Heri ligger styrken i fransk avmakt, skriver Einar Hagvaag.

Tips oss 2400
VALG I FRANKRIKE: President Nicolas Sarkozy kunne knapt ha valgt et mindre treffende slagord.

«Det sterke Frankrike» er, som alle veit, rein løgn.

Han har ikke den sterkeste, men den svakeste folkelige støtten noen fransk president har hatt før et forsøk på gjenvalg.

Hele valgkampen har dreid seg om et Frankrike i krise, økonomisk og sosialt, og i den store verden er ikke fransk «grandeur» så mye å snakke om nå.

Utfordreren François Hollande, fra Sosialistpartiet, sier «endring, det er nå».

Og Sarkozy har øyensynlig sett poenget i det han forsøker å framstille en gjenvalgt Sarkozy som endring i forhold den Sarkozy som har styrt landet i fem år.

«Mitt andre mandat vil bli annerledes», gjentar han stadig.

Det var endring, et brudd, han lovte da han ble valgt i 2007. Men han har ikke fått det til.


I DAG VELGER et dypt splittet Frankrike president for niende gang under V. Republikken.

Landet er sterkt preget av krisa og i villrede om sin plass i en globalisert verden i rask forandring.

I første valgomgang viste velgerne sitt raseri og sin frykt for landets tilstand, samtidig som utfallet var et mål for splittelsen.

Marine Le Pen og Nasjonal Front på ytre høyre samlet 17,9 prosent av velgerne, mens Jean- Luc Mélenchon fra Venstrefronten på ytre venstre fikk 11,1 prosent.

De har motsatte svar på krisa, men begge gruppene uttrykker et opprør mot EU og den rådende krisepolitikken.

Arven etter Sarkozy er et land som det ikke blir lett å samle. Utfordringene er enorme. Armslaget er lammende trangt.


HOLLANDE HAR MER ENN noe forsøkt å framstå som en som vil bli en «normal» eller «vanlig» president, altså i motsetning til motstanderen.

- Presidenten i V. Republikken har ikke noe vanlig embete, ironiserte Sarkozy i deres munnhoggeri på fjernsyn.

De har begge rett.

Presidenten i Frankrike har et høyst uvanlig embete, som Nicolas Sarkozy har fylt på en høyst uvanlig måte.

Dette forklarer den utbredte motviljen mot Sarkozy.

V. Republikken ble skreddersydd for general Charles de Gaulle som president, sies det ofte med all rett.

Presidenten er tenkt som en opphøyet majestet, hevet over den daglige politikkens krangel og slit, og som derfor slipper å ta skylda for alt som går galt.

Presidenten griper bare inn i særlig viktige spørsmål.

Statsministeren og statsrådene tar seg av det daglige styret og tar støyten.


ALLE PRESIDENTENE ETTER de Gaulle, inntil 2007, klarte mer eller mindre å tilpasse seg denne rollen, også sosialisten François Mitterand, som opptrådte som en tidvis uutgrunnelig sfinks.

Men ikke Sarkozy.

Han har opptrådt som president, statsminister og partileder samtidig.

Han har irettesatt og vært nedlatende mot statsrådene offentlig. Og han har utspilt sitt forvirrende privatliv for åpen scene.

På et vis har han lekt president i USA, hvor det politiske regimet er et helt annet.

Men både Bill Clinton og John F. Kennedy forsøkte å holde sitt kjærlighetsliv bak lukkede dører.

Velgerne vet derfor godt hvem som er skyldig når Sarkozy snakker til «det Frankrike som lider».


ETTER FØRSTE VALGOMGANG skiftet kamelonen Sarkozy ham fra «Merkozy» til «Sarkopen».

Han hadde fått løfte fra forbundskansler Angela Merkel i Tyskland om å stå ved hans side i valgkampen.

Men da han skjønte hvor vinden blåste innså han den politisk drepende tabben.

Merkel hadde vært lojal mot Sarkozy og avvist et besøk fra Hollande, noe som ironisk nok hjalp Hollande i valgkampen.

Sarkozy jaktet på velgerne til Le Pen, og de hater Merkel og budsjetter i balanse, så Sarkozy tok i stedet opp innvandring, burka, grenser, halal-kjøtt, stenging av grenser, franske verdier og kristendommens plass i Europa.


HOLLANDE FORSTÅR NOK hvor vanskelig det blir å ansette 60 000 nye lærere i året og styrke utdanningsvesenet når statsbudsjettet må bringes i balanse og gjelda kuttes.

Å sette ned pensjonsalderen igjen må han henlegge, og de kraftige skatteøkningene for de rikeste er vanskelige å gjennomføre.


MEN LØFTET FRA HOLLANDE om å omforhandle budsjett-pakten i EU, for å få med tiltak som skal fremme økonomisk vekst, har allerede endret tankegangen i EU.

Sarkozy, som har forsøkt noe liknende, men måttet bøye seg for Merkel og hennes dogme om å spare seg ut av krisa, er langt på vei nå på samme linje.

I EU skjønner stadig flere at man ikke må spare seg til fant.

Tyskland vil nok stritte imot, men det blir ingen budsjett-pakt i EU uten å ha Frankrike med, like lite som det blir redningspakker for skakkjørte land uten å ha med Tyskland.

Frankrike er ikke helt avmektig.
Lik Dagbladet Kultur på Facebook.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt. Tenk over hvordan du vil fremstå i det offentlige rom. Vi lar deg være anonym, men husk at å bruke fullt navn gir deg mer troverdighet. Hold deg til saken og vis respekt for de andre i kommentarfeltet. Vi ønsker at du deltar og beriker den offentlige samtalen, men vi ønsker en høflig tone. Vi sletter hatske, truende eller sjikanerende innlegg. Er din kommentar blitt slettet, og lurer på hvorfor? Send e-post til debatt@dagbladet.no, med ditt brukernavn.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Her kan du lese våre debattregler

Mest kommentert

  • En god investering for Norge

    En god investering for Norge

    Vi vil få problemer med å opprettholde dagens velferdsnivå med dagens befolkning. Økt immigrasjon er derfor en åpenbar løsning. (312 innlegg) Les mer

  • En hyllest til en ekte statsmann

    En hyllest til en ekte statsmann

    I forkant av årets valgkamp har den blivende politiker mye å lære av Kåre Willoch. (305 innlegg) Les mer

  • Vanlige muslimer ønsker mer åpenhet, rom for alle og frihet

    Vanlige muslimer ønsker mer åpenhet, rom for alle og frihet

    Da kan vi ikke la oss representere av organisasjoner som farer med tvetydig eller brutalt budskap. (238 innlegg) Les mer

  • For noe griseri

    For noe griseri

    Den kinesiske hundekjøttfestivalen får oss til å grøsse. Det er imidlertid ikke bedre å spise gris enn å spise hund. (225 innlegg) Les mer

  • Rasistisk symbolikk

    Rasistisk symbolikk

    Oppslutningen om flagget er en tapt sak. (194 innlegg) Les mer

  • Torkel Brekkes brekninger

    Torkel Brekkes brekninger

    Selv terrorister, pedofile barnemordere og kvinnehatende steinkastere har menneskeverd. Og de har rett til utdanning. (150 innlegg) Les mer

  • Manglende samsvar mellom liv og lære, svekker troverdigheten

    Manglende samsvar mellom liv og lære, svekker troverdigheten

    Når ledende klima- og miljøengasjerte mennesker ikke bryr seg med å redusere egne utslipp, kan dette oppfattes som et tegn på at klimasituasjonen ikke er så alvorlig. (143 innlegg) Les mer

  • Øystein Djupedal har meldt seg ut av SV og inn i Ap

    Øystein Djupedal har meldt seg ut av SV og inn i Ap

    Syria-håndteringen fikk begeret til å renne over. (135 innlegg) Les mer