Hva har denne boka med brødrene Coen og Cormac McCarthy å gjøre?

Tips oss 2400

«Brødrene Sisters»

  • Forfatter: Patrick deWitt
  • Oversetter: Vibeke Saugestad
  • Forlag: Gyldendal
 
ANMELDELSE: Forlaget kaller det «en western skrevet slik brødrene Coen ville ha gjort det». Det er en merkelig påstand, grovt misvisende, men kanskje ikke så veldig mystisk, all den tid Coen-brødrene nettopp filmatiserte den kultompsunnede westernklassikeren «True Grit» av Charles Portis, og før det igjen prøvde seg på den oppdaterte Western-legenden «No country for old men» av Cormac McCarthy.

Det gjelder å smi mens kinosetene er varme.

Når det er sagt, har også brødreparet Sisters klart seg godt på egen hånd: boka var blant finalistene til fjorårets Booker-pris og er under utgivelse i over tjue land, og foran den løper et rykte om at dette er den typen bok Cormac McCarthy ville skrevet «hvis han hadde hatt sans for humor».


Kvalmende


Ikke bare er det en enda mer misvisende påstand, på grensen til det kvalmende, den er også direkte stjålet fra en Believer-artikkel om nettopp Charles Portis, forfatteren av True Grit. Ting er ikke alltid så veldig komplisert.

Man skal selvfølgelig ikke klandre forfatteren for skamløsheten i det litterære maskineriet, poenget er bare at «Brødrene Sisters» ikke lever opp til noe av denne hypen. Den er pregløs, tam, og, eh, ikke så veldig komplisert.


Leiemordere


Det er midt på 1800-tallet, og vi følger to brødre, profesjonelle leiemordere med et beryktet navn fra kyst til kyst, som ikke går særlig godt overens. Fortelleren, Eli, er belemret med samvittighet, mens broren er av det handlekraftige og nådeløse slaget. Nå har de fått i oppdrag å avlive en merkelig, belest uteligger i San Francisco.

Første halvdel av boka følger dem på vei over kontinentet, stadig forsinket av problemer med hestene, tilfeldige møter, brorens uforutsette fyllekuler og fortellerens hverdagsfilosofiske digresjoner.

Boka tar seg opp når de kommer fram til San Fransisco og den egentlige handlingen omsider begynner, men etter to hundre sider er denne leserens tålmodighet med jovial feelgood-Western dessverre oppbrukt.


Tegnefilmaktig


Ikke bare er boka med sine 370 sider altfor lang, den har heller ingenting originalt eller interessant ved seg, kanskje med unntak av karakteren Warm, gullgraveren og uteliggeren som brødrene Sisters er utsendt for å drepe.

Kynismen og voldshandlingene har en tegnefilmaktig uskyldig over seg, og fortellerens undring og samvittighetskvaler likner et barns. Boka kunne sikkert fungert som en sjarmerende ungdomsbok, hvis det ikke var for at den knapt har noe plot, og derfor aldri blir i nærheten av spennende.

Da hjelper det ikke at Patrick deWitt skriver lekende lett, at boka er flott oversatt og til tider nokså vittig.

Jeg ville likevel heller lest Morgan Kane.
Lik Dagbladet Kultur på Facebook.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt. Tenk over hvordan du vil fremstå i det offentlige rom. Vi lar deg være anonym, men husk at å bruke fullt navn gir deg mer troverdighet. Hold deg til saken og vis respekt for de andre i kommentarfeltet. Vi ønsker at du deltar og beriker den offentlige samtalen, men vi ønsker en høflig tone. Vi sletter hatske, truende eller sjikanerende innlegg. Er din kommentar blitt slettet, og lurer på hvorfor? Send e-post til debatt@dagbladet.no, med ditt brukernavn.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Her kan du lese våre debattregler

Mest kommentert

  • Empatisk svikt

    Empatisk svikt

    De marginale antifeministiske stemmene har en enestående mangel på empati i måten de møter #jegharopplevd på. (596 innlegg) Les mer

  • Sandberg om Venstres asylhåp: - Det er bare én måte å forstå dette på

    Sandberg om Venstres asylhåp: - Det er bare én måte å forstå dette på

    Venstre har en annen forståelse av hva de har avtalt om familiegjenforening, enn det Frp har. (563 innlegg) Les mer

  • Jonas ut av tåka

    Jonas ut av tåka

    Det eneste Jonas Gahr Støre vet er at det bare kan gå nedover fra her. (466 innlegg) Les mer

  • KRLE: Religiøs grådighet

    KRLE: Religiøs grådighet

    K-en tilbake i KRLE er favorisering av majoriteten, og sender feil signaler. (371 innlegg) Les mer

  • Krenk - krenkere- krenkest

    Krenk - krenkere- krenkest

    Begrepsbruken i debatten, hvor det nå går inflasjon i sterke uttrykk som «kneblet» og «krenket», gjør at den polariseres og vi mister essensielle nyanser. (317 innlegg) Les mer

  • Adjøss, virkelighet!

    Adjøss, virkelighet!

    Den borgerlige tenkningen rundt NRK forholder seg ikke til samme virkelighet som forskere. Det er et problem. (308 innlegg) Les mer

  • Det jeg ikke har opplevd

    Det jeg ikke har opplevd

    Det er mange av historiene bak #jegharopplevd som jeg ikke har opplevd selv, så heldig er jeg. (254 innlegg) Les mer

  • Anundsens ladegrep

    Anundsens ladegrep

    Frykten vil bli brukt som et politisk våpen. (248 innlegg) Les mer