FILM: Dr. Alfred Jones (Ewan McGregor) er ekspert på laks og ansatt i det britiske fiskeridepartementet. Han kontaktes av Harriet (Emily Blunt), en konsulent som har fått i oppdrag å undersøke mulighetene for å introdusere nordatlantisk laks i ørkenlandet Jemen. Oppdraget har hun fått av sjeik Muhammed (spilt av egyptiske Amr Waked) som er mer enn gjennomsnittlig opptatt av laksefiske.

Doktor Alfred mener at hele ideen oser av uvitenhet og galskap, men får beskjed fra sine overordnede om at prosjektet skal prioriteres. Det har seg nemlig slik at Patricia Maxwell (Kristin Scott Thomas), en PR-rådgiver av typen New Labour-regjeringen produserte så mange av, ser det politiske potensialet i denne originale formen for lakseeksport. Hennes mål er å spinne det hele om til en gladsak om forholdet mellom Storbritannia og et muslimsk land og avlede oppmerksomheten fra den katastrofale «nasjonsbyggingen» i Afghanistan.

Midt på treet  

Paul Torday romandebuterte med «Salmon Fishing in the Yemen» i 2007 og boka kom på norsk samme år. Den er bygd opp av dagboknotater, e-post og ulike former for administrativ korrespondanse. Filmversjonen er regissert av Lasse Hallström og da vet vi alle at resultatet verken blir imponerende godt eller skrekkelig dårlig. Forutsigelig nok handler historien i liten grad om laksefiske, i ekstremt liten grad om Jemen og desto mer om en middels engasjerende kjærlighetshistorie mellom Alfred og Harriet.  

Alfreds kone er en travel karrierekvinne som drar til Genève i seks uker uten å si fra til sin nerdete ektemann. Harriet har vært kjæreste med en britisk soldat i tre uker før han meldes savnet i Afghanistan. Jeg nevner disse plot-spoilerne for å poengtere at filmen er skrevet og regissert med en fuktig hjerne. Med fare for å virke nedlatende: «Laksefiske i Jemen» betrakter seg selv som en såkalt voksenfilm, så hvorfor minner de menneskelige relasjonene mer om slik man pleier å skildre dem i filmer beregnet på 12-åringer?  

Eksotisk land  

Scott Thomas er underholdende som kynisk og stemmefiskende spin-doktor hentet rett ut av «The Thick of It», men resten av filmen er sentimental, i den forstand at kjærlighetshistorien er altfor dårlig underbygd til at den treffer hjertet. Sjeiken er en fin fyr, men noen vil nok riste på hodet over at et land der flere dusin soldater og opprørere ble drept i kamper seinest denne uka, behandles som en kulisse, et eksotisk strøk hentet fra nærmeste Disney-eventyr.