UØNSKET: Ut fra lovforslaget å dømme later homofile til å være en uønsket del av befolkningen i Ukraina — som sammen med Polen arrangerer EM i fotball i juni. Illustrasjonsfoto: AFP Photo / Dmitry Kostyukov
UØNSKET: Ut fra lovforslaget å dømme later homofile til å være en uønsket del av befolkningen i Ukraina — som sammen med Polen arrangerer EM i fotball i juni. Illustrasjonsfoto: AFP Photo / Dmitry KostyukovVis mer

Ukraina vil forby «propaganda om homoseksualitet»

- I Ukraina finnes det svært få - og ingen profilerte - åpne homofile. Et nytt lovforslag vil gjøre livet enda vanskeligere for landets homofile.

I Ukraina har parlamentsmedlemmer fra alle de største partiene og fraksjonene lagt fram et lovforslag som vil forby «propaganda om homoseksualitet». I den forklarende teksten som følger med lovforslaget begrunnes dette med at «spredning av homoseksuell propaganda er en trussel mot nasjonal sikkerhet (sic!), fordi det fører til spredning av AIDS, ruinerer familieinstitusjonen og forsterker den demografiske krisen i landet.» For å løse disse demografiske problemene må den moralske helsen til nasjonen forbedres gjennom innføring av effektive mekanismer for å styrke de tradisjonelle familieverdiene, heter det videre. Lovforslaget vil etablere et strafferettslig ansvar for mennesker, organisasjoner og medier som fremmer informasjon om homofili.

25. april vil Ytringsfrihets- og informasjonskomiteen i Ukrainas parlament, Verkhovna Rada, avgjøre om de vil gi sin tilslutning til lovforslaget og sende det videre for avstemning i parlamentet.

Lovforslaget heter offisielt «On introduction of Changes to Certain Legislative Acts of Ukraine (regarding protection of children’s rights in the safe information sphere)». Målet med loven er altså i følge den forklarende teksten fra forslagsstillerne å beskytte særlig barn mot det de anser som dårlig og farlig påvirkning. Likevel er barn knapt nevnt i argumentasjonen. Forslagsstillerne er redde for at folk skal bli påvirket av at homofili omtales og frykter at dette skal smitte og skape flere homofile ukrainere.

«Slik moralsk fordervelse og såkalt seksuell frihet som tas til orde for i Ukraina, er en trussel mot verdiene helse, familie, de konstitusjonelle rettighetene til mor, far og barn, religions- og ytringsfriheten (sic!), samt demografien,» står det videre i den forklarende teksten til lovforslaget.

En lignende lov har nylig blitt vedtatt i St. Petersburg by og i tre russiske regioner og et lovforslag om å gjøre dette til en føderal lov har nylig blitt fremmet for det russiske parlamentet, dumaen. Tidligere denne måneden ble en gruppe russere pågrepet i St. Petersburg for brudd på byens lov som forbyr positiv omtale av homofili. De hadde plakater hvor det var påskrevet at homofili var normalt. Andre måtte oppgi personalia til politiet uten å bli arrestert.

Det er usikkert hva som vil bli rammet av denne loven om den vedtas. Positiv - og kanskje også nøytral - omtale i mediene vil være ulovlig. Informasjons- og holdningsskapende arbeid vil nødvendigvis bli ulovlig og homoorganisasjoner vil forbys. Homofestivaler og parader vil ikke være lov. TV-serier og filmer som nevner temaet homofili vil rammes. Det er usikkert om det vil være ulovlig å drive homodiskoteker og for homofile å leie hender og vise kjærtegn på offentlige steder.

Tror Ukraina at homofili er en smittsom sykdom og at man kan bli homofil ved å høre og se andre homofile på TV og i det offentlige rom? Eller vil man sensurere det man ikke liker og har fordommer mot? Uansett hva som ligger bak lovforslaget, legaliserer det i bunn og grunn sensur og er et alvorlig brudd på ytrings-, presse-, forsamlings- og organisasjonsfriheten. Lovforslaget bærer preg av særdeles lite kunnskap om homofili og oser av forakt og fordommer mot kjærlighet mellom to av samme kjønn. Det bryter flere av de internasjonale konvensjonene Ukraina har undertegnet, inkludert Menneskerettighetskonvensjonen, som anerkjenner og beskytter homofiles rettigheter.

Da jeg i fjor jobbet for den norske ambassaden i Kiev som trainee, intervjuet jeg Olena Bondarenko. Hun er parlamentsmedlem og talskvinne for president Viktor Janukovitsj sitt parti, Regionspartiet. Bondarenko uttalte i forbindelse med et spørsmål om situasjonen for homofile i Ukraina at hun og regjeringen ikke ville gjøre noe som kunne bidra til “popularisering av homoseksualitet”. Ukraina var et slavisk land med en ortodoks kirke og slavisk kultur og homoseksualitet hørte ikke hjemme hos dem. Å presse slike ”europeiske verdier” på Ukraina var en stor fornærmelse mot landet.

Denne våren fullfører jeg min mastergrad i Russlandstudier ved UiO. I min masteroppgave skriver jeg om Oransjerevolusjonen i Ukraina i 2004 og om hvorvidt den brakte med seg varige endringer. Min analyse av situasjonen for demokratiet i Ukraina i dag er at den er enda verre enn den var under Leonid Kutsjma, som var president i ti år forut for Oransjerevolusjonen. Under nåværende president Janukovitsj - som var den tapende part da Viktor Jusjtsjenko og de oransje vant valget i 2004 - ser man en klar negativ utvikling. Janukovitsj-regimet har samlet seg all formell makt i landet og bruker den til deriblant å straffeforfølge opposisjonen. Blant annet er tidligere statsminister Julia Timosjenko dømt til syv års fengsel. Det vestlige samfunn og en unison opposisjon i Ukraina krever Timosjenko og de andre fengslede opposisjonelle løslatt og kaller dommene for politisk forfølgelse.

Om lovforslaget som vil forby omtale av homofili blir vedtatt i det ukrainske parlamentet, vil det altså føye seg inn i rekken som en del av en generell negativ utvikling i landet med drøyt 45 millioner mennesker.

For første - og i verste fall siste - gang i historien, mellom 19.-21. mai, vil i år LGBT-miljøet i Ukraina arrangere KyivPride. Paraden skal gå av stabelen i Kiev søndag 20. mai. Lignende parader har blitt utsatt for sterke motdemonstrasjoner og vold i andre østeuropeiske land. Det er dermed med en viss spenning jeg reiser ned for å delta, men jeg gjør det fordi ukrainske homofile trenger internasjonal støtte i sin kamp for likeverd. Jeg vil derfor gjerne utfordre norske parlamentarikere, media og andre til å dra til Kiev sammen med meg. I Norge snakker vi mye om internasjonal solidaritet og Utenriksdepartementet og regjeringen har som uttalt politikk å ville kjempe for LGBT-rettigheter i utlandet. Lar vi ord gå foran handling? Jonas Gahr Støre; vil du og UD følge opp lovforslaget med ukrainske myndigheter? Og norske parlamentarikere; er det noen som tar utfordringen og blir med til Kiev i mai?

Arnfinn Nordbø Vis mer