(Dagbladet Søndag): Hvis du drar til Piazza Signoria for å se Palazzo Vecchio, bør du tenke på Leonardo da Vinci.

For det kan hende han har stått akkurat der du står og sett opp mot klokketårnet, akkurat som du gjør, en gang i løpet av år 1505.

Kanskje han beundret Michelangelos fem meter og 17 centimeter høye marmor-David et øyeblikk før han gikk inn for å jobbe.

Ufullendt verk

Leonardo hadde fått i oppdrag å pynte opp de nakne veggene i Palazzo Vecchios storslåtte sal. Men etter ett år med nitid jobbing, ble han plutselig borte.

Verket ble stående ufullendt. Ingen vet hva som egentlig skjedde.

En filmtrailerstemme fyller salen anno 2012. Det er kaldt og rått i det gedigne rommet.

Folk måper og ser så begjærlig opp i taket at de står i fare for å pådra seg kroniske nakkeproblemer.

En våt drøm

Gull, malerier, statuer. Firenze er kunstinteressertes våte drøm.

Men der trailerstemmen kommer fra, er det satt inn et fremmedelement - et stillas dekket av en stor plastduk.

Foran stillaset er det plassert to flatskjermer på hvert sitt bord med røde duker. National Geographic's logo pryder installasjonen.

Filmtrailerstemmen går i loop.

- Et voldsomt slag. Voldelige sammenstøt, sier amerikaneren bak filmtrailerstemmen.

«Den egentlige Da Vinci koden»

Han snakker om verket Leonardo da Vinci aldri ble ferdig med, «The battle of Anghiari». Skisser av bildet glir over skjermen.

Den samme skissen er printet på plastduken som dekker stillaset. Musikken blir dramatisk. Filmtrailerstemmen mer intens.

- Forsvunnet, gjemt eller kanskje til og med ødelagt. Hvor befinner bildet seg?

«Den egentlige Da Vinci koden» omtaler trailerstemmen det som. Mysteriet skal løses av National Geographic og et forskerteam.

Professoren Maurizio Seracini skal lede dem. Han startet arbeidet med å finne bildet for 32 år siden.

- Jeg tror virkelig det er her, sier professor Seracini. Drømmende blikk og myke kamerabevegelser understreker poenget.

Mysterium

Seracinis teori er at Leonardos bilde befinner seg under et bilde som ble malt av Giorgio Vasari femti år etter at Leonardo forlot palasset for siste gang.

- Bare her er det tykkere vegg. Ingen andre steder, sier professoren.

Han har gått gjennom hver millimeter av Giorgios bilde.

I et lite grønt flagg mellom kjempende menn til hest har han funnet det som kan være nok et tegn på at Leonardos verk er innen rekkevidde.

«Søk og du skal finne»

- Cerca trova, står det, «søk og du skal finne». Hvorfor skulle han skrive det, hvis det ikke betød noe? spør professoren retorisk.

Men er bildet virkelig der? Et økende antall mennesker vil vite det - historikere, byen Firenze og kunstelskere verden over.

Hvis det er der, vil det være løsningen på det største mysteriet kunstverdenen noensinne har sett.

«Et mysterium verdig Leonardo selv», avslutter filmtrailerstemmen.

«The battle of Anghiari»

Så starter videosnutten på nytt. Nye tilhørere strømmer til og følger spent med.

Utenfor tv-virkeligheten er det bare vakta i døra å spørre.

- Bildet er under der. Dere kan ikke se det. Vi jobber for å få det fram, sier han på gebrokkent engelsk.

Han ser oppriktig lei seg ut. Det er mange som har spurt. Når, og om, Leonardos «The battle of Anghiari» vil se nåtidas lys er ikke avgjort.

Det begynner å bli trangt ved inngangspartiet til Palazzo Vecchio. Turister i tropper har samlet seg foran David.

Evig blitzregn, granskende blikk og klamme hender.

Lange køer

Det vil si, det er ikke den ekte David som står her nå. Originalen er flyttet og står godt beskyttet inne på Accademia-galleriet.

Hvis du skal dit, må du forberede deg. Der er det kø. Lang kø.

I regn og vind kan ventingen være smertefull, men med forhåndsbestilte billetter er du nærmere Davids marmorhud enn du tror.

David i miniatyr

Når du har sett nok, kan du ta ham med deg hjem.

Plakatbilder av hånda, foten eller hodet. Underlivet på et forkle eller rumpa på en boxershorts. Det aller beste er kanskje hele mannen i miniatyr?

Den mest eksklusive varianten på galleriet koster over 8000 kroner, og er laget i bronse og marmor.

Han gjør seg sikkert godt på peishylla.

Gateselgere

Utenfor galleriet er det flere muligheter. Utallige varianter av David selges i malt form.

«Hard work pays off in the future» står det på genseren til den ene selgeren.

Mye tyder på at det ikke stemmer. Det hender at gateselgerne løper for livet over plassen ved den berømte domen i Firenze. Med politiet hakk i hæl.

Det de har til felles, er at ingen av dem har tid til å beskue det arkitektoniske mesterverket i grønn, rød og hvit marmor. Og kuppelen som består av fire millioner murstein.

Uffizi galleriet

Hvis du virkelig vil ta inn renessansens fulle prakt, er det Uffizi galleriet som gjelder.

Det er flere som hevder at du finner den viktigste renessansekunstsamlingen i verden her.

Giotto, Botticelli, Michelangelo, da Vinci, Raphael, Titian og Caravaggio er bare noen av kunsthistoriens helter du kan oppleve på Uffizi.

«Venus fødsel» og «Vår» av Botticelli er blant de aller mest kjente verkene.

Men vær forberedt på at det er mye alvor: Krig, sorg, drap, tap og ikke minst bibelhistorie. Hvis du føler at du nærmer deg kulturell overdose, er du ikke den første.

«Forfengelighetens bål»

7. februar i 1497 var en mann ved navn Giròlamo Savonaròla så mektig lei av det renessansen representerte at han valgte å brenne kunstverk og luksusartikler på plassen foran Palazzio Vecchio.

Aksjonen kalte han «forfengelighetens bål». Året etter fikk han tilsvar. Han ble selv brent på et bål på den samme plassen.

Han ville nok tatt det tungt hvis han hadde visst at selv luksusartiklene har fått et eget museum under 100 meter fra der han endte sitt liv.

Gucci-museet

I fjor åpnet Gucci-museet dørene. Spartansk innredede glassmontere, loungemusikk, dempet belysning.

Det som skiller dette museet fra de øvrige i Firenze, er vaktene.

De er overalt. Svartkledde, nesten usynlige står de i mørket og passer på vesker, smykker, kjoler, solbriller, belter, drakter, stokker, golfsett, sjakkspill, gitarer og pikniksett.

Hesterom

Det er ikke måte på hva Gucci-familien har designet. Men det hele startet med sal- og lærvirksomhet.

Et eget rom er viet Guccis forkjærlighet for hester.

Saler, ridestøvler og hjelmer kan beskues til lyden av hover. På vei ut er det satt opp et skilt som med et Aldo Gucci sitat fra 1938 oppsummerer det Gucci ble: «Quality is remembered long after price is forgotten.»