ANMELDELSE: Ellen Fjestads debutroman er så intens og tempofylt at det å lese den føles litt som å råkjøre:

Det går raskere og raskere, du vet at det kan gå galt, og til slutt ender det med et smell.

Store følelser

Sammenlikningen er ikke helt søkt - ungdomsboka «Sammen skal vi holde himmelen» har mange fartsfylte bilder, deriblant motorsykkelulykka boka åpner med, og hovedpersonenes villmannskjøring på motorveien gjennom Europa.

Men først og fremst handler det om den store, altoppslukende kjærligheten mellom Gard (19) og Luka (Luise Katrine) (17), som møtes på dramatisk vis og utvikler et forhold som er så intenst at de vil gi hverandre absolutt alt. Også ting du ikke trodde at var mulig å gi bort.

Fjestad er fantastisk god til å beskrive både de store følelsene, det voldsomme engasjementet og sårbarheten til de to ungdommene. De blir både lett gjenkjennelige karakterer og samtidig helt særegne personligheter.

Utrolig handling

Forfatteren vant Schibsted forlags manuskonkurranse for barne- og ungdomslitteratur med denne boka. Den skilte seg klart ut, ifølge juryen, og det er forståelig. Historien er spennende og overraskende, og språket har et driv som gjør at både handlingen og lesingen går raskt unna, selv med mange språklige bilder og lange tankestrømmer.

Noen av metaforene er litt bløte, og dialogen mellom Gard og bandkompisene virker noe stiv og krampekul.

Men beskrivelsene er jevnt over gode og troverdige - inntil mot slutten, når det glir over i det mer fantastiske og urealistiske. Der er tempoet så høyt at troverdigheten glipper, og handlingen blir overkant utrolig.

Likevel - Ellen Fjestad holder så godt på oppmerksomheten gjennom størstedelen av boka at hun nok får med seg leserne gjennom den siste svingen også.