ALBUM: Frida Amundsen (19) fra Vaksdal har hatt platekontrakt i tre år, men først nå kommer debutalbumet. Det får solid drahjelp av «Closer», som faktisk ble fjorårets mest spilte norske låt på radioen.

Ikke dårlig for en ung nykommer!

Utypisk

Det er forståelig at Amundsen bruker lang tid på albumdebuten, som er ganske annerledes enn den noe utypiske singelen.

Hadde jeg ikke visst bedre kunne jeg trodd at det var Ida Jenshus som sang på den lette og fengende popcountrylåten «Closer», for både sjangermessig og i stemme, diksjon og frasering minner hun om trønderen. Men det er bare på «Closer».

Låten skiller seg ut positivt, og nå er visst radiostasjoner i Europa hekta på den også.

Derfor er det overraskende at resten av albumet virker så anonymt, uengasjerende og ordinært. At hun har mye i seg, har hun bevist med singelen.

Men Amundsen mangler ganske enkelt særpreg - ihvertfall på første servering.

Lene og Marit

I lettbeinte «Flawed» høres hun ut som en blanding av Lene Marlin og Marit Larsen - førstnevnte har for øvrig skrevet avslutningslåten «Yesterday's Gone» sammen med Amundsen.

Den er produsert av Frode Jacobsen (Madrugada) - og er platas beste.

Det er en låt Susanne Sundfør kunne skrevet. Strippet ned til piano og orgel, cello og bassorgel framstår den mer organisk og mindre pompøs enn en del av de andre sporene.

Fire produsenter

Amundsen har valgt å  bruke fire forskjellige produsenter. Det kan være bra for mangfoldet, men ødeleggende for rytmen og retningen. Minst heldig ut kommer produsentduoen Brightlights, som står bak den noe kavete og lett pompøse andresingelen «Rush» - mens de tar den ned i en fin versjon av svenske Robyns «Be Mine».

Martin Sørlie har produsert «Echo Of Me», som høres ut som et ekko fra diskotida på 70-tallet.

«Senkveld»

Som produsent får Lars K. Hustoft stort sett godkjentstempel, ikke minst løfter han balladen «Someone Make Me Cry» til et av albumets ikke altfor mange høydepunkter.

Frida Amundsen framfører singelen «Rush» i «Senkveld» på TV2 i kveld .