En sjeldent overbevisende ungdomsbokdebut.

Tips oss 2400

«Leo og Mei»

  • Forfatter: Synne Lea/ Stian Hole (vignetter)
  • Forlag: Cappelen Damm
 
ANMELDELSE: En sjelden gang stemmer absolutt alt i en bok: Formen står nydelig til innholdet, og språket løfter en god historie ut av det hverdagslige, gjør den fullkommen og ny. Ikke én setning skurrer.

«Leo og Mei» er en slik unik bok. Med stor sensibilitet forteller Synne Lea en historie om barndom. Spennende og idyllisk barndom. Skjør barndom.


Gjør det nytt


Lea har tidligere utgitt to diktsamlinger. Nå romandebuterer hun med fortellingen om Leo og Mei, som bor tvers over gata for hverandre.

Hver dag er de sammen. Mei løper; «Jeg river lufta opp med føttene, får den til å flagre», og Leo ser på. Han sleper foten etter seg, samler biller og spiser grådig av hjemmebakst og blingser som moren til Mei tilbyr.

En dag vil Leo gi Mei noe fint. Han viser henne en hittil ukjent bakke som hun kan springe i. Perfekt for Mei.

I beste klassikertradisjon har han ledet henne til et hemmelig sted. Som i «Narnia» eller «Den hemmelighetsfulle hagen» må de gjennom en skjult inngang - her et kratt - så åpenbarer et helt nytt holt seg.

Her bygger Leo og Mei en hytte i den store asken, og utforsker området. Helt til dagen da noe forferdelig skjer.


Svik


Fri og idyllisk barndom, høres det ut som. Men Lea lar oss kjapt ane uroen, disharmonien. Allerede på de første sidene, der Mei møter Leos far, etableres en guffen stemning: «- Du burde ikke være sammen med gutter som ham, sier faren. Tennene er store i smilet hans, nesten så de ikke får plass. - Du kan aldri vite hva de finner på, slike gutter (...)»

Er blaffet av uhygge tilfeldig? Dessverre ikke, viser det seg.

Noe er galt hjemme hos Leo: «Hver kveld ser jeg etter ham. Og det jeg gjør hver kveld blir et løfte. Jeg må holde meg våken til lampa i Leos rom tennes. Hvis den tennes, er han der, i senga si, og jeg kan gå til min. Men hvis ikke må jeg følge med.»


Poetisk


Både handling og språk påvirker leseren. Lea skriver følsomt, skaper overraskende bilder og setninger med flere lag. Lyset skjuler mer enn mørket, sier Leo til Mei: «- Det er bra du har meg, sier han. - Ellers ville du aldri lært noe om mørket.»

Språket er poetisk, men aldri lukket: «Leo og Mei» er en lett bok å lese.

Boka, som har omslag og vignetter av Stian Hole, er kategorisert som ungdomsbok, men fungerer fint som høytlesning for yngre barn. Den viser fram språkets muligheter og betydninger, og for Mei er det særlig begrepet heldig som er vanskelig. Det føles ikke alltid godt å være den heldige, og hva betyr det egentlig?

Når boka slutter har Mei et mulig svar: «Den som er heldig er trygg. Det er slik det er.»

John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør