Mikhail Sjisjkin skriver poetisk, elegant og dyptloddende.

Tips oss 2400

«Brevboken»

  • Forfatter: Mikhail Sjisjkin
  • Oversetter: Marit Bjerkeng
  • Forlag: Oktober
 
ANMELDELSE: «Det er helt umulig å tro at det er krig et sted. Og at det alltid har vært det. Og at det alltid kommer til å være det. Og at noen der virkelig holder på med å lemleste og drepe. Og at døden faktisk finnes.» 

Skriver Sasja i brev til sin elskede. Han har reist i krigen, hun er hjemme og venter.

Det er temaet i «Brevboken»; krig og fred, krig og kjærlighet. Kjærlighet som blir krig. Den brutale døden på slagmarken. Den hverdagslige død som rammer oss alle.



Verdenslitterært spekter


Den russiske forfatteren Mikhail Sjisjkin regnes blant Russlands fremste samtidsforfattere. Han debuterte i 1993, like etter Sovjetveldets fall, og slo gjennom internasjonalt med den prisbelønnede «Venushår» (2010). Det er en komplisert og ganske fantastisk roman med et verdenslitterært spekter, som dekker et tidsrom på over 2000 år.    

«Brevboken», derimot, er en tilsynelatende enkel korrespondanse mellom det unge paret Aleksandra (Sasja) og Vladimir (Volja). Det begynner så tilforlatelig med de vakreste og mest lengselsfulle kjærlighetsbrev som utveksles mellom de to. Gjenerindringer av deres  første møte, elskovsscener, ørsmå episoder som bare gir mening for de elskende. Barndomserindringer, småtterier fra hverdagen, han om sine overordnede, hun om moren og faren — litt om hverdagen, drømmer.    
 

Skakt tidsperspektiv


Etter hvert er det noe som skurrer. De to leser åpenbart ikke hverandres brev, og det vi tror er en dialog viser seg å være to monologer.

Det forstår vi da hun ganske naivt og lykkelig forteller at hun har flyttet sammen med en aldrende maler, og er gravid. Og han svarer at han finner trøst og styrke i at hun går der hjemme og venter og tenker på ham.  

Det er også noe som skurrer i tidsperspektivet: Krigen «hans»foregår i Kina, og er identisk med bokseropprøret som startet i 1898. Det var en blodig kamp, som varte i tre år. Det er altså det tidsperspektivet han skriver i. I hennes brev derimot, går tiårene. Håret grånes, vi merker at samfunnet rundt henne forandrer seg, ikke på store begivenheter — hos henne er det ingen revolusjon eller krig - men på småtterier.


Krigen som utsletter alt


Også tonen i brevene forandrer seg. Døden, lidelsen og smerten inntar en mer og mer dominerende plass. Hos henne fordi tiden går; forhold oppløses, barn blir voksne, hennes foreldre dør — moren tæres bort i en smertefull kreftdød. Hos ham fordi krigen blir mer og mer brutal. Han beretter om de mest groteske hendelser. Allierte som slakter sivile, oppsvulmede lik, heten, sulten, nedbrente byer — krigen som utsletter alt.  

Han eldes altså av krigen, hun av tiden. Det er så utrolig elegant gjort, og det gjør så dypt inntrykk.

Sjisjkin viser med dette at temaene — døden, kjærligheten - er universelle, uavhengig av tiden. Han lar Volja fylle brevene med lidelse: Han forteller om den uutholdelige lukten av forråtnelse og lik — satt opp mot erindringen av lukten av blomstereng i en for øvrig nydelig passasje. Han skriver om tortur av gamle, av barn, voldtekt, avrevne legemsdeler. «Og hvem er det som bryr seg? Ingen får noen gang høre hverken om hvordan disse menneskene døde, eller hvordan de levde».    
 
«Parlamentet i London brant, folk omkom, men Turner stod og forsøkte å fange inn fargespillet i brannen med sine akvareller», heter det et sted. Og like mye som å dokumentere den menneskelige lidelse, er Sjiskjin opptatt av selve dokumentasjonen; at kunsten, maleriet, skriften i seg selv har egenverdi.  


Imponerende oversettelse

Selve tittelen «Brevboken» er en sjanger fra 16-1700 tallet som ble betegnet som en slags mal for hvordan skrive brev. Og boka, liksom «Venushår», er full av henvisninger til annen litteratur, mest åpenbart Tolstojs «Krig og fred». I oversetter Marit Bjerkengs etterord — oversettelsen er for øvrig imponerende — nevner hun blant annet dagboken til krigskorrespondent Dmitrij Jantsejevetskij fra 1903, Anton Tsjekhov, den sovjetiske dikteren Konstantin Simonov og filmskaperen Andrej Tarkovskij. Og det russiske folkeeventyret «Snegutotsjka», om et gammelt ektepar som lager seg en jente av snø. For øvrig også utgangspunkt for den canadiske forfatteren Eowyn Iveys, «Snøbarnet», som nylig kom på norsk.  

Jeg tilhører ikke de mange som ble overvettes begeistret for «Venushår», kanskje fordi jeg aldri riktig fikk lest meg inn i den fortellertekniske kompleksiteten.

Men jeg blir hodestups forelsket i «Brevboken». Ikke bare fordi Sjiskjin har et så nydelig språk, gammelmodig og naivt på en intelligent måte. Men også fordi han tematisk liksom dekker hver flik av menneskelivet:

Kjærligheten, barn, utroskap, hverdagsligheter, barndomserindringer, krigen, skriften, kunsten og ordet.  

En såkalt totalroman altså, som så mange forfattere prøver å skrive, men som Sjiskjin får til, tilsynelatende aldeles ubesværet.                               

VERDENS BOKDAG 23. APRIL

I dag er det verdens bokdag, og i den anledning spør vi alle våre lesere:

1. Hvilken bok glemmer du aldri?
2. Hvilken romanfigur ville du aller helst vært?

Bli med og fortell i debatten på Diktkammeret!

Her kan du lese hva kjendisene svarte på de samme spørsmålene.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt med utgangspunkt i artikkelen ovenfor. Tenk gjennom hvordan du vil framstå i det offentlige rom. Det er ikke forbudt å være anonym. Noen ganger kan det være påkrevet. Men i de fleste sammenhenger framstår en som skriver under fullt navn som mer interessant enn en som vil skjule sin identitet. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre i kommentarfeltet. Hensikten med en debatt er å bidra til å berike ordskiftet i det offentlige rom. Vi vil ikke ha trakassering, trusler og hatske meldinger i våre kommentarfelt.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Debattregler

Mest kommentert

  • Moralismelinja

    Moralismelinja

    Har du slitt ut kroppen din i arbeidet eller fått en kronisk sykdom, og har tre barn? Synd for deg. (1989 innlegg) Les mer

  • Kulturkollisjon i klasserommet

    Kulturkollisjon i klasserommet

    Det bør ikke være opp til det enkelte institutt, eller den enkelte lærer å sette grenser for bruk av niqab. (1535 innlegg) Les mer

  • Velferdspolitikk i revers

    Velferdspolitikk i revers

    Når regjeringen hevder stønadsnivået bør være lavere enn laveste lønnsinntekt settes norsk velferdspolitikk i revers, til før 1967. (1110 innlegg) Les mer

  • Svenskene latterliggjøres i russiske medier

    Svenskene latterliggjøres i russiske medier

    «Vi kan jo ikke se den grensa under vann.» (979 innlegg) Les mer

  • Høyres logiske brist

    Høyres logiske brist

    Høyre må forklare hvordan de har funnet ut at rike blir motivert av mer penger, mens bønder, kulturarbeidere, medier og fattige blir motivert av mindre. (945 innlegg) Les mer

  • Ingen vei tilbake

    Ingen vei tilbake

    Etter et år er Erna Solberg godt i gang med det Høyre gjør best i regjering, å gjøre endringer som ikke lar seg reversere, skriver Marie Simonsen. (941 innlegg) Les mer

  • En styrket arbeidslinje

    En styrket arbeidslinje

    Det handler om å gjøre en ordning fra å være et hinder, til ikke lenger å være et hinder for å prøve seg i arbeid. (798 innlegg) Les mer

  • Svensk sikkerhetspoliti advarte om russiske krigsplaner allerede i april

    Svensk sikkerhetspoliti advarte om russiske krigsplaner allerede i april

    Russland har kjøpt store mengder kart over Sverige. (785 innlegg) Les mer