Terje Holtet Larsen hensetter leseren i en litterær-estetisk rus.

Tips oss 2400

«Dilettanten»

  • Forfatter: Terje Holtet Larsen
  • Forlag: Oktober
 
ANMELDELSE: «Tekstene hans vitner om at han har gått i skole hos de store «fremmedgjøringsmodernistene»: en Kafka, en Beckett, en Camus, en Robbe-Grillet, og for den saks skyld en Solstad» skrev Dagbladets Øystein Rottem om Terje Holtet Larsen i 1997.

I «Dilettanten» tar forfatteren fremmedgjøringsproblematikken helt ut. In absurdum så å si.


Nederlagsdømt familie


Den sentrale delen av «Dilettanten» er nedtegnelsene til Oskar Muri Jr. Han blir født på Smestad i 1963, av en oppkomlingsfar med et «grovt bondevesen» og «ondsinnet spekulantnatur», og en livsfjern og vakker fasademor som forgjeves prøver å leke menneske. Oskar er tykk, usjarmerende og uelsket — en Kain, med en vakker og følsom lillebror — en Abel. Da Oskar er fem skjer noe hårreisende dramatisk som gjør at den nederlagsdømte familien krakelerer.

I sine siste fire romaner har Holtet Larsen utforsket identitetsproblematikken — eller mangelen på en sådan — gjennom innfløkte selvbiografiske iscenesettelser og elegante forsvinningsnumre.

«Dilettanten» er mindre komplisert enn de foregående, og skrevet av forfatteren av hans forrige roman «Home is where you die, Mr. Saunders», påfallende lik Holtet Larsen selv. Forfatteren får et glimt av Muri i herreklubben «The Dandy Dilettantes». Han ser Muri som sitt speilvendte selvportrett: «.. frigjort fra alle forventningene til den verden han befant seg i. (...) frigjort fra behovet for stadig nye bekreftelser på at han eksisterte.»


Dandy uten drift


Muri hører musikk som ikke berører ham, leser bøker som ikke angår ham, ser kvinner han ikke tenner på. Men han har blankpussede sko og perfekte snitt i dressene; «et forsøk på å utholde sin formløse sorg, og det med en viss eleganse.»

En estet med andre ord, en dandy uten drift.


Liksom Oskar Muri sier verden ikke angår ham, er det noe ved denne boka som på en måte ikke angår oss - annet enn som klangen fra en svunnen tid og en svunnen litteratur: Oscar Wildesk dandyisme, oppkomlinger og vestkant og livstrette fasademennesker. Dette tværes ut med gjentagende personkarakteristikker. Skildringen av det iskalde forholdet mellom foreldre og sønn er så satt på spissen at det ikke er troverdig, og fortalt i et gammelmodig, oppstyltet og kunstlet språk.


Eksistensiell tyngde


Men så er jo nettopp det kunstlede bokas tema, og Holtet Larsen skriver en prosa som er en nytelse å lese. Han hensetter leseren i en slags litterær-estetisk rus, der stilen forsterker tematikken.

Og så er det en eksistensiell tyngde i boka. En formløs sorg om du vil
.

Det gjør denne egentlig altfor uttværende romanen til en bok du bare vil skal vare og vare.                   
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør