- Lofoten? Er ikke det en turistrestaurant på Aker Brygge?

Fredag var ikke særlig imponert over forslaget om å besøke en av Oslos mest utholdende restauranter. Lofoten Fiskerestaurant har overlevd bryggekonkurransen i 15 år. Restauranten er full året rundt. Men mange assosierer restaurantnavnet med ja, nettopp turister og forretninger.

DET VAR VINTERMØRKT på brygga og vind i mastene. Men inne bak glassfasaden funklet det i stearinlys. Robinson og Fredag spaserte inn i entreen og videre inn til hovmesterskranken. Bak den sto to menn. De sa ikke hei, så ikke opp fra skjermen. Det tok lang tid, pinlig lang tid, før spiseparet fikk oppmerksomhet.

Robinson og Fredag takket ja til forslaget om en 5-retter med vinpakke. Servitøren beklaget at det var hektisk, det var sykdom i staben. Likevel kom forretten til bordet på rekordtid, før både vinen og aperitiffen som var bestilt. Heldigvis fikk maten spiseparet til å glemme kaoset. Kamskjellcevichen smeltet på tunga. De tynne, rå fiskeskivene kom med sitronsaft, himmelsk olivenolje og et hint av chili.

- Er det litt lite oppfinnsomt med to kamskjellretter på rad, spør Robinson.

Til bordet fikk de kamskjell enda en gang. Denne gangen stekte, med karamellisert løk.

- Lubne, lunkne og gode på smak. Men den visne ruccolasalaten kunne jeg klart meg uten, sier Fredag.

Sellerisuppa med scampisalat inneholdt raust med spretne, smakssterke reker, men spiseparet var middels fornøyd med selve suppa. Men så kom hovedattraksjonen:

- Møretorsk, smiler servitøren.

- Mmm. Kritthvitt og smaksrikt kjøtt. Og det er nydelig med aspargessalat, syrlig kapersvinaigrette og søtlig kastanjekrem til, sier Robinson.

Utsikten ga en følelse av luksus: duvende båtmaster i havna, pyntede bryggegjester og villalys fra åsene i det fjerne. Luksusfølelse ga også vinen, en fransk Bourgogne, Gevrey-Chambertin, som servitøren mente det var verdt å gå for, selv om prisen betød at antall glass i vinpakken måtte bli færre. Og hun hadde helt rett. Apropos servitøren. Den travle kvelden til tross, hun var sjeldent oppmerksom og genuint interessert i å gi gjestene en god opplevelse.

Som avslutning fikk spiseparet oster med fiken- og aprikosmarmelade. Og helt til slutt en mandarinparfait med blodappelsinsorbet og en meningsløs juice. Utvalget av oster var spennende, men desserten var bare midt på treet. Robinson savnet både noe søtt og noe knasende til fruktfesten.

Regningen kom på rundt 2600 kroner.

- Det er dyrt, men neste gang trenger vi jo ikke gå for 5-retteren. For det blir en neste gang, sier Robinson.

- Helt klart. Dette er jo ingen turistfelle, men en solid fiskerestaurant.