ALBUM: 20 år gamle Mathias Stubø har allerede rukket å begeistre musikkhoder over hele fjøla med sine lydcollager av intrikate beats, jazza disco og stakkato funk.

Hans selvtitulerte andrealbum under eget navn - parallelt med prosjektet Proviant Audio - må derfor tåle et visst forventningspress.

Stubø representerer og skildrer fortsatt i stor grad arven etter Bjørn Torske, Rune Lindbæk og Jaga Jazzist, men også denne gangen har han gode nok ideer på lager til å framstå som et originalt friskt pust mer enn en datert historiefantast.

Strålende «Soon a Brighter Day» og «Those High Frequency Feelings» viser elektronisk storform.

Albumet distanserer seg noe fra de tydeligste discoinfluensene fra forrige album, «1979», til fordel for en mer fragmentert tilnærming til lydkonstruksjon.

En todelt struktur mellom svevende og oppløftende «High Frequency Feelings», og den mer ettertenksomme og hjertesensitive «Soul Touch» er en velfungerende strukturering av de mange komponentene Stubø presenterer.

I løpet av én låt presenteres gjerne et utall ideer (fløyter, trompeter, sitar og alt du kan komme på av synthsnacks) plassert i et like uendelig mangfold av eklektiske rytmer.

Ved første møte kan detaljrikdommen framstå såpass intrikat og abstrakt at man nærmest frykter musikalsk implosjon, men Stubø holder likevel systemet sitt i sjakk for lytteren - dette er en ung elektronisk atomfysiker med stålkontroll.