forklare forskjellen på og «møtes» og «passeres» i lufta.

- I min «bok» møtes man når man kommer fra ulike hold, mens når man passerer da kjører man forbi  samme retning, skriver han.
 

Blinker med landingslysene

- Vi både passerer og møter fly under vår ferd på himmelen. Jeg kan fly fortere enn et fly som ligger høyere eller lavere enn meg, og da passerer jeg det, forklarer Dagbladets reiseekspert, flykaptein i SAS Knut Berger.

- Så møter jeg stadig andre fly som også ligger over eller under meg. Da hilser jeg alltid høflig ved å blinke med landingslysene på flyet.

Når er et fly for gammelt?

Einar har sent et spørsmål til reiseekspertene om flyalder og vedlikehold. Han har nemlig sett at noen charterselskaper leier inn «reservefly» som er over 20 år.

- Når er et passasjerfly for gammelt, og hvem er det som passer på at vedlikeholdsprogrammet blir fulgt? spør han.

- Jeg har selv fløyet fraktfly som var innpå 35 år gamle, og følte meg like komfortabel da som jeg gjør i dag i nyere Boeing 737-maskiner, sier Berger

Sertifiseres jevnlig

Et gammelt fly som vedlikeholdes og sertifiseres jevnlig, er like godt som et nytt fly, forteller han.

I Bergers selskap SAS oppgraderes hele tiden flyene med den nyeste teknologien som er tilgjengelig. Motorene på de eldste Boeing 737 -flyene blir bygd om så de får den siste motorteknologien som finnes.

- Disse bruker mindre drivstoff, og forurenser ergo mindre. Denne type arbeid pågår kontinuerlig, slik at vi har en flyflåte som er sikker og driftsstabil, forklarer han.

Anbefalt vedlikehold

Alt vedlikehold flyselskapene har på sine fly, er etter anbefalte vedlikeholdsprogram fra flyfabrikkene:

- Sammen med selskapenes egne rutiner er disse selvfølgelig godkjent av myndighetene, beroliger Dagbladets reiseekspert og tilføyer:

- Det er jo også sånn at jo eldre et fly er, jo dyrere blir vedlikeholdet. Derfor pågår det en kontinuerlig prosess med å bytte ut de eldste flyene med det nyeste markedet har å tilby.

Landing og vind

Neste e-post til Dagbladets reiseeksperter er fra Thomas. Han lurer på hvor mye vind som skal til før passasjerflyet ikke kan lette eller lande.

En gang Thomas tok et fly fra London til Karmøy, sa kapteinen før landing at det var mye vind, og at de kom til å oppleve en kraftig bremsing når de var nede.

- Landingen gikk svært bra. Da vi etterpå gikk fra flyet til terminalen, var det så mye vind at det nesten var vanskelig å gå.
Så fikk i alle fall inntrykk at flyet tåler mye mer vind enn vi tror, skriver han.

Tåler mye

- Flyet vi sitter i tåler mye mer vind enn det du og jeg vil syntes er behagelig, sier flykaptein Knut Berger.

Det er flere forhold som spiller inn på hva som bestemmer når et fly kan lande og ta av i relasjon til vind.

- Vindens retning i forhold til rullebaneretningen, vindens styrke selvsagt, og også topografien rundt flyplassen, sier Berger.

Er rullebanen i tillegg dekket av snø, vil det gi ytterlige begrensninger, forklarer han.

Sikkerhetsmarginer

Et eksempel er Kristiansund lufthavn, Kvernberget. Her er det åsrygger på nordvestsiden av rullebanen. Kommer vinden fra den retningen og er over en gitt styrke, da har ikke Berger lov å lande eller ta av.

- Slike begrensninger har vi på flere flyplasser på vårt rutenett, og disse er innført for å ha gode sikkerhetsmarginer, sier han.

- Vi piloter skal også ha i minne at selv om forholdene er innenfor begrensningene, bør vi ha en tanke for hvordan det oppleves av passasjerene. Vi vil jo gjerne ha folk med på flere flyturer, legger han til.  

 • Les flere saker fra Dagbladets reiseeksperter her.

HAR DU SPØRSMÅL OM REISE?

Dagbladets reiseekspertpanel består av en reiselege, en reisemagasinredaktør, en jurist og ekspert på forbrukerrettigheter, og en flykaptein.

Én gang i uka svarer én av reiseekspertene på utvalgte spørsmål fra leserne, gjennom én eller flere saker på Dagbladet.no.

Send inn dine spørsmål til Dagbladets reiseeksperter.
I denne artikkelen