Knut (44) er kristen og Kaltham (49) er muslim.

Tips oss 2400
MODIG: For to år siden gikk Kaltham ut mot Islamsk råd som ikke ville ta avstand fra dødsstraff for homofili. Foto: Nina Hansen

MODIG: For to år siden gikk Kaltham ut mot Islamsk råd som ikke ville ta avstand fra dødsstraff for homofili.
Foto: Nina Hansen

RINGER PÅ: De forlovet seg i fjor sommer på Bristol i fjor og har planer om å gifte seg. Da Knut Egil Asprusten (45) gikk ned på kne og fridde, ble både Kaltham Alexander Lie (49) og alle som var til stede, veldig rørt. Foto: Elisabeth Sperre Alnes.

RINGER PÅ: De forlovet seg i fjor sommer på Bristol i fjor og har planer om å gifte seg. Da Knut Egil Asprusten (45) gikk ned på kne og fridde, ble både Kaltham Alexander Lie (49) og alle som var til stede, veldig rørt.
Foto: Elisabeth Sperre Alnes.

KIRKETRAPPA: Kaltham blir av og til med Knut i Trefoldighetskirka der de føler seg velkommen sammen. —Jeg skulle gjerne vært med Kaltham i moskeen, men vi er ikke så veldig velkomne, sier Knut. Foto: Elisabeth Sperre Alnes

KIRKETRAPPA: Kaltham blir av og til med Knut i Trefoldighetskirka der de føler seg velkommen sammen. —Jeg skulle gjerne vært med Kaltham i moskeen, men vi er ikke så veldig velkomne, sier Knut.
Foto: Elisabeth Sperre Alnes

TOK SJANSEN:  Knut Egil Asprusten sluttet i en trygg jobb og solgte huset for å bo sammen med urbane Kaltham i Oslo sentrum. Foto: Elisabeth Sperre Alnes

TOK SJANSEN: Knut Egil Asprusten sluttet i en trygg jobb og solgte huset for å bo sammen med urbane Kaltham i Oslo sentrum.
Foto: Elisabeth Sperre Alnes

(Dagbladet God torsdag):
Det spirer og gror på terrassen i Oslo sentrum, med utsikt til Plaza hotell og Oslofjorden.

- Straks det vokser litt klipper Kaltham av stiklinger og vi får enda flere planter, sier Knut Egil Asprusten (45) smilende.

- Det er mye terapi i blomster, sier Kaltham Alexander Lie (49) og serverer kaffe og honningkake.

Åpen muslimsk homofil

De er ikke noe opplagt par. I Irak ble Kaltham truet og trakassert for sin homofile legning. I Norge er han den første åpne, profilerte muslimske homofile. I fjor sommer forlovet han seg med sin kristne, norske kjæreste.

- Venner har sagt at det fins et menneske for meg et sted. Så skjer det. Man treffer plutselig den personen man har ventet på, sier Kaltham.

- Og han er fra Toten, skyter Knut til og begge ler.

- Jeg hadde jo heller ikke forestilt meg at kjæresten min skulle være araber. Men da jeg møtte Kaltham, skjedde alt det jeg har drømt om, fortsetter Knut.

- Det er det samme for meg om kjæresten min er kristen, jøde eller muslim, sier Kaltham.

- Jeg hadde jobbet hardt for å finne kjærligheten og var blitt litt desillusjonert. Jeg var 44 år og usikker på om det var mulig å kjenne den kjærligheten som overskygger alt, sier Knut.          

- Jeg fant styrke

Totningen Knut var i Oslo. De møttes på utestedet London Pub fredag i oktober 2010.

- Jeg har ikke vært så mye på utesteder. Men jeg tilfredsstilte et viktig kriterium for Kaltham: Jeg er bamse. Stor og tjukk, sier han.

- Jeg skjønte ganske fort at denne personen er fantastisk. Hjertene våre hadde bjeller. Det var lyd, men først var ikke lyden så sterk, sier Kaltham.

Knut visste, i motsetning til mange, ikke hvem Kaltham var gjennom media.

- Det jeg falt for var hans høyreiste holdning - rent mentalt - og hans integritet.

- Knut fortalte åpent om seg selv, familien sin og troen på Gud. Jeg fant styrke hos ham, sier Kaltham.

Startproblemer

Knut kom med blomster. Men begge var usikre. Kaltham trakk seg unna.

- Jeg sendte en sms og sa at vi bare skulle være venner. Til min forbauselse sa Knut at det var helt greit.

Så forsøker han å koble Knut til en kamerat som også hadde veldig lyst på kjæreste.

- Jeg troppet opp med blomster igjen, vet du. Men det var klart fra første sekund at han ikke var noe for meg, ler Knut.

Mens Knut var på date, var Kaltham sammen med Daayiee Abdullah, én av to homofile imamer i verden, som ofte er i Norge.

- Så ble det regn, uvær og tåke, og jeg kjente en stor rastløshet. Plutselig skjønte jeg at jeg var forelsket i Knut.

Han stoppet utenfor en kirke i regnværet.

- Jeg satt der i tåka og lurte på om jeg skulle kaste meg fra muren og gjøre slutt på alt. Idet jeg skulle hoppe, oppdaget jeg at det bare var én meter ned, sier Kaltham og ler.

Knut og daten hans lurte på hvordan de skulle komme seg unna det mislykkete stemnemøtet.

- I det øyeblikket Kaltham kom inn døra, skjønte jeg at det var ham jeg ville ha. Jeg bare visste. Det var vendepunktet.

Knut kommer fra en frikirkelig familie. Han sto åpent fram som homofil da han var 28 år.

Lang vei ut av skapet

- Jeg visste at jeg var homofil da jeg var seks år. Men jeg prøvde å bli heterofil, jeg ba hele tida om at jeg skulle bli helbredet. Når jeg får henvendelser fra kristne som mener at jeg bør bli heterofil, så har jeg altså grått og bedt om det i tjue år. Vi mennesker må være litt mer forsiktige med å legge byrde på hverandre.

- Jeg forholder meg verken til folk eller profeter. Jeg forholder meg til Gud, sier Kaltham bestemt.             

Knut har hatt mange verv i kristne organisasjoner.

- Jeg har aldri følt Guds fordømmelse som kristen homofil. Men når man får høre at man ikke kan ha verv hvis man vil leve som åpen homofil, da er man jo fordømt, sier han.

Familien har visst at han er homo i mange år.

- Far har vist ubetinget kjærlighet. Men det er ikke uproblematisk i min familie at jeg er homo. Men det ser jeg stort sett litt forbi, sier Knut.

-Dansen holdt meg i live

Kaltham ble stemplet som familiens skam.

- Jeg er opplært til at familien og klanen alltid kommer først. Men jeg tok valget: Jeg måtte leve som den jeg er.

Moren slo ham for at han skulle forandre seg. Dans og teater var Kalthams flukt og glede. Han sier ofte at det var dansen som holdt ham levende. Han forteller en dramatisk historie om faren som ei natt sto med en pistol i sønnens soverom.

- Jeg tror Gud var ved min side den natta.

Familien sørget for å få Kaltham inn i forsvaret.

- Jeg skulle bli mann og begynne å like kvinner, men de glemte at det bare er menn i hæren, sier han med glimt i øyet.

Ble torturert

I hæren ble han utsatt for mye press og vold.

- Noen skjønte det til slutt: Jeg er meg uansett hvor mye de slår meg.

De fant sammen og snakket i starten mest om troen.

- Jeg ser Gud i min tragedie. I krigen som vi opplevde. I tortur og at jeg ble dømt til døden fire ganger, sier Kaltham.

- Allerede som 16-åring fortalte du hvem du er, sier Knut.

Forskjellig religion skapte ikke avstand.

- Jeg har alltid satt troen høyt. Så opplever jeg en sterk tro hos en muslim. Jeg synes det er interessant med en gud som er mye større enn menneskene - som går ut over alle våre tankeretninger og religioner. Jeg ser mer av Gud i øynene til Kaltham enn i kirka.

Går i kirken

Det hender de går til Trefoldighetskirken og deltar i storbymesse.

- Jeg skulle gjerne vært med Kaltham i moskeen, men vi er ikke så veldig velkomne, sier Knut.

Begge sitter i styret i Skeiv verden og kjemper for at unge homofile skal få leve som frie mennesker, uavhengig av etnisitet, kultur og religion. Kaltham har offentlig krevd respekt fra både imamer og norske politikere.

- I denne saken er det andre som skal forandre seg. Ikke jeg.

Knut hadde akkurat kjøpt hus på Raufoss.

Vinteren 2010 flyttet også Kaltham inn. Det var kaldt, mye snø og Kaltham ville ikke gå på ski.

- Det ble ikke riktig for oss å bo der. Så jeg solgte huset med tap og sa opp jobben mens jeg gråt. Men jeg har ikke angret et sekund. Når man må velge mellom ulike verdier, tror jeg nesten alltid det lønner seg å velge kjærligheten.

- For mye sex og festing

Kaltham hadde problemer med å stole på sin norske kjæreste.

- Jeg kom til Norge hvor det er lov å være homofil. Så ble jeg sammen med menn som sviktet meg.

Han har hatt perioder med mange homofile bekjentskaper, dop og festing.

- Knut hjelper meg til å få tilbake den personen jeg var da jeg kom hit. Homofili i Norge handler mye om sex og festing. Det er slik jeg har opplevd det her.

- Jeg møtte en som var relativt desillusjonert. Jeg sa: «Jeg er Knut. Jeg er ikke alle nordmenn.» Selv om vi har kommet veldig langt i Norge, er det mye selvforakt blant homofile. Det kan gi seg utslag på mange måter, sier Knut.

Totning er eller ikke alltid lett å forstå.

- «Snakk norsk», sier jeg til Knut. Han sier «dom», ikke sant? Jeg skjønte ingenting og ble irritert: «Jeg er ikke dum».

- Ulik kultur gjør at det ikke alltid intuitivt er så lett å skjønne hva den andre mener, sier Knut.

Totningen som nå er direktør i Oslo kommune, framstår som en sindig type.

- Da jeg tok utdanning som gestaltterapeut, fikk jeg hele tiden høre: «Hvor er sinnet ditt?» Nå kan jeg svare at Kaltham har funnet det. I en alder av 45 år har jeg fått temperament. I perioder har jeg vært sint og frustrert. Men det er likevel noe i bånn som gjør at valget oppleves som riktig.

Viser sin kjærlighet

De går alltid hånd i hånd. De får hyggelige blikk - og andre blikk.

- Knut skjønner ikke hva folk sier på arabisk og tror alle er hyggelige, sier Kaltham.

- Vi er tydelige og åpne. Det er verre for dem som ikke lever åpent, men blir identifisert, sier Knut.

De kjenner til flere tilfeller hvor homofile er blitt banket opp. De hører også enkelte historier om unge homofile som sendes vekk og rammes av «ulykker» i foreldrenes hjemland.

I fjor sommer overrasket Knut Kaltham med forlovelsesselskap og gikk ned på kne.

- Vi kommer nok til å gifte oss.

Men først skal de feire 50-årsdagen til Kaltham i mai. Livet gir noen arr. Kaltham sliter med traumer. Knut sier bestemt at forloveden ikke skal framstilles som et offer.

-Jeg synes han først og fremst er en helt. Etter alt han har opplevd, står han likevel oppreist. Han er ikke bitter, sier Knut.

Han sier at historier om homofile ofte får et offerpreg.

-Vi har det veldig bra. Vi er heldige som traff hverandre. Det morsomste som fins er å se Kaltham danse. Også har han et voldsom godt humør og mye latter.
• Intervjuet sto første gang på trykk i God torsdag 12. april 2012.  

John Arne Markussen

Velkommen til debatt. Tenk over hvordan du vil fremstå i det offentlige rom. Vi lar deg være anonym, men husk at å bruke fullt navn gir deg mer troverdighet. Hold deg til saken og vis respekt for de andre i kommentarfeltet. Vi ønsker at du deltar og beriker den offentlige samtalen, men vi ønsker en høflig tone. Vi sletter hatske, truende eller sjikanerende innlegg. Er din kommentar blitt slettet, og lurer på hvorfor? Send e-post til debatt@dagbladet.no, med ditt brukernavn.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Her kan du lese våre debattregler

Mest kommentert

  • Alt jeg ber om er å være likeverdig

    Alt jeg ber om er å være likeverdig

    Kan ikke norsk kultur være både hijab og miniskjørt, jul og ramadan, summen av all kultur som Norge har å by på? (610 innlegg) Les mer

  • Ny forskning: På vei mot jordas sjette masseutryddelse

    Ny forskning: På vei mot jordas sjette masseutryddelse

    Overfisking og jordbruk kan føre til enorme tap av arter. (514 innlegg) Les mer

  • Det handler om dyreverd

    Det handler om dyreverd

    Det var ikke for sent. Heldigvis. Til å forstå. Til virkelig å ta inn over meg hvordan rev og mink lider i fangenskap. (391 innlegg) Les mer

  • (375 innlegg) Les mer

  • (281 innlegg) Les mer

  • Folk synes det er verre å sykle på rødt lys, enn å benytte svart vaskehjelp

    Folk synes det er verre å sykle på rødt lys, enn å benytte svart vaskehjelp

    Bare 31 prosent av oss synes det er helt uakseptabelt å bruke svart vaskehjelp. 120 000 tar svart julevask i år, ifølge arbeidstilsynet. (223 innlegg) Les mer

  • Barnas kjønnede julegaver

    Barnas kjønnede julegaver

    Nesten før barna selv oppdager at det finnes to kjønn, blir de fortalt hvilke leker de skal interessere seg for. (198 innlegg) Les mer

  • «Nå sprekker virkelig krona»

    «Nå sprekker virkelig krona»

    «Perfekt storm» gir kraftig kursfall. (178 innlegg) Les mer