Hva har Leif Ove Andsnes, Håvard Gimse, Christian Ihle Hadland og omtrent 297 andre norske pianister felles? Svar: Pianotimer med Jiri Hlinka.

Tips oss 2400
40 ÅR I NORGE:  Jiri Hlinka skal feires under Festspillene denne måneden. FOTO: TERJE MOSNES

40 ÅR I NORGE: Jiri Hlinka skal feires under Festspillene denne måneden. FOTO: TERJE MOSNES

Jiri Hlinka

Professor, pianist og klaverpedagog, født i Praha i 1944.

Klaverstudier med Frantisek Rauch og Josef Pálenícek i Praha, timer med bl a Emil Gilels og Svjatoslav Richter.

Solistkarriere fra han var 17 til 26 år, deretter pedagog ved konservatoriet i Praha (1970-72), Bergen Musikkonservatorium, seinere Griegakademiet (1972-2000) og Barratt Due musikkinstitutt (1994 -). Statsstipendiat 1995 — 2011.

Lindemanprisen i 1992, Griegprisen 1995.
1967:  Originalcoveret på Jiri Hlinkas første album ble tatt med over på gjenutgivelsen.

1967: Originalcoveret på Jiri Hlinkas første album ble tatt med over på gjenutgivelsen.

Hlinka på cd

I 1967 innspilte Jiri Hlinka Prokofievs pianosonater nr 2 og 6 for det legendariske tsjekkiske plateselskapet Supraphon. Disse ble gjenutgitt på cd av Vest-Norsk Plateselskap (VNP) i 1998.

VNP har også utgitt Hlinkas nyere innspillinger av Janácek/Satie; Haydn og Tsjaikovskij.
Hlinka selv har utgitt en innspilling av Liszts sonate i h-moll, gjort for Radio Praha i 1967. 
TRENINGSLEIR:  Jiri Hlinka og den svenske studenten Daniel Beskow. FOTO: TERJE  MOSNES

TRENINGSLEIR: Jiri Hlinka og den svenske studenten Daniel Beskow. FOTO: TERJE MOSNES

ASKØY (Dagbladet): I 1972 kom Jiri Hlinka til Norge som nyansatt pianolærer ved Bergen Musikkonservatorium.

Den unge tsjekkeren kom fra en professorstilling ved konservatoriet i Praha og bakteppet var tragisk på flere måter.

Kreml holdt fortsatt Tsjekkoslovakia i et jerngrep etter invasjonen i 1968 og Hlinka, som i 1966 hadde vært finalist i Tsjaikovskij-konkurransen i Moskva, selve VM og OL på en gang for fremadstormende musikere, hadde måttet avbryte en lysende karriere som konsertpianist på grunn av helseproblemer.

- TENNISALBUER, sier han tørt. — Etter Tsjaikovskij-konkurransen ble det tre år med et så tettpakket konsertprogram at albuene ble vonde. Men hydrocortisonbehandling rett før konsertene tok bort smertene, så jeg bare spilte videre, kveld etter kveld. Det endte med at betennelsen ble kronisk, jeg ble fullstendig ødelagt og ble operert, men uten hell. Jeg måtte gi opp utøverkarrieren og ble ansatt som lærer ved konservatoriet i Praha i 1970. Da var jeg Europas yngste professor.

- Armene dine nå?

- De ble mye bedre etter at jeg hadde rundet 50. Jeg kan vise studentene mine alt, og hvis jeg varmer godt opp, kan jeg spille en hel konsert. Jeg har gjort det noen ganger, men jeg må fortsatt være forsiktig så ikke betennelsen skal blusse opp igjen.  

ASKØY I vårsol. Her, fra familien Hlinkas veranda på Kleppestø, er det vid utsikt til Bergen, og enda videre innsikt i pianokunstens irrganger. Kamila Hlinka, Jiris kone, er pianolærer på den lokale kulturskolen, og ektemannen er ikke bare «lærer'n til Andsnes», han er den markante pedagogiske kraften bak omtrent alt som kan krype og gå av norske konsertpianister under 50 og har gjennom mange år også gitt mesterklasser i en lang rekke land. I 1982 ble han norsk statsborger og i 2004 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull.

Den tsjekkiske republikken hedret ham med den høythengende Gratias Agit/Jan Masaryk-prisen i 2007, og under Festspillene i år skal det ruvende pedagogiske livsverket hans markeres med to åpne mesterklasser ved hans eget Jiri Hlinka Klaverakademi i Bergen.

Da vil publikum ved selvsyn kunne oppleve den intenst engasjerte pedagogen i arbeid med sju inviterte studenter, og kanskje selv få tak i en flik av Hlinkas sagnomsuste intuitive musikalitet. Ikke minst er det den som har hjulpet blant andre Leif Ove Andsnes, Håvard Gimse, Geir Botnen, Steffen Horn og nå sist Christian Ihle Hadland til å bli fortolkere og musikalske historiefortellere som vekker internasjonal gjenklang.  

- KLAVERTEKNIKK? Klaverteknikk handler ikke om å kunne spille fort eller hardt, det handler om å skape klang,  sier Jiri Hlinka stillferdig og definerer:

- Klaverteknikk er rett og slett måten å skape klang på. Det finnes flere pianoskoler, den russiske, den tyske, den franske, den tsjekkiske, men uansett: Skal du som pianist klare å uttrykke den musikken og den musikalske vitaliteten som du bærer inni deg, må teknikken din bevisstgjøres. Det skjer ofte i sammenheng med overgangen fra ungdom til voksen.

En begavet ungdom kan papegøyeimitere det jeg demonstrerer på pianoet, men uten å skjønne hvorfor jeg spiller som jeg gjør.

Å bevisstgjøre teknikken vil si å forstå både hvorfor og hvordan - hvorfor du ønsker å spille et stykke sånn og sånn, og hvordan du skal gjøre det — og det å bevisstgjøre teknikken, krever arbeid, arbeid og atter arbeid. Leif Ove satt ved flygelet i kjellerstua her en hel sommer og gjorde bare fingerøvelser, det var å bevisstgjøre teknikken. Helt fra han kom til meg som 15-åring, har han vært svært nøye med å ta vare på undervisningen og omarbeide den på sin måte, og resultatet er at han nå omtrent ikke kan gjøre noe galt. Han vet alltid hva han skal gjøre, og uansett hva han finner på, er det akseptabelt.

-  Skjønte du tidlig at han kunne nå helt til topps blant verdens pianister?

- Med en gang. Og det var det samme med Håvard Gimse da han kom og hadde problemer med armene. Han var allerede en stor pianist, men vi måtte løse noen problemer med armene hans — det handlet også om bevisstgjøring av teknikken.

- Er det tilfeldig at Leif Ove Andsnes er et verdensnavn, mens Håvard Gimse er mindre kjent?

- Håvard er godt kjent og høyt respektert blant verdens pianister, alle vet hvem han er. Men av og til spiller tilfeldigheter og apparatet rundt pianisten inn. I Norge har vi dessuten en slags én-av-hver-er-nok-mentalitet. Har vi én Andsnes, én Truls Mørk og én Henning Kraggerud, er vi fornøyd.

PIANOTONER fra kjellerstua. Noen øver.

- Daniel Beskow, en svensk student som skal bo hos oss i tre dager og forberede seg til en stor internasjonal konkurranse, forklarer Hlinka. «Oss» er han og Kamila, mens parets voksne sønn, svigerdatter og to barnebarn holder hus noen hundre meter unna. Familien Hlinka er solid plantet på Askøy.

Daniel åpenbarer seg for å trekke litt luft mellom etydene.

- Jiri har en utrolig intuitiv musikalsk innsikt og forståelse, og han står i den tsjekkiske tradisjonen med en veldig ærlighet i musikken og hardt, disiplinert arbeid, sier han. Han er 36, oldebarn av barneboklegenden Elsa Beskow og har studert med Hlinka både på Griegakademiet i Bergen og ved Barratt Due musikkinstitutt i Oslo. Nå er han diplomstudent i København og skal spille sin debutkonsert der til høsten.

- Selvfølgelig er han krevende og har et kontinentalt temperament, og noen klarer ikke å takle akkurat det, fortsetter Daniel.

- Han merker øyeblikkelig om du har øvd eller gjort det han bad deg om å gjøre, og hvis du prøver å lure ham, får du høre det. Men det er bra, Jiri er en fantastisk ressurs og har oppnådd resultater som ingen andre klaverpedagoger i Norden er i nærheten av.  

- DET HENDER nok at de nye studentene mine blir litt skrekkslagne, men det roer seg som regel fort, sier Hlinka. - Hva jeg krever av hver enkelt, varierer. Det er ikke så viktig for meg hvilket nivå de befinner seg på, men det som er viktig for meg, er at de jobber og stiller forberedt. Hvis ikke, nytter det ikke, og jeg har kastet ut et par stykker av den grunn.

- Hva ser du først etter hos en ny student? Talent eller disiplin og arbeidsvilje?

-Det varierer fra student til student og avhenger av hva slags miljø studenten kommer fra, hvilke muligheter han eller hun fikk som barn, hvordan studenten har utviklet seg hittil og om han eller hun har hatt gode lærere. I USA og mange asiatiske land begynner konkurransen så tidlig og blir så hard at mange talenter får nervene ødelagt i ung alder og klapper sammen i konsertsituasjonen når det virkelig gjelder. I Norge er musikkundervisningen litt mindre systematisert, men  noen av de beste her i landet kan virkelig bli kjempegode, for de har bevart den vitaliteten og mentale styrken som er nødvendig.

- Hva med deg selv, når du skal koble helt av fra musikken?

- Da går jeg ut her på Askøy og fisker. Og kommer hjem med store fisker.
Jeg møtte en slavisk bombe av en tsjekker som lærte meg at det fantes liv og død i hver eneste note.
Leif Ove Andsnes om Jiri Hlinka
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør