(Dagbladet Søndag): Folk i Barcelona elsker sin cava, røper Erik Holland (43).

Her er den ikke begrenset til aperitif.

Det er også vanlig å servere et glass cava mellom hovedretten og desserten.

Den friske drikken renser ganen, og gjør den klar for det søte. Mange velger å drikke cava gjennom hele måltidet.

Cava-guide

Etter å ha bodd fjorten år i Katalonyas turistsprengte hovedstad, er trønderen Erik Holland trygg på sin formidling av cavaskikker og cava-historie.

Som guide drar han ofte med sine grupper de tre kvarterene det tar å komme ut til Penedès, området som årlig framstiller rundt 220 millioner flasker av spanjolenes svar på champagne.

Bodega

- Halvparten av den cava som produseres drikkes her i Katalonya, forteller Holland, og løfter det smale glasset med høy stett til skål.

- En fjerdedel konsumeres i resten av Spania. Bare de siste 25 prosentene eksporteres til utlandet.

Neste morgen slår vi følge med Erik Holland til Vilafranca de Penedès, den minste av de to landsbyene som er tuftet på cava-produksjon, og hvor bodegaene ligger side om side.

Som en temapark

Til sammen er det rundt 200 av dem, hvorav Freixenet og Codorníu er de absolutt største.

Der blir de besøkende fraktet ned, og rundt, i vinkjellerne på små tog.

Begge steder oppleves litt som å være i en hvilken som helst temapark.

På vingården Parés Baltà rusler vi omkring på egne bein.

Hint av rosmarin

For å ha full kontroll på kvaliteten, dyrker bodegaen alle druene selv og kjøper ikke noe fra nabolagets vinbønder. På vinmarkene er skuddene små og grønne.

Det er ennå en stund til gårdens egne bier blir hentet fra kubene oppi åsene for å gjøre pollineringsjobben.

Der nipper de vanligvis til nektar fra viltvoksende urter. Derfor menes det å være et hint av rosmarin i vinene.

Sauegjødsel

Etter at druene er høstet, blir 300 sauer sluppet ut for å spise ugress og halvvissent vinløv.

Ekskrementene de legger igjen, er næring til kommende druesesong.

Parés Baltà ble i 2004 sertifisert som produsent av økologisk vin, men hadde benyttet naturen som hjelpemiddel i mange år før det.

- Dette er en familieeid og akkurat passe stor bodega, smiler Erik Holland fornøyd - og ønskes velkommen som stamgjest.

Familievin

Også gruppa av norske turister han har med seg, får snart følelsen av å være spesielle gjester, ikke bare tilskuere på samlebånd.

Fire generasjoner av familien Cuisiné holder til på gården. Vi treffer to av dem.

Ønolog Marta Casas (tredje generasjon) skjenker drikke og forteller om sin vinfilosofi, mens farmor står i butikken og selger flaskevis av cava.

Bare oldemor på 93 år har trukket seg tilbake fra den daglige driften.

Vinlus

Det at vinbøndene i Penedès slo seg på storproduksjon av musserende vin, har med vinlusa (phylloxera) å gjøre.

Før epidemien på 1800-tallet utraderte det meste av europeiske vinstokker, ble det dyrket mørke druer og laget rødvin i Penedès.

Etter pesten måtte alle infiserte vinstokker graves opp. Kloke av sykdom valgte bøndene å satse på hvitvinsdruer.

At disse druene først og fremst benyttes til å framstille musserende vin, skyldes vinbonden Josep Raventós på bodegaen Codorníu.

Kongen av cava

Inspirert av det som skjedde i det franske distriktet Champagne, besluttet Raventós å framstille en tørr, musserende vin som snart ble kjent som spansk champagne, eller «xampany» som det heter på katalansk.

Etter påbud fra EU måtte vinmakerne i Penedès i 1994 omdøpe sin musserende vin til den ikke fullt så boblende betegnelsen cava.

Den første spanske vinen laget etter champagnemetoden ble produsert i 1872. Bodegaen Codorníu er fortsatt kongen av cava.

Kvalitetsvin

Den atskillig mindre bodegaen Parés Baltà ble grunnlagt i 1790, men det skulle ta mer enn 200 år før bodegaen begynte å oppnå ry for nyskapende virksomhet og viner av høy kvalitet.

Starten på dette eventyret var at Joan Cusiné Hill kjøpte vingården i 1978.

Prisvinnere

Siden år 2000 er det sønnesønnene Josep og Joan Cusiné Carol som har hatt ansvaret for familiebedriften, men det er deres koner, Marta Casas og Maria Elena Jimenez som lager vinene.

Marta har grunnutdannelse som farmasøyt. Maria Elena er kjemiker.

Begge har tatt en master i ønologi etter at de giftet seg inn i en vingård.

Sammen har de oppnådd en rekke prestisjetunge priser for sine viner.

Høy kvalitet

De seinere åra har de satset tungt på både rødvin og hvitvin. Av bodegaens 30 ulike viner, er bare seks cava.

De holder til gjengjeld ypperlig kvalitet. Den rimeligste lagres et år på flaske før den slippes ut på markedet.

Rolls Royce-utgaven er lagret i tre år.

Ønolog Marta Casas er slett ikke enig med dem som betrakter cava som champagnens billige fetter.

Lett og frisk

- Andre druer, og måten vi sukrer på, gjør vår cava til en friskere, lettere drikk, argumenterer hun - og åpner en ny flaske med trenet hånd.

Druene hun snakker om, er det lokale trekløveret parellada, macabeo og xarel-lo.

Først i seinere tid er det blitt mer vanlig å benytte den typiske champagnedruen Chardonnay. I roséutgaven inngår rødvinsdruen Pinot Noir.

Søtt

Sukkeret som bestemmer vinens sødme, blir tilsatt etter at bunnfallet er fjernet, før vinen korkes.

Det blir forsiktig smeltet i vin før det helles på flaskene og erstatter væsken som ble borte med bunnfallet.

I Champagne er det ikke uvanlig å benytte honning og andre sukkerkilder. Det gir en tyngre sødme.

Skal vi tro Erik Holland blir altså ufattelige 110 millioner flasker med cava årlig konsumert i Barcelona og distriktet rundt.

Tapas og cava

Om ettermiddagen er det nok av dem som bidrar rundt omkring på byens mange tapasbarer.

Vi går inn på en av de mest populære, El Xampanyet. Den ligger midt i den tetteste turistløypa, på grensen mellom bydelen Born og Barrio Gotico (gamlebyen).

Like fullt er minst halvparten av gjestene lokale som starter lørdagskvelden med et glass cava.

Men etter en stund får vi endelig et par ståplasser ved bardisken.

Til gjengjeld trenger vi bare så vidt mumle fram bestillingen før vinglasset skjenkes breddfullt av husets hjemmelagde cava.

Utforsk byen

Den er søtlig i smaken og minner om brus. Det blir med det ene glasset før vi drar videre, til en annen bydel og nye glass.

Erik Hollands råd til norske turister er nettopp å utforske byen:

- Barcelona er så mye mer enn La Rambla. Vær litt modig og beveg deg inn i nye bydeler, til morsomme butikker og hyggelig kafeer. Går du deg vill, er det bare å ta en taxi tilbake til hotellet, sier han.

Og kanskje et glass cava på veien?