Vi må akseptere at det finnes både god og dårlig bistand.

Tips oss 2400
Bistandsdebatten i Norge har utviklet seg til en stillingskrig: På den ene side står akademikere og andre kritikere som enten fremsetter generelle påstander om at den samlede bistanden ikke har ført til utvikling, eller peker på individuelle prosjekter de hevder ikke fungerer. På den andre side står Utenriksdepartementet, Norad og andre bistandsaktører som hevder at bistanden er viktig, men ofte uten å respondere på berettiget kritikk gjennom for eksempel evalueringer.

Sannheten er at det i alle land, sektorer og kanaler der Norge er involvert er noen prosjekter som fungerer og når sine mål, mens andre ikke gjør det. Fokus bør i større grad være på årsakene til disse forskjellene, og hva som kan gjøres for å bedre måloppnåelsen. Som forskere med lang praktisk bistandserfaring mener vi at nøkkelen ligger i en bedre forståelse av prosessene mellom politikkutforming og prosjektgjennomføring, som ofte er preget av ulike maktrelasjoner og forståelser av virkeligheten. Her ligger en viktig oppgave for utviklingsminister Heikki Holmås.

Enighet. Noen felles forståelsesrammer har debatten vist. Det synes å være bred enighet om at bistandens betydning for utvikling og fattigdomsreduksjon ofte er overdrevet. Politisk stabilitet, næringsutvikling og en sunn offentlig sektor er som regel langt viktigere. Samtidig er bistanden helt avgjørende for de som blir direkte berørt, enten det nå er i form av arbeid og inntekt, utdannelse eller helse.

Det er videre bred enighet om at norsk bistand skal forholde seg til det etablerte bistandssystemet og ideen om «mottakeransvar». Nesten halvparten av norsk bistand gjennomføres av internasjonale institusjoner, om lag en femtedel av frivillige organisasjoner og rundt en tidel er ?stat-til-stat? samarbeid. Det er tankevekkende at så mye av den kritiske oppmerksomheten rettes mot sistnevnte kanal.

Det er endelig enighet om betydningen av å kunne måle bistandens resultater. Dette er viktig for kvalitet og oppfølging, og den hjemlige opinionen har krav på å vite at skattepengene har effekt. Men mye av bistanden tar sikte på endring i institusjoner, lokalsamfunn og maktrelasjoner - for eksempel mellom kvinner og menn - som ikke lett lar seg tallfeste.

Variasjon. Tross enigheten om rammene er norsk bistand preget av store forskjeller i kvalitet og måloppnåelse mellom prosjekter. I Mosambik er det ikke mulig å påvise at 30 år med fiskeribistand har hatt betydning for fattigdomsreduksjon, og Fiskeriministeriet som hovedpartner er fortsatt helt avhengig av ekstern bistand. Det kanskje mest vellykkede bistandsprosjektet i Mosambik er svensk. Gjennom fokusert bistand til provinsen Niassa over en periode på 20 år kan Sverige påberope seg en stor del av æren for at provinsen har gått fra å være den fattigste til den minst fattige i landet.

I Malawi har Norge støttet landbruk og helse i nært samarbeid med andre donorer og multilaterale institusjoner. Dette har bidratt til å styrke matsikkerheten for fattige bønder, og bedret helsetilbudet på flere områder. Samtidig har styresettet i landet, også støttet av Norge, blitt klart dårligere de siste årene - noe som vil ha langsiktige negative konsekvenser for fattigdomsreduksjon.

I Nepal har norske frivillige organisasjoner hatt stor betydning innen energi- og industriutvikling og i nasjonale og lokale freds- og forsoningsprosesser, mens det er vanskelig å måle effekten av alle de enkeltstående prosjektene som støttes av mange små norske aktører. Det er også tegn som tyder på at det sivile samfunn svekkes, selv om antall organisasjoner har økt.

Dilemmaer. Vår erfaring tilsier at nøkkelen til et vellykket bistandsprosjekt ligger i koblingen mellom politikkutformingen og realitetene i de land, institusjoner og lokalsamfunn bistanden er ment å nå. Vi vil også hevde at norsk bistand de siste årene har vært kjennetegnet av en økende avstand mellom de to. Blant årsakene er en omorganisering av Norad og Utenriksdepartementet i 2004 der fagorganet Norad fikk redusert innflytelse, og en utviklingspolitikk med vekt på store globale satsinger framfor langsiktig, tilpasset samarbeid med enkelte utviklingsland.

Dette har hatt implikasjoner på flere nivåer. Ett er valg av samarbeidsland. For Norge har de globale politiske ambisjonene tatt overhånd. Mellominntektslandet Brasil har blitt vår største bistandsmottaker gjennom miljøsatsing, og tre av de fem største mottakerne er konfliktområder der Norge har fredspolitiske ambisjoner. Bare ett av de viktigste mottakere av norsk bistand er blant verdens 10 fattigste land.

Norge har også blitt mer fokusert på et lite antall sektorer, som energi, miljø og fiskeri, der vi ser på oss selv som spesielt kompetente. Men det er slett ikke sikkert at vi er spesielt gode på å overføre vår høyteknologiske kunnskap til forhold som er totalt forskjellig fra her hjemme. Og i slike satsninger er det grunn til å stille spørsmål ved om bistandsmottakerne får reell innflytelse - og dermed medansvar - over prioriteringene i bistanden.

Endelig har det oppstått uklarheter knyttet til betydningen av det overgripende målet om fattigdomsreduksjon. Hvis tolkningen er at all bistand skal ha som endelig mål å redusere fattigdom - også den som i utgangspunktet går til fredsbygging, klima og miljø, godt styresett, næringssamarbeid og økonomisk utvikling - er det fortsatt mye å gjøre i forhold til bistandens organisering og oppfølging. Hvis fattigdomsreduksjon ikke er det endelige målet for disse områdene, bør norsk utviklingspolitikk omformuleres.

En mer systematisk gjennomgang av prosjekter i ulike land og mellom ulike sektorer og kanaler vil kunne bidra konstruktivt til å gjøre norsk bistand bedre, og til å komme ut av den stillingskrigen bistandsdebatten nå befinner seg i. Første skritt er å legge til side spørsmålet om bistand virker eller ikke virker, rent generelt. Vi må akseptere at det finnes både god og dårlig bistand. Hva som virker, og hvordan, er ikke bare avhengig av hvordan det enkelte bistandsprosjekt ser ut på papiret, men forholdet mellom politikkutforming i Norge og realitetene i landene der bistanden er tenkt å virke.
I denne artikkelen
John Arne Markussen

Velkommen til debatt med utgangspunkt i artikkelen ovenfor. Tenk gjennom hvordan du vil framstå i det offentlige rom. Det er ikke forbudt å være anonym. Noen ganger kan det være påkrevet. Men i de fleste sammenhenger framstår en som skriver under fullt navn som mer interessant enn en som vil skjule sin identitet. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre i kommentarfeltet. Hensikten med en debatt er å bidra til å berike ordskiftet i det offentlige rom. Vi vil ikke ha trakassering, trusler og hatske meldinger i våre kommentarfelt.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Debattregler

Mest kommentert

  • Moralismelinja

    Moralismelinja

    Har du slitt ut kroppen din i arbeidet eller fått en kronisk sykdom, og har tre barn? Synd for deg. (1221 innlegg) Les mer

  • Velferdspolitikk i revers

    Velferdspolitikk i revers

    Når regjeringen hevder stønadsnivået bør være lavere enn laveste lønnsinntekt settes norsk velferdspolitikk i revers, til før 1967. (1110 innlegg) Les mer

  • Høyres logiske brist

    Høyres logiske brist

    Høyre må forklare hvordan de har funnet ut at rike blir motivert av mer penger, mens bønder, kulturarbeidere, medier og fattige blir motivert av mindre. (947 innlegg) Les mer

  • Ingen vei tilbake

    Ingen vei tilbake

    Etter et år er Erna Solberg godt i gang med det Høyre gjør best i regjering, å gjøre endringer som ikke lar seg reversere, skriver Marie Simonsen. (941 innlegg) Les mer

  • En styrket arbeidslinje

    En styrket arbeidslinje

    Det handler om å gjøre en ordning fra å være et hinder, til ikke lenger å være et hinder for å prøve seg i arbeid. (798 innlegg) Les mer

  • Sexarbeideraktivist hadde tatt LSD da hun stilte til fotografering på Stordalens luksushotell

    Sexarbeideraktivist hadde tatt LSD da hun stilte til fotografering på Stordalens luksushotell

    Fotografen kalt inn på teppet. (783 innlegg) Les mer

  • Svensk sikkerhetspoliti advarte om russiske krigsplaner allerede i april

    Svensk sikkerhetspoliti advarte om russiske krigsplaner allerede i april

    Russland har kjøpt store mengder kart over Sverige. (764 innlegg) Les mer

  • Det mystiske tankskipet har «forsvunnet»

    Det mystiske tankskipet har «forsvunnet»

    Hva gjorde det utenfor Stockholm? (730 innlegg) Les mer