Forfatter Jan Kjærstad skriver om hvordan terroristen har forandret Norge.

Tips oss 2400
22. juli 2011 skapte et før og etter i norsk historie. Men det er vanskeligere å peke på hvordan. Vi ser bare midtpartiet, den åpenbare delen, av dette konglomeratet av årsaker og virkninger: Det ødelagte regjeringskvartalet. Skytingen på Utøya. 77 mennesker drept, mange hardt skadet.
           
Hendelsen fikk umiddelbart både logiske og ikke så logiske virkninger, alt fra skjerpet vakthold og folk som gikk ut i gatene for å høre politikere og andre snakke tydelig om kjærlighet og demokrati, til et selskap som protesterte mot bruken av akronymet ABB og advokater fra saken som ble portrettert i aviser og opptrådte som gjester i talk show.            

I kjølvannet oppsto mange diskusjoner. Er det for lett å få tak i våpen i Norge? Er dataspill skadelige? Kan man oppføre et teaterstykke om massemorderen? Gi ut bøker om eller av ham? Kan man vise en prisbelønt fotoserie fra Utøya i avisen? Skal Regjeringsbygget rives (mange fikk for første gang se kunsten inni)? Og psykiatrien, duger den? Vil ikke konsekvensen for det fremtidige Norge bli større om gjerningsmannen blir betraktet som en politisk skolert terrorist, enn om han blir ansett som en person drevet av paranoid schizofreni?            
Og under, hele tiden: Den fortvilede vissheten om at vi alle er nyttige idioter, styrt av en djevelsk mediestrategi. Vi får daglig bevist hvordan en terrorist kan sitte taus i sin celle og vite at hans budskap allikevel blir spredt.            

Men hva med årsaken bak årsaken? Hvordan kunne et menneske gjøre dette?            
Jon Elster kom med et tankevekkende utsagn etter angrepet: Viktige hendelser har ikke alltid viktige årsaker. Kan en gjerningsmann med andre ord være så usannsynlig og uforutsigbar at det er umulig å ta sine forholdsregler? I tilfelle hindrer det et dyptgripende oppgjør. Det vil si, vi kan rette opp mye på overflateplanet, men vi kan ikke ta et oppgjør med gåten menneske. Vi kan ta et oppgjør med angrepet mot regjeringsbygningen ved å sperre av gater rundt slike bygg, men det er ikke så lett å gjøre noe med årsaken til at en mann setter seg inn i en bil med en bombe. Vi kan ta et oppgjør med at så mange ble drept på Utøya ved å sørge for at et politihelikopter er utrykningsklart til enhver tid, men det byr på større problemer å ta et oppgjør med årsaken til at en person med kaldt blod, for å hentyde til Truman Capote, skyter 69 mennesker.            

Vi undervurderer alle de faktorer som spiller inn, både for at en slik plan skal fødes i et menneske og for at planen skal lykkes. Jeg tror det vil gå lang tid før vi får satt ord på dette. Og hvis skjønnlitteraturen, som har en kraft til å forklare det som ellers ikke kan forstås, skal kunne spille en rolle, er det på dette planet. 22. juli vil generere historier i flere tiår fremover.            

Den beste boken om 22. juli så langt er Vekten av Don DeLillo. Romanen handler om drapet på John F. Kennedy og ble gitt ut 25 år etter hendelsen. Historien følger Lee Harvey Oswald, den formodede gjerningsmann, i årene og månedene før attentatet, og etterforskerne i tiden etterpå. DeLillo viser oss irrgangene i et sinn, at et menneske av og til kan unndra seg våre etablerte forklaringsmodeller. Men det DeLillo får frem, mer enn andre forfattere, er vårt samfunns ugjennomtrengelige kompleksitet. Rent teoretisk kunne kanskje 22. juli ha vært avverget hvis noen i PST hadde krysskoblet visse opplysninger i det havet av informasjon man satt inne med.

Men som også 11.9. viste, klarer selv ikke en avansert etterretningstjeneste alltid å filtrere ut de vitale data; de forsvinner i mengden av all annen tilsynelatende irrelevant informasjon. Her er en av DeLillos etterforskere idet han forsøker å forstå "det øyeblikket i Dallas, de syv sekundene som brakk ryggen på det amerikanske århundre": «Så er det Warren-rapporten, selvfølgelig, med dens seksogtyve supplementsbind med vitneutsagn og bevismateriale, dens millioner av ord. Branch mener at dette er den megatonnromanen James Joyce ville ha skrevet hvis han hadde flyttet til Iowa City og levd til han ble hundre.» 
          
I tillegg skriver DeLillo om det vi feilvurderer aller mest: tilfeldighetene. «Jeg har studert sammentreffsmønstre,» sier en etterforsker i boken. «Studiet av sammentreff er en vitenskap som venter på å bli oppdaget. Hvordan det oppstår mønstre utenfor grensene for årsak og virkning.»            

Noe vi ikke kommer til å få tatt et oppgjør med, etter 22. juli, er verdens økende kompleksitet, tilværelsens tilfeldigheter og det at menneskets vesen, dets dyp og vidde, ikke er så endelig kartlagt som mange religiøse, politiske og vitenskapelige ideologer ønsker å tro. Noe vi derimot langt på vei kunne ta et oppgjør med, er illusjonen om at Norge er avsondret fra verden. Vår selvtilstrekkelighet. Flere skrev i dagene etter angrepet at det norske selvbildet var forandret. Jeg er ikke så sikker på det. Konsekvensen har vært størst, og ubeskrivelig i sin tyngde og sorg, for ofrenes familier og venner. Når det gjelder følgene for Norge som samfunn, som nasjon, er de kanskje mindre enn mange trodde rett etter angrepet. Veien er lang fra ord til handling, fra substantivene i talene til verbene i hverdagen. Av alle forsøk på å forklare massemorderen har jeg festet meg ved et bilde: "Han må ha levd i en boble," sa vi. Jeg tenker: Har ikke hele Norge levd i en boble? Selvfølgelig vil de fleste, ved ettertanke, innrømme at Norge er avhengig av verden, men oppfører vi oss alltid som om vi har skjønt det?            

Personlig håper jeg på et oppgjør på tre plan:            
1. Røyk ut den giftige populismen. Vi har lært mye om nettverket av høyreekstreme miljøer etter 22. juli, om retorikken på ulike "kontrajihadistiske" nettsteder, anti-feminismen. Det viktige nå er å skape en samtale der det store flertallet i midten møter de høyreekstreme — og de venstreekstreme — med og uten religiøs tilknytning, i et åpent forum, slik at ingen falanks går under jorden, men legger sine argumenter frem i det offentlige rom.            

2. Mer mangfold. Hvis det skulle settes ett ord på 22. juli-terroristen, med sitt hat til «multikulturalisme», er det enfold. Det motsatte av enfold er mangfold. Det var et ord som ikke ble hørt for ofte i talene. Hvordan skaper vi et samfunn der mangfold ikke bare blir forsvart, men blir sett på som en selvfølgelighet?            

3. Mer empati. I dagene etter 22. juli var «empati» et ord som sto på alle faner. Et ord som fanget inn det terroristen manglet. Jeg tenkte: Det kommer til å skje noe. Vi vil få se en endring i viljen til å vise kollektiv solidaritet. Sju måneder senere tenker jeg: Hvor har det blitt av vår empati, «humanitet» som statsministeren sa, altså som politisk praksis? Har våre ledere f.eks. innført en mer liberal flyktningpolitikk? Jeg så nylig på reportasjen om skader hos barn som må oppholde seg for lenge i asyl, ti år gamle Neda som har vært på Dale, en nedlagt psykiatrisk anstalt, i ni år. Velkommen til Norge, empatiens høyborg. Barneombudet hengte bjellen på katten i Søndagsrevyen 4. mars: «Det er folkets vilje.» Underforstått: Det er vi som har valgt de politikerne som har lagd disse lovene.            

Hvis man unntar den heroiske gruppen av idealister som gjør gode ting uten å tenke på at de skal tjene penger på det, er vi fremdeles, også etter 22. juli, Jordens mest bortskjemte folk. Selv en dobbel finanskrise preller av på oss; vi tror vi er immune. Hver morgen trekker vi rullegardinen ned mot virkeligheten ellers i verden og luller oss inn i vår egen idyll. Vi lever fortsatt i en boble.            

Eller tar jeg feil? Kanskje er vi ennå i sjokk. Kanskje kommer noe til å skje. 

Les også:
Anne B. Ragde: Det var én mot alle. Nå er det endelig alle mot én
Anne Holt: Vi lot oss ikke forandre
Hans Olav Lahlum: Slik taklet vi Breivik


I denne artikkelen
John Arne Markussen

Velkommen til debatt med utgangspunkt i artikkelen ovenfor. Tenk gjennom hvordan du vil framstå i det offentlige rom. Det er ikke forbudt å være anonym. Noen ganger kan det være påkrevet. Men i de fleste sammenhenger framstår en som skriver under fullt navn som mer interessant enn en som vil skjule sin identitet. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre i kommentarfeltet. Hensikten med en debatt er å bidra til å berike ordskiftet i det offentlige rom. Vi vil ikke ha trakassering, trusler og hatske meldinger i våre kommentarfelt.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Debattregler

Mest kommentert

  • Moralismelinja

    Moralismelinja

    Har du slitt ut kroppen din i arbeidet eller fått en kronisk sykdom, og har tre barn? Synd for deg. (1636 innlegg) Les mer

  • Velferdspolitikk i revers

    Velferdspolitikk i revers

    Når regjeringen hevder stønadsnivået bør være lavere enn laveste lønnsinntekt settes norsk velferdspolitikk i revers, til før 1967. (1110 innlegg) Les mer

  • Høyres logiske brist

    Høyres logiske brist

    Høyre må forklare hvordan de har funnet ut at rike blir motivert av mer penger, mens bønder, kulturarbeidere, medier og fattige blir motivert av mindre. (945 innlegg) Les mer

  • Ingen vei tilbake

    Ingen vei tilbake

    Etter et år er Erna Solberg godt i gang med det Høyre gjør best i regjering, å gjøre endringer som ikke lar seg reversere, skriver Marie Simonsen. (941 innlegg) Les mer

  • En styrket arbeidslinje

    En styrket arbeidslinje

    Det handler om å gjøre en ordning fra å være et hinder, til ikke lenger å være et hinder for å prøve seg i arbeid. (798 innlegg) Les mer

  • Svenskene latterliggjøres i russiske medier

    Svenskene latterliggjøres i russiske medier

    «Vi kan jo ikke se den grensa under vann.» (784 innlegg) Les mer

  • Svensk sikkerhetspoliti advarte om russiske krigsplaner allerede i april

    Svensk sikkerhetspoliti advarte om russiske krigsplaner allerede i april

    Russland har kjøpt store mengder kart over Sverige. (771 innlegg) Les mer

  • Sexarbeideraktivist hadde tatt LSD da hun stilte til fotografering på Stordalens luksushotell

    Sexarbeideraktivist hadde tatt LSD da hun stilte til fotografering på Stordalens luksushotell

    Fotografen kalt inn på teppet. (783 innlegg) Les mer