Mara Lee har sett seg lei på at bøker om unge kvinner blir sett ned på, mens litteratur om unge menn blir løftet frem.

Tips oss 2400

Mara Lee (39)

• Svenske forfatter fra Skåne
•Gitt ut diktsamlingene «Kom» (2000) og «Hennes Vård» (2004) og romanene «Ladies» (2007) og «Salome» (2011)
•Oversatt til en rekke språk
•Vant Svenska Dagbladets Litteraturpris for «Salome»
- Jeg vil få 75 år gamle menn til å lese om unge jenters problematikk. Jeg er lei av at det blir ansett som for lavt eller ubetydelig for seriøs litteratur, sier Mara Lee.

Ungdommelig begjær

Dagbladet møter den prisbelønte svenske forfatterinnen i Oslo. Over helgen kommer hennes andre roman, «Salome», ut på Norsk. Debutromanen «Ladies» fra 2008 er oversatt til en rekke språk og ble svært godt mottatt av norske anmeldere.

Den gangen handlet det om samtidens besettelse og søken etter estetisk perfeksjon. I «Salome» fortelles en historie om ungdommelig begjær, følelser og sinne, gjennom tenåringsjenta Elsa. 

Dypt om overflaten

- Gjennom hundrevis av år er det skapt et inntrykk av at unge menns historier er universelt viktige og bør leses av alle. Men så fort det dreier seg om unge kvinners opplevelser er det kun relevant for nettopp unge kvinner, sier Lee og rister på hodet.

- Sanseinntrykk, skjønnhet og seksualitet er sentralt i «Salome». For meg er dette helt åpenbart temaer som preger hverdagen vår. Men at jeg skriver mye om det ytre betyr på ingen måte at det er en overfladisk bok, sier hun.

- Fullstendig uleselig

Lee har vært litteraturinteressert hele livet, men begynte ikke å skrive selv før hun fylte 21.

- Jeg følte ikke at jeg hadde noe å skrive om. Men så opplevde jeg ting som gikk veldig sterkt inn på meg, og som jeg hadde et behov for å få ut. Det ble en lang roman, helt uten struktur og fullstendig uleselig.

- Den ble ikke gitt ut?

- Nei nei. Den var jo elendig, sier hun og ler.

Etter det mislykkede romanforsøket kom Lee inn på den anerkjente svenske kulturskolen Biskop-Arnö. Der begynte hun å skrive poesi.

De to første utgivelsene hennes er diktsamlingene, «Kom» fra 2000, og «Hennes vård» fra 2004.

- Romaner når ut til flere

- «Salome» har også et til tider poetisk språk. Er det tilfeldig?

- På ingen måte. Mange romaner er skrevet som rene fortellinger. Sånn: «han knyttet skolissene, åpnet døren og gikk til postkassen», men det er ikke der spenningen ligger for meg. Jeg vil heller fortelle en historie ved å bruke et poetisk språk, selv om jeg synes det er fryktelig vanskelig og tar lang tid.

- Var det lettere å skrive diktsamlinger?

- Mye lettere. I en roman er du nødt til å forholde deg til faste parametere og følge en viss logikk. Det trenger du ikke i poeisen. Men jeg liker at det er vanskelig, og det fine med en roman er jo at den når ut til langt flere. Der er prosaen er fullstendig overlegen poesien, og jeg kommer til å fortsette med romaner. 
I denne artikkelen
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid nå stengt. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden er hverdager fra 10:00 til 20:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør