I det elegante dramaet «Elena» kolliderer klasser og verdenssyn.

Tips oss 2400
5

«Elena»

  • Regi: Andrej Zyvagintsev
FILM: «Alt handler om penger», sier den unge Katerina (Jelena Lyadova) i «Elena». Ikke med et sukk, men som en kald konstatering. «Elena», som vant gullpalmen i sideprogrammet Un Certain Regard under fjorårets Cannes-festival og dermed slo Joachim Trier og «Oslo 31. august», er usentimental og sosiologisk skarp.

Det handler om kollisjoner mellom interesser, verdenssyn og klasser, men først og fremst om kvinnen som handler i skvis i mellom disse kreftene.

Mellom mann og sønn


På sine eldre dager har sykepleieren Elena (Nadezhda Markina) giftet seg til velstand. Hennes slusk av en sønn og den lurvete familien hans trenger penger for å få barnebarnet inn på skole. De mener seg berettiget til en del av den nye stefarens velstand, fnyser av gnieren når han ikke vil hjelpe og raser mot alle som «føler seg bedre enn dem».

Ektemannen, en aldrende ulv, har en hver-mann-for-seg-innstilling til livet og kan ikke fatte hvorfor han skal føle seg ansvarlig for Elenas sønnesønn.

Testamente


Elena går i engstelig skytteltrafikk mellom sønnens trange roterede i en nedtagget drabantby og ektemannens luftige leilighet, helt til det skjer noe og ektemannen bestemmer seg for å sette opp et testamente. Som alle krimlesere vet, er nettopp denne uskyldige opplysningen som regel alt som skal til for å blåse husfred og helsetilstand i filler. «Elena» får da også krimtrekk etter hvert.

Styrt av klasse


Regissør Andrej Zyvagintsev er analytisk og observant. Han lar gjerne kamera henge igjen i en scene for å fange opp talende detaljer: Serviceansatte som rydder og rer etter rike kunder, frustrerte unge fattiggutter som denger løs på hverandre i basketak like langtrukne som meningsløse. Felles for dem alle er at klassebakgrunnen avgjør hvordan de tolker hverandre og situasjonene de havner i. Elena opplever stedatteren Katerina som bortskjemt, hun mener ektemannen forkjæler henne og fanger ikke opp den barske kjemien mellom far og datter. Den drikkfeldige sønnen lever med en følelse av maktesløshet og løfter ikke en finger for å bedre sin egen situasjon.

Subtilt følsomt


De sterke følelsene man tenker må ligge under historien, formidles såvidt, og svært subtilt, men de er der. Elenas henrykte omgang med det yngste barnebarnet antyder at hun forsøker å kjøpe seg tid og kjærlighet av sitt umettelige avkom. I disse bildene er det en sårhet som slår inn, som gir en dybde til denne elegante filmen som ellers ville vært for mye av en avstandsberetning.



Lik Dagbladet Kultur på Facebook.
I denne artikkelen
John Arne Markussen

Velkommen til debatt. Tenk over hvordan du vil fremstå i det offentlige rom. Vi lar deg være anonym, men husk at å bruke fullt navn gir deg mer troverdighet. Hold deg til saken og vis respekt for de andre i kommentarfeltet. Vi ønsker at du deltar og beriker den offentlige samtalen, men vi ønsker en høflig tone. Vi sletter hatske, truende eller sjikanerende innlegg. Er din kommentar blitt slettet, og lurer på hvorfor? Send e-post til debatt@dagbladet.no, med ditt brukernavn.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Her kan du lese våre debattregler

Mest kommentert

  • Anders Anundsen: Norges nye humorkonge

    Anders Anundsen: Norges nye humorkonge

    Komikerne som ble hedret under Komiprisen på lørdag ble frarøvet samtlige titler da justisministeren lanserte sin nye film. (764 innlegg) Les mer

  • Frp's flyktningpolitikk er krystallklar

    Frp's flyktningpolitikk er krystallklar

    Dessverre er ikke det viktigste for Dagbladet hvor mange flyktninger som reddes, men å demonisere FrP. (632 innlegg) Les mer

  • Skader politi og regjering

    Skader politi og regjering

    Grunn til å stille spørsmål ved ministerens dømmekraft. (565 innlegg) Les mer

  • Tomme tønner bråker mest

    Tomme tønner bråker mest

    Det er ikke smart av Venstre å snu hodet vekk fra realitetene. (542 innlegg) Les mer

  • Monarkiet er kullseilt

    Monarkiet er kullseilt

    Kronprinsparet blir et kongepar for Oslos verste vestkant. (280 innlegg) Les mer

  • - Jeg går ikke med skudd i kammeret

    - Jeg går ikke med skudd i kammeret

    Thor Langli har 37 år i politiet bak seg - 17 av dem i beredskapstroppen. Av sikkerhetshensyn vil han ikke bære skarpladde våpen og skudd i kammeret. (275 innlegg) Les mer

  • Ugudelig vandalisme

    Ugudelig vandalisme

    Så kom nyheten vi alle fryktet. Palmyra er under angrep. (257 innlegg) Les mer

  • - Kunne aldri skjedd med en folkevalgt

    - Kunne aldri skjedd med en folkevalgt

    Professor Frank Aarebrot mener kongehuset bør være åpnere om gaver og sponsing. (250 innlegg) Les mer