Etter fem års jobb hadde Einar Opsahl (35) endelig blitt ferdig med sitt livsverk i fjor sommer. Så ble han skutt og drept på Bislett.

Tips oss 2400
Lanseringsfest: Det var trangt om plassen da venner og familie ble samlet for å feire lanseringen av spillet «Macht», som var Einar Opsahls store prosjekt.

Lanseringsfest: Det var trangt om plassen da venner og familie ble samlet for å feire lanseringen av spillet «Macht», som var Einar Opsahls store prosjekt.

Bestekameraten: - Fortsatt dukker det opp venner vi ikke visste Einar hadde. Han var en fantastisk venn, sier Anders Krogh.

Bestekameraten: - Fortsatt dukker det opp venner vi ikke visste Einar hadde. Han var en fantastisk venn, sier Anders Krogh.

Mamma: - Einars venner har vært en fantastisk god hjelp det siste året, sier Mia Fossbakk.

Mamma: - Einars venner har vært en fantastisk god hjelp det siste året, sier Mia Fossbakk.

Støtte: Sønnen Stian stikker ofte innom barndomshjemmet på Nesbru for en kaffe med mora. De to har mange gode minner om lillebroren - og sønnen.

Støtte: Sønnen Stian stikker ofte innom barndomshjemmet på Nesbru for en kaffe med mora. De to har mange gode minner om lillebroren - og sønnen.

Favoritt: Barndomsvenn Thomas Anker ledet lanseringsfesten, der Tommy Tokyo (t.v.) spilte. Han var en av Einars favorittartister.

Favoritt: Barndomsvenn Thomas Anker ledet lanseringsfesten, der Tommy Tokyo (t.v.) spilte. Han var en av Einars favorittartister.

Gode minner: Einar Opsahl på sitt aller lykkeligste, i tresnekka si «Ternen» sommeren før han døde. - Han likte seg best i snekka si, og ville ikke ha noe som gikk fortere. Han var veldig glad i havet, forteller mora Mia Fossbakk.

Gode minner: Einar Opsahl på sitt aller lykkeligste, i tresnekka si «Ternen» sommeren før han døde. - Han likte seg best i snekka si, og ville ikke ha noe som gikk fortere. Han var veldig glad i havet, forteller mora Mia Fossbakk.

Forvalter arven: - Noen synes kanskje spillet er dyrt, men hvis kvalitet og produksjonskostnader skulle vært tatt hensyn til, ville det kostet det dobbelte. Nå selges det kun på nettet, macht.no, sier Mia Fossbakk, som har overtatt sønnens spillfirma. I spillet bygger du en maktpyramide av trekantbrikkene ved å svare riktig på spørsmålskortene.

Forvalter arven: - Noen synes kanskje spillet er dyrt, men hvis kvalitet og produksjonskostnader skulle vært tatt hensyn til, ville det kostet det dobbelte. Nå selges det kun på nettet, macht.no, sier Mia Fossbakk, som har overtatt sønnens spillfirma. I spillet bygger du en maktpyramide av trekantbrikkene ved å svare riktig på spørsmålskortene.

- Einar og jeg var så heldige at vi fikk fortalt hvor glade vi var i hverandre. Og jeg har fokusert på at jeg ikke vil hate noen på grunn av dette.

Mia Fossbakk (65) sitter i hagen og drikker kaffe, bak det brunbeisa huset på Nesbru i Asker. Hun sier hun har satt noen tanker ned på et papir, tanker om sønnen Einar Opsahl. Han som i fjor gikk 170 mil på ski, som elsket sjøen og tresnekka si, som løp orientering og spilte golf med mora. Einar som alltid jaktet ny kunnskap, som studerte økonomi i Sveits og London, men ble mer opptatt av filosofi enn penger, og brukte mye av tiden sin til å forstå betydningen av det å være menneske.

Som vokste opp i dette huset, hadde en liten leilighet på Majorstua, men var hjemme på overnatting minst to ganger i uka.

Einar Opsahl ble skutt og drept ved en drosjeholdeplass på Bislett i Oslo, natt til lørdag 18. juni i fjor. Politiet uttalte tidlig i etterforskningen at han var et tilfeldig offer. Før påske ble 30 år gamle Noppadol Wanthaphirom fra Thailand tiltalt for forsettlig drap. Familien håper rettssaken kommer før det blir sommer, men frykter det blir til høsten.

Mora har ikke uttalt seg til mediene tidligere. Verken hun, faren, broren, halvsøstera eller sønnens bestevenner har gjort det.

Men nå er det annerledes, nå handler det om arven etter Einar. Om kunnskapsspillet «Macht».

- «Macht» er så mye mer enn et brettspill, det var en del av Einars ambisiøse prosjekt om å gjøre verden litt bedre. Dette var hans baby, han etterlot seg ingen andre. Så denne babyen har jeg overtatt. Lanseringsfesten for «Macht» i går kveld ble veldig fin, sier Mia Fossbakk.

Kvelden før.
Nærmere 200 gjester, nære venner og familie, samles i kontorlokalene til noen av Einars gamle venner. Det serveres det kanapeer og musserende, her er hele familien, bortsett fra faren, som er for syk.

På en storskjerm ruller bilder av Einar på 192 centimeter. Det siste bildet, der han smiler med skjegg og pannebånd. Her er bilder av Einar på ski, på sjøen, i en sofa og på slakk line. Det er barndomskameraten Thomas Anker som først ber om oppmerksomheten i forsamlingen:

- Det er en glede å stå her og ønske velkommen til lanseringen av «Macht». Samtidig er det en stor sorg at kveldens store mann ikke kan stå her i stedet for meg, sier han fra den provisoriske scenen.

Thomas Anker snakker om sluttspurten av kunnskapsspillet «Macht», som står i stabler rundt i lokalet. Om hvor opptatt Einar var av maktens rolle og virkninger på individet, om hvordan han så på makten i dagens verden som uærlig, og reell kunnskap som maktens verste fiende.

- Einar hadde troen på mennesket, det må bare settes fri - gjennom kunnskap og tillit. «Macht» var mer enn et spill for Einar. Å frigjøre mennesker fra maktens manipulering var hans ønske. Han ville at «Macht» skulle bidra til en utveksling av reell kunnskap om hvordan ting henger sammen, han ville skape en bevegelse med kraft nok til å endre samfunnet. Dette var hans drøm og store prosjekt.

Anker forteller forsamlingen om da Einar i fjor ble spurt om hva han tenkte om markedsføringen av spillet.«Markedsføring? Det får dere ta dere av, da er jeg over alle hauger», svarte Einar med et smil.

Barndomsvennen løfter blikket
og glasset mot himmelen:

- Einar...spillet ditt lanseres i kveld, og du er over alle hauger. Dette er et kunnskapsspill verden aldri har sett maken til. Jeg ler og griner når jeg spiller, og jeg lærer en hel del hver gang. Einar ... DU KLARTE DET! SKÅL!

Det klirres i flasker og glass, hender finner hverandre, noen tørker en tåre, men det er mest smil. Tommy Tokyo spiller akustisk, han var en av Einars favorittartister.

Ingen skal tjene
penger på spillet, overskuddet skal gå til et fond som skal dele ut stipender til prosjekter som var Einars hjertesaker, som miljøvern og den økende forsøplingen av havet. Rundt i det åpne kontorlandskapet henger mange av hans nedskrevne tanker til lufting på klessnorer, metervis med tettskrevne A4-ark i forarbeidet til spillet. Filosofen Ragnar Hertzberg Næss er neste taler, han sier han ikke kjente Einar Opsahl, men roser hans filosofiske tekster:

- Einar var en person som virkelig tenkte dypt, men også enkelt, sier filosofen.

Han mener «Macht» skiller seg ut fra andre spill, da ulike temaer utdypes og forteller oss mye om dette livet.

Midt i forsamlingen står Anders Krogh. Mora til Einar mener at ingen kjente sønnen bedre. Anders og Einar var bestevenner siden de gikk i barnepark sammen på Nesbru.

- Dette er en gledens dag, en feiring av hva Einar fikk til. Han skulle selvsagt vært her nå, ennå har det ikke gått opp for meg at han ikke er her.

Einar var vennen Anders ringte til når han kjedet seg på bussen på vei hjem fra jobben i Regnskogfondet. Til begravelsen ønsket familien en gave til Regnskogfondet i stedet for blomster. Anders har også vært tett på prosessen med å fullføre og lansere «Macht».

- «Macht» har den unike kombinasjonen av både å være et strategisk spill på bordet, uten bruk av terninger, og være kunnskapsbasert med spørsmål og svar som hjelper deg til å forstå viktige sammenhenger i verden. Å fullføre det Einar skapte, har gjort sorgprosessen enklere for oss. Det har vært noe håndfast å ta tak i. Men å snakke om dette i media kan fort bli kleint, dette må ikke handle om oss. Det viktigste er å få ut Einars ideer. Han ønsket å gjøre verden til et bedre sted, sier Anders Krogh.

Kompisene har flere ganger
ristet på hodet over Einars ambisiøse prosjekt, hans store tanker og direkte stil. Men de mistet aldri troen på ham.

- Einar kunne nok virke voldsom på folk han møtte første gang, han hadde store tanker. Men han var genuint opptatt av alle mennesker, og han fikk innpass hos alle. Han fikk møte Dag Solstad, han møtte professorer, og flere ville møte ham igjen i forbindelse med utviklingen av spillet.

Anders Krogh forteller at Einar var en lykkelig mann denne siste junikvelden i fjor, da han var ute og feiret med venner. Spillet var ferdigutviklet, han hadde kontakter i Kina for produksjon, og han hadde truffet ei jente han likte godt. Bare tre dager før drapet kom Einar på andreplass i sin klasse under et orienteringsløp rundt Movann i Nordmarka.

- Denne siste kvelden snakket Einar til og med om at han ville etablere seg, det hadde han aldri før snakket om. Alle spør om jeg ikke er sint og bitter for måten han ble drept på, men jeg prøver å ikke bruke tid på det. Det verste er uansett tomheten. At Einar ikke er her lenger, sier Anders.

Tilbake på Nesbru. Mora forteller om sønnen som likte så godt å være med til hennes hjemtrakter i Haugesund, hvordan han som liten gutt likte å rote i fjæra. Bare uker før det brutale drapet, hadde han lovet mora å bruke energien på å finne den rette, slå seg til ro, og kanskje glede henne med barnebarn.

Mia Fossbakk forteller om en av sønnens kamerater som like etter drapet drømte at han møtte igjen Einar på en bar.

Hva skjedde
? spurte Einar.

Mora har funnet trøst
i den drømmen.

- Alt gikk så fort, Einar kan ikke ha skjønt hva som skjedde. Det er godt å vite, at han ikke hadde så mye tid til å forstå. Og han var på topp da det skjedde, det er både fint og vondt å tenke på.

Samboeren hennes skjenker i kaffe, her er fuglekvitter og sjøutsikt. Einar Opsahls barndomshjem på Nesbru er ikke et hus fylt med sorg. På det lyse kjøkkenet smiler yngstesønnen fra et bilde ved kjøkkenbenken. I stua er det flere barndomsbilder av ham og storebroren Stian Opsahl (39), han som nå er kommet innom for kaffe.

- Jeg har prøvd å være minst mulig bitter, og det har hjulpet meg, sier mora.

- Jeg ser på gjerningsmannen som en stakkar, han er ikke verdt å bruke tid på. Han har gjort nok galt, og skal ikke få ødelegge mitt liv. Einar var en fatalist, det som skjer det skjer, og han ville satt stor pris på at jeg har taklet dette på måten jeg har gjort. Jeg klarer meg for så vidt bra, men klart...

Hun ser ned på arket med de håndskrevne notatene.

- ...når det er et så stort tap, når det er så mye å miste, så vet jeg også at vi har hatt veldig mye. Jeg har nok fått mye mer enn mange mødre som har sønnene sine hele livet. Det er naturligvis også en stor trøst at jeg har en sønn til. Vi prøver å trøste hverandre så godt vi kan.

På bordet ligger programmet
fra begravelsen i Asker kirke, onsdag 29. juni 2011. Det ble spilt musikk fra REM, Cure, Adele, Chopin og Johnny Cash. «We'll Meet Again». På baksiden er det et bilde av Einar i solnedgang, med en øl i hånda i «Ternen», tresnekka hans med plass til 18 personer. En gang gikk snekka i trafikk til Bastøy. Under bildet står et sitat fra favorittforfatteren Henrik Ibsen:

«Kan hende jeg seiler min skute på grunn; men så er det dog deilig å fare».


Flere ganger i året møter Mia og familien den store venneflokken til Einar.

- Vi er mange som sørger. På Einars bursdag, 26. desember, var vi samlet her og gikk på graven. Og på datoen han døde, skal det være hagefest her så lenge jeg lever. Jeg er nå blitt enda bedre kjent med mange av Einars kamerater. En gammel venninne av ham skrev nylig til meg at hun aldri hadde møtt noen som var så intenst nærværende, en annen kamerat sa at Einar gjorde dem alle til bedre mennesker. Det sier mye om ham, jeg tror at alle som møtte Einar husker det. Mange av dem er ofte innom, noen med egne barn, og det er veldig fint. De tilbyr hjelp og trøst, og kanskje vil de også ha litt trøst.

Mia Fossbakk har ikke planer om å være der under rettssaken, hun ønsker ikke å få et bilde på ondskapen. Året har vært tøft nok etter at presten kom på døra den lørdagsmorgenen, 18. juni i fjor. Bare en drøy måned etter skjedde tragedien på Utøya.

- Det gjorde ikke sorgen lettere, men jeg tenker at de stakkars foreldrene har hatt det verre enn meg. Dette var yngre barn som kanskje ble jaget rundt på øya i dødsangst. Selvsagt skjønner jeg at den saken tar mye fokus, og det er vel heller ikke noe å trakte etter. Vi har holdt oss unna media, aldri gått ut med noe som helst. Vi har ikke hatt noe behov for det.

Mia vil vise oss spillet «Macht», og åpner det på stuebordet. Førsteopplaget på 2500 spill kom fra Kina i en container før påske.

- Den første dagen klarte jeg ikke å åpne eskene, jeg ble bare så fryktelig lei meg, det er så mye av Einars personlighet i dette spillet. Det var ferdig, men han var ikke her. Dagen etter kom noen venner, vi åpnet spillet sammen og det så helt perfekt ut, som et lite kunstverk. Vi gledet oss over at prosjektet var ferdig, men igjen, hovedpersonen var ikke her.

Hun vet ikke hvordan hun skal få takket sønnens venner nok.

- Det er unikt at Einars venner har brukt så mye tid til å forhandle med fabrikken i Kina, jobbet med lanseringen, hjemmesiden og facebooksiden. Og Egil Ask, som jobbet tett med Einar de siste årene uten å få så mye i lønn. Jeg hadde ikke klart dette uten så mye fantastisk hjelp.

Hun forteller at Einar var opptatt av kvalitet. Brikkene som skulle være av massivt tre, ekte glassøyne med innstøpte magneter, stål og plexiglass, selv om det gjorde produksjonen mye dyrere. Men mest tid brukte han på de 999 spørsmålene. Mora finner fram noen spørsmål fra spillet som veier 2,3 kilo, spørsmålskortene er tematiske og tidvis tette av tilleggsinformasjon. De har titler som «Dollarhegemoniet», «Peak oil», «Memento mori» og «Bønder i byen». Her finner en både Olav H. Hauge og norsk oljehistorie, internasjonal finans- og militærhistorie, John Fredriksen, Plutark og Per Sundnes.

- Tanken er å stimulere kunnskapslysten og refleksjonen gjennom temaer det er verdt å dvele ved, sier mora.

- Einar synes ikke alt var like bra i Norge, og var veldig opptatt av hva som skjer når oljen en dag tar slutt, sier storebroren Stian, sivilingeniøren som jobber med eiendom og andre investeringer.

Han fikk stadig beskjed fra lillebroren om å lese flere bøker, å bry seg mer om pengenes funksjon - og være mindre opptatt av å tjene dem.

I lanseringsjobben av spillet har Stian fått tittelen som lagersjef, mora direktør. Mora har notert bestillinger fra nettsida macht.no på en gul lapp. Nå begynner et nytt kapittel i livet etter Einars bortgang.

- Kvelden i går var en markering på slutten, sier Stian.

- Nei, sier Mia.

- Det var en ny begynnelse.


kbb@dagbladet.no
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør