Lage Lund live fra New York, Ketil Bjørnstad med musikken bak Vinding-trilogien.

Tips oss 2400
LAGE LUND FOUR: Ny strålende cd fra gitaristen i New York.

LAGE LUND FOUR: Ny strålende cd fra gitaristen i New York.

5

«Live at Smalls»

  • Artist: Lage Lund Four
  • Plateselskap: SmallsLive
 
KETIL BJØRNSTAD: Musikken bak romanene — og omvendt.

KETIL BJØRNSTAD: Musikken bak romanene — og omvendt.

4

«Vinding's Music. Songs From The Alder Thicket»

  • Artist: Ketil Bjørnstad
  • Plateselskap: ECM/Musikkoperatørene
 
ALBUM: Lage Lunds «Unlikely Stories» var denne spaltes norske favorittalbum i 2010, og nå er den stadig New York-bosatte gitaristen tilbake med en ny briljant plate som kommer til å være en sterk kandidat når 2012-favorittene skal kåres.

«LIVE AT SMALLS» er et klubbopptak fra Smalls i Greenwich Village, New York, og utgis på klubbens eget selskap.

Det sier i seg selv noe om hvilken posisjon Lund etter hvert har opparbeidet seg i jazzmetropolen.

Navnene på musikerne i kvartetten hans bekrefter inntrykket. Pianisten Pete Rende, bassisten Ben Street og trommeslageren Marcus Gilmore tilhører New Yorks mest ettertraktede «sidemen» og kan i større grad enn de fleste velge hvem de vil spille med. Når de har valgt Lund, må det betraktes som en anerkjennelse av både komponisten og gitaristen, og han gir dem da også utfordringer, både som akkompagnatører, melodiutviklere og solister.

At oppgavene løses med New York-energi i kjent stil, er knapt noen bombe, kvartetten står solid plantet i den amerikanske jazztradisjonen.

BORTSETT fra et friskt nikk til (forbilde?) Jim Hall i form av hans «All Across The City» og Pete Rendes pianointro til «Soliloquy» er alle låtene Lunds, og de er utsøkte og melodiøse med mer enn et streif av tidløs standardkvalitet i seg. Gitarspillet er i all sin lavmælte virtuositet så økonomisk, fulltonende og autoritativt at det uten blygsel kan måles mot det beste i bransjen, og kvartetten virker godt nok samspilt til at den i partier «tar av», slik ekstraordinære klubbkonserter noen ganger lykkeligvis gjør.

KETIL BJØRNSTAD har gjennom sin lange kunstnerkarriere holdt romanforfatteren og musikeren på armlengdes avstand fra hverandre. Med romantrilogien om pianostudenten Aksel Vinding slo likevel musikken så sterkt inn i den litterære kreative prosessen at barrieren ble brutt, og med dobbeltalbumet «Vinding's Music. Songs From The Alder Thicket» («Sanger fra Orekrattet») er foreningen et offisielt faktum.

De to platene er både like og ulike.

Cd 2 inneholder kjente klassiske stykker som inngår i Vindings verden, her framført av KORK under Christian Eggens ledelse og med Eggen, Gunilla Süssmann og Jie Zhang som klaversolister. Det handler mest om adagioer (Mozart, Rakhmaninov, Ravel, Barber) og adagiostemninger (Beethoven, Debussy Chopin), og adagiostemningen er også framtredende gjennom store deler av cd 1, der Bjørnstad solospiller mer og mindre improvisert musikk, inspirert av Vindings tanker i orekrattet og åpenbart også av den klassiske musikken på cd 2.

GREPET med å presentere både originalmusikken og Bjørnstads pianistiske refleksjoner over den og dens eksistensielle betydning for Vinding (og Bjørnstad?) er interessant, og kanskje aller mest så hvis man spiller cd 2 først. For det er her utgangspunktet for Bjørnstads musikalske «stream of conciousness» ligger, og slik han formidler den i sitt velkjente uttrykk, der klassisk stringens både kjemper mot og kjæler for jazzens frihetlige tilnærming, trer «inspirasjonslinjene» klart fram.

(Eller vi kan iallfall innbille oss at de gjør det, som når Bjørnstad i «The Stones, The River» blir nesten mer Ravel´sk enn Ravel i noen takter.)

Når det er sagt, innrømmer jeg at jeg i de fleste tilfeller foretrekker pianisten Bjørnstad i strukturert lende framfor den improviserende pianisten Bjørnstad.

Uten å gjøre det beste til det godes fiende, synes jeg at melodifortelleren kommer klarest og mest dynamisk til sin rett der, og «Vinding's Music. Songs From The Alder Thicket» har ikke fått meg til å endre oppfatning.