Jusprofessor Asbjørn Kjønstad mener at Inga Marte Thorkildsen brøt taushetsplikten da hun røpet et barns diagnose på Facebook og Twitter.

Tips oss 2400

FØLG SAKEN FØLG SAKEN: Politikerpress

• August 2011 ringte daværende stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen (SV) til en politietterforsker for en da henlagt incestsak i Søndre Buskerud politidistrikt. Hun ba om at poliet kunne sørge for at barnet ble avhørt på nytt, hos Barnehuset i Oslo.

• Politiet reagerte sterkt på stortingrepresentantens innblading i en enkeltsak.

• Riksadvokaten og Politiets Fellesforbund er svært kritisk til kontakten, og viser til at det er et grunnprinsipp i rettsstaten Norge at påtalemakten skal være politisk uavhengig.

• Barne- likestillings-, og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen har ikke tatt selvkritikk for kontakten, som hun mener ble et «samvittighetsspørsmål» for henne. Men hun ville aldri gjort noe liknende som statsråd, har hun forklart til Dagbladet.
(Dagbladet): Dagbladet avslørte søndag at Inga Marte Thorkildsen (SV) som stortingsrepresentant i august 2011 ringte til en politietterforsker og ba ham foreta et nytt avhør i en påstått incestsak som politiet hadde varslet at de ikke ville gjenoppta.

Thorkildsen fortalte også politiet om hvordan hun mener avhøret best kunne blitt gjennomført, nemlig på et barnehus. Da saken ble kjent fikk den nåværende barne-, likestillings- og inkluderingsministeren et behov for å forklare seg, og la ut flere meldinger om saken på nettstedene Facebook og Twitter.

Der omtalte hun blant annet barnets psykiatriske diagnose.

- Medisinske diagnoser er underlagt taushetsplikt, sier jusprofessor Asbjørn Kjønstad ved Universitetet i Oslo.

Vet mer
Han forklarer at dette gjelder selv om Thorkildsen ikke navnga det aktuelle barnet.

- Det kan godt tenkes at det finnes en gruppe mennesker som vet hvem dette barnet er, men som ikke kjenner barnets diagnose. Hun har taushetsplikt overfor denne gruppen og de har når fått kjennskap til barnets diagnose, sier han.

- Men hun mottok jo ikke opplysningene som statsråd. Hun var stortingsrepresentant og fikk dem av en mor som var involvert i en barnefordelingssak?  

- Det er ikke noe galt i å motta opplysningene. Det er videreformidlingen av dem som er problemet, sier jusprofessoren.

Uenig
Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen er uenig med sin kollega i Oslo. Han mener det avgjørende er nettopp hvilken rolle Thorkildsen hadde da hun fikk informasjon, ikke hvilken posisjon hun hadde da hun videreformidlet den. Han viser til at taushetsplikten som forvaltningsloven pålegger «enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan», bare gjelder for informasjon de har fått tilgang til «i forbindelse med tjenesten eller arbeidet».

- Det avgjørende spørsmålet blir dermed om hun fikk denne informasjonen i egenskap av at hun hadde en slik posisjon. Og det kan man ikke si er tilfellet her: Inga Marte Thorkildsen fikk tilgang til dette mens hun var stortingsrepresentant. Stortinget er ikke et forvaltningsorgan, og det betyr at hun her juridisk sett er i samme stilling som om hun fikk informasjonen som privatperson. Da gjelder ikke taushetsplikten. Det spiller ingen rolle at hun har blitt statsråd siden, og heller ikke at hun videreformidlet informasjonen etter at hun ble statsråd, sier han.

- Dersom hun hadde fått tilgang på informasjonen i egenskap av å være statsråd, hadde det vært en annen sak. Men som denne saken står nå , er dette et etisk og ikke et rettslig problem, legger han til.