Den russiske forfatteren Zakhar Prilepin (36) er litterær superstjerne - og en krass opposisjonell.

Tips oss 2400
Zakhar Prilepin (36) er selve kometen i den unge russiske litteraturen. Samtidig er han en spydspiss i motstanden mot Russlands påtroppende president Vladimir Putin. Til opposisjonell å være har Prilepin en oppsiktvekkende bakgrunn. I fem år har han tjenestegjort i den russiske spesialstyrken Omon, blant annet ble han i to omganger sendt ut i krigen i Tsjetsjenia. I dag er han redaktør for en av de mest Putin-kritiske avisene i hjembyen Nizjnij Novgorod, den lokale utgaven av Novaja Gazeta.

I 2005 debuterte Prilepin og har deretter utgitt sju romaner og novellesamlinger. Bøkene er utgitt på 12 språk, seinest norsk. Den sterke novellesamlingen «Støvler fulle av varm vodka» kom ut denne uka, og Prilepin har vært gjest under den russiske uka på Litteraturhuset. Klar til å snakke med Dagbladet lever han opp til imaget som pryder plakater i bokhandler over hele Russland; barbert hode, tre dagers skjeggstubb, kamuflasjefarget hettegenser og jeans.

- Er det skummelt å være regimekritiker i Russland, journalister blir jo drept?

- Vi har selvsagt problemer, men ikke til de grader som man hevder i Vesten. Jeg tror ikke noen av de drapene du henviser til, er bestilt fra Russlands ledelse. Når det gjelder Anna Politkonvskaja, tror jeg hun ble drept av tsjetsjenere, selv om hun hadde støttet Tsjetsjenia i alle år. Hun avslørte korrupsjon og maktmisbruk i landets politikk, og jeg tror det irriterte krigsherrene og politikerne.

- Du er med i den nasjonalbolsjevistiske bevegelsen. Vil dere tilbake til kommunismen?

- Åtti prosent av den russiske befolkningen er nostalgisk i forhold til Sovjetunionen. Man lengter ikke etter Stalin eller gulag, men mye ble oppnådd på mange områder, som kom folk flest til gode. Det er disse verdiene man savner. Alle forstår at Sovjetunionen er en saga blott. Nasjonalbolsjevismen oppsto for 15 år siden som en venstrekonservativ gruppering. I åra som har gått, er 120 personer arrestert. Til sammen har de sittet 170 år i fengsel. Ingen annen organisasjon har hatt flere politiske fanger. I 2002 ble vi forbudt. Men vi er likevel en del av det som kalles «det andre Russland».

- Er du selv blitt fengslet?

- Jeg er blitt anholdt av politiet rundt 100 ganger og har en haug med saker hengende over meg. To rettssaker er ført, men begge ble henlagt.

Zakhar Prilepin er en vennlig mann. Smilet sitter løst. Han var barn på 1980-tallet og ung etter murens fall i 1989. Forskjellen på disse tiårene var enorm.

- Som barn levde jeg i en harmonisk verden. Min far var lærer og min mor sykepleier. De tjente nok til å underholde familien. I dag ville det vært en katastrofe om kona og jeg hadde hatt de samme yrkene. Vi ville sultet i hjel. 1990-tallet ble en katastrofe. Jeg husker jeg en scene fra en vestlig film. Mannen kjørte bil, kona satt ved siden av og i baksetet satt ungene. De var helt fortvilet alle sammen fordi faren hadde mistet jobben. Jeg tenkte: Hva så? Kan han ikke bare ta en annen jobb? I løpet av kort tid erfarte jeg selv hvor katastrofalt det var. Plutselig var det umulig å få jobb i Russland. Jeg gjorde hva som helst, jeg kjørte brød, jeg var lastebilsjåfør, en tid gravde jeg graver på en kirkegård. Så gikk jeg inn i spesialpolitiet, Omon. Der ble jeg i fem år.

- Hvilke oppgaver hadde dere?

- Vi skulle ta oss av spesielt farlige forbrytere, folk som fikk valget mellom fengsel eller å bli sendt til Tsjetsjenia på særlig farlige oppdrag, jage terrorister, utrydde landsbyer og så videre. Omon ble også satt inn mot demonstranter. Jeg har med andre ord først vært brukt til å jage vekk opposisjonelle. Siden havnet jeg på den andre siden. Det hendte jeg så mine tidligere kolleger mens jeg deltok i demonstrasjoner. En av dem hvisket en gang til meg: «Når kommer revolusjonen?»

- Russisk politi er kjent for å være korrupte?

- Generelt sett er korrupsjonen utbredt. Men innen Omon hadde man en viss æreskodeks. Vi tok ikke imot penger i hytt og pine. Korrupsjonen tok andre former. Det fantes en del mafiagrupperinger som drev med beskyttelsesvirksomhet og så videre. De så et visst behov for å bli beskyttet av Omon. Men pengene de betalte, gikk til overordnede, mens vi som jobbet lengre ned i rekkene måtte utføre ordre og gi mafiafolkene beskyttelse. Det var et kraftig irritasjonsmoment. Vi så hvordan kommandanten ble rikere og rikere mens vi satt igjen med grovarbeidet. I dag er det ikke fullt så stygt, men skandaløse saker dukker opp innimellom.

I 1996 ble Zakhar Prilepin for første gang sendt til Tsjetsjenia i tre måneder. I 1999 fulgte en ny økt.

- Vi ble utsatt for ulike psykiske tester før vi dro og spurt om motivene våre. Noen sa de ville gjenopprette ro og orden. Andre følte et kall. En tredje gruppe sa de ville se hvordan det var å leve et hundeliv. Det siste fikk jeg virkelige erfare. Men jeg skjønte hva Ernest Hemingway mente da han skrev at han hadde opplevd de vakreste menn i sitt liv ved fronten. En mann som når som helst kan bli drept, eksponerer de verste og beste sidene ved seg selv. Jeg lærte mye om meg selv av å være der. Jeg så grensene for mine egne muligheter, hva jeg selv kunne være i stand til.

- Fikk mange soldater psykiske ettervirkninger?

- Jeg ble presset om dette temaet av en dame på en fransk radiokanal for en tid tilbake. Hun maste og maste. Til slutt utbrøt jeg at alle russere elsker krig, at det er noe alle vet. Jeg sa jeg kunne demonstrere det for henne når som helst. Dette var en direktesending, så det vakte en viss oppsikt. Men det er selvsagt bare tull. Jeg har sett mange eksempler på menn som har vært i krigen og kanskje drept andre mennesker og sett kamerater dø, men som siden har vendt tilbake til et helt normalt familieliv.

I 1998 ble Russland rammet av en finanskrise. Samtidig ble Zakhar Prilepin far for første gang.

- Lønnen i Omon var ikke nok til å underholde en familie. Jeg gikk ut av spesialpolitiet og begynte å jobbe som journalist i en avis. I løpet av en måned ble jeg redaktør. Men jeg ble lei av jobben og begynte å skrive en bok, en roman med handling fra krigen i Tsjetsjenia. Den kom omsider ut i 2005.

- Siden har det gått slag i slag, med priser og bøker på bestselgertoppen?

- Jeg har en kollega som heter Aleksander Kabakov. Han sa at jeg på sju år hadde oppnådd like mye som en normal forfatter kan håper på i løpet av 30-40 år. «Du har skrevet om kjærlighet, krig og politikk. Du har gjort alt. Du burde snart dø,» sa han.

- Er forfatterskapet en gammel drøm?

- Egentlig ikke. Men jeg var hektet på poesi da jeg var 13-14 år gammel. Jeg satte selv sammen en egen antologi over dekadensedikt fra tidlig i det forrige århundret. Deretter ble jeg hekta på rock'n roll som 14-åring. Jeg var med i en egen gruppe. Vi hørte på A-ha og Depeche Mode og prøvde å være hippier, med ring i øret og langt hår. Vi røykte hasj og drakk vodka. Derfra gikk jeg direkte inn i militæret, barberte hodet og begynte med idrett. Men jeg har alltid lest masse litteratur.

- Du er blitt sammenlignet med Tolstoi?

- Det er hyggelig, men de store russerne - de er et guddommelig fenomen. Jeg blir sammenlignet med Hemingway i USA og Remarque i Tyskland. Det blir litt mye. Det er ikke jeg som skaper disse mytene. Nå når jeg er i Norge, kunne jeg drømme om å bli kalt «den nye Hamsun», hehe. Han er fantastisk. Som ham har jeg skrevet om mine fattige ungdomsdager.

- Fins det noe håp om en endring i Russland?

- Sjansene er små. De var der i desember i fjor, da hundretusener dro ut i gatene. De skulle ikke dratt hjem igjen, men slått seg ned der. Myndighetene var livredde. Men de fikk for god til til å nøytralisere opposisjonen. De liberale kreftene viste ikke nok handlekraft.

- Så når kommer revolusjonen?

- I Russland er det meningsløst å gjette. Men hvis vi ikke får en regimeendring i Russland før det har gått 20 år, faller hele nasjonen fra hverandre. Det vil ikke være bra verken for Russland eller nabostatene. Det vil bare høyne konfliktnivået.

- Og du selv, vil du fortsette å kjempe mot Putin?

- Selvfølgelig. Inntil døden skiller oss ad.
Lik Dagbladet Kultur på Facebook.
I denne artikkelen
John Arne Markussen

Velkommen til debatt. Tenk over hvordan du vil fremstå i det offentlige rom. Vi lar deg være anonym, men husk at å bruke fullt navn gir deg mer troverdighet. Hold deg til saken og vis respekt for de andre i kommentarfeltet. Vi ønsker at du deltar og beriker den offentlige samtalen, men vi ønsker en høflig tone. Vi sletter hatske, truende eller sjikanerende innlegg. Er din kommentar blitt slettet, og lurer på hvorfor? Send e-post til debatt@dagbladet.no, med ditt brukernavn.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Her kan du lese våre debattregler

Mest kommentert

  • - Jeg kunne kanskje hatt litt mer penger, men ellers er det topp å leve livet

    - Jeg kunne kanskje hatt litt mer penger, men ellers er det topp å leve livet

    Kjetil Andreas Bergland Hauge (18) er en av mange tusen unge nordmenn som lever på ytelser fra Nav. (1135 innlegg) Les mer

  • Fjæra som ble til...

    Fjæra som ble til...

    Hoedaland politidistrikt bør ta rev i seilene. (507 innlegg) Les mer

  • Når Frp rir to hester

    Når Frp rir to hester

    Per Sandberg sier at framgangsmåten vil bli benyttet igjen. (333 innlegg) Les mer

  • Politikerne må ta grep: Vi trenger en generalopprydning i oppdrettsnæringen

    Politikerne må ta grep: Vi trenger en generalopprydning i oppdrettsnæringen

    Det er tvingende nødvendig at Stortinget nå sørger for en generalopprydning i en næring som i all hovedsak har fått ture frem på egne premisser i over 40 år. (185 innlegg) Les mer

  • Ikke første gangen at NFF er i flaggtrøbbel

    Ikke første gangen at NFF er i flaggtrøbbel

    Fotballklubben Brann ville markere «fotball for alle» ved å bruke regnbueflagg som cornerflagg under kampen 16. mai. Det sa Norges Fotballforbund(NFF) nei til. (158 innlegg) Les mer

  • Dagbladets metode

    Dagbladets metode

    Når man ikke har noe substansielt å komme med, kan det nok oppleves som smart å sette opp en bataljon stråmenn, og parallelt underslå fakta, for så å gyve løs. Dette brukte Dagbladet pinsen på. Igjen var Human Rights Service målskiven for det jeg opplever som den tapte Dagblad-feminismen. (149 innlegg) Les mer

  • De piskes fordi de ikke tror

    De piskes fordi de ikke tror

    Vi må vise verdens autoritære stater at det ikke er mulig å kvele det frie ord. (148 innlegg) Les mer

  • - Frp har ikke gjort annet enn å svekke NRK

    - Frp har ikke gjort annet enn å svekke NRK

    Høyre må holde Frp utenfor NRK-spørsmål, mener Bård Vegar Solhjell. - Vi er mer oppgitt over Solhjell enn over Frp, svarer Høyre. (117 innlegg) Les mer